Kort oppsummert

  • Tareskogen i Kongsfjorden på Svalbard står overfor en trussel fra kråkeboller som beiter ned skogen.

  • Klimaendringer har potensialet til å endre og utvide de arktiske tareskogene på grunn av mindre isdekke.

  • Forskere fra Havforskningsinstituttet studerer klimaendringenes påvirkning på tareskog gjennom prosjektet BlueArc.

  • Økningen av kråkeboller i Svalbard kan være en forløper for spredning av ørkenlignende områder i arktiske tareskoger.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av våre journalister.
Les mer om hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens.

– Knapt noe kystsone i verden endrer seg så raskt som den arktiske, sier havforsker Karen Filbee-Dexter i en melding hos Havforskningsinstituttet (HI).

Tidligere i år var havforskerne på feltarbeid på Svalbard. Der dykket de ned i de arktiske tareskogene i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund.

– Det er helt fantastisk å dykke rundt isbreer og eksponerte nes. Disse tareskogene er makeløse. De vokser fra foten av isbreene og helt ut til utenfor fjorden.

I endring

Men økosystemet er i endring.

Tareskogene i Arktis deler mange fellestrekk med tareskogene langs norskekysten – de rommer et rikt artsmangfold, produserer oksygen og lagrer karbon.

Men det er også viktige forskjeller.

Langs kysten av fastlandet dominerer stortare (Laminaria hyperborea). Men i Svalbards tareskoger vokser noen arter som er unike for Arktis.

– Her er også noen vanlige tarearter, men disse ser gjerne annerledes ut og blir eldre enn taren i tempererte områder, sier Filbee-Dexter.

Jokeren er klimaendringer

Langs kysten av fastlandet er klimaendringer en av de største truslene mot frodige tareskoger. Marine hetebølger kan føre til temperaturer som er høyere enn det taren tåler.

Dette er hovedårsaken til at sukkertareskogen i Skagerrak i stor grad er forsvunnet. Heller ikke i Arktis vil tareskogene være upåvirket av klimaendringer.

– De arktiske tareskogene er ventet å endre seg og potensielt utvide sin utbredelse, grunnet mindre isdekke og bedre lysforhold, sier havforskeren.

Data som følger disse endringene er uhyre sjeldne.

Feltarbeidet er en del av «Unge forskertalenter»-prosjektet BlueArc. En del av dette arbeidet er å undersøke hvordan klimaendringene påvirker tareskogen. Havforskerne gransker historiske stasjoner og samler nye prøver av taren.

– Området endrer seg raskt – med smeltende isbreer og varmt atlantisk vann som kommer inn fra de ytre delene av fjorden, sier Karen Filbee-Dexter, som leder BlueArc.

– Allerede nå ser vi endringer.


Havforskerne har vært på feltarbeid både i 2024 og i 2025. I fjor var de i Kongsfjorden i mai, da det var 0 grader i vannet innerst i fjorden. I august i år holdt vannet 5 grader:– Vi dykket under små flak av drivis, sier Karen Filbee-Dexter.
Foto: Emma Brette / Roskilde University i Danmark

Kråkebolle-varsel

To lokasjoner i den ytre delen av Kongsfjorden ser ut til å ha blitt beitemarker:

– Her har det vært en massiv økning i forekomsten av kråkeboller, og de beiter ned tareskogen, sier havforskeren.

I Nord-Norge har kråkeboller allerede skapt ørken av store tareskogområder, men på Svalbard har beiting vært et lite problem – i alle fall til nå.

– Dette kan være et varsel for andre arktiske tareskoger – at den kråkebolleskapte ødemarken kan spre seg nordover.