Sivert Guttorm Bakken funnet død:

Idrettsutøvere har testet masketrening med simulert høyde på 10 000 moh.

PÅ FULL FART TILBAKE: Formen pekte oppover for Sivert Guttorm Bakken under det siste verdenscuprennet i Frankrike før jul. Så skjedde det fatale på treningsleiren i Italia få dager seinere. Det gjør at høydemasken må stoppes inntil årsaken til dødsfallet er avklart. FOTO: Florian Frison/DPPI/Shutterstock

EN hel skiskytterverden sørger over dødsfallet til Sivert Guttorm Bakken. Han var en konkurrent som gjorde et sterkt og godt inntrykk på dette miljøet.

Samtidig begynner utenlandske sportsmedier å fortelle om den økende  bruken av høydemasker i enkelte idretter. I går var nyheten om masken toppoppslaget på italienske Gazetta dello Sport som skrev om hvordan dette teknologiske verktøyet ble brukt under trening.

Omtalen kom med en klar advarsel:

– Dette er fortsatt omstridt og har åpenbart stor risiko for brukeren, skrev Gazetto dello Sport.

Det å oppholde seg eller trene i ekstrem tynnluft gir ulike dokumenterte medisinske utfordringer. Det er den risikoen ledelsen i norsk idrett tilsynelatende er villig til å ta, selv om det fortsatt mangler sikker kunnskap om at dette dødsfallet har noe som helst å gjøre med bruken av høydemaske.

I påvente av disse medisinske svarene har toppidrettssjef Tore Øvrebø ennå ikke stoppet eventuell annen norsk maskebruk. Heller ikke hans overordnete i Norges Idrettsforbund har grepet inn:

Verken idrettspresident Zaineb Al Samarai eller generalsekretær Kjell Bjarne Helland har uttalt seg om de idrettslige konsekvensene av dette tragiske dødsfallet.

Den nølingen overrasker det internasjonale forskermiljøet på høydetrening. Etter det Dagbladet erfarer er flere av disse ekspertene skeptiske til at en norsk toppidrett som lenge har hevdet seg sensasjonelt godt gjennom kjente, åpne treningsmetoder, nå blir knyttet til ekstrem trening i det mange mener er en etisk og medisinsk gråsone.

RETT etter at det ble kjent at Sivert Guttorm Bakken var blitt funnet død på hotellrommet med høydemaske, gikk det ut en oppsiktsvekkende pressemelding fra Norges Skiskytterforbund.

Der ble det understreket at Skiskytterforbundet ikke kjente til «omstendighetene rundt anskaffelse og bruk av denne masken».

Det er en uvitenhet det er vrient å forstå i og med at de unge skiskytternes treningsopplegg med høydemaske etter det Dagbladet erfarer, har vært godt kjent i miljøet. 

DESSUTEN er all bruk av simulert høyde i norsk toppidrett regulert gjennom egne retningslinjer fra Olympiatoppen. Der understrekes det at både utøver og trener «skal rådføre seg med fagpersonell i Olympiatoppen». Og at begrunnelsen for bruk «skal være grundig vurdert ut fra et helhetlig perspektiv».

Sivert Guttorm Bakken var i likhet med et par andre i dette Lillehammer-baserte treningsmiljøet knyttet tett opp mot høydetrenings-forskerne på Universitetet Innlandet. Der er den sentrale personen i denne forskningen også ansatt på deltid hos Olympiatoppen Innlandet.

På den bakgrunn er det grunn til å tro at store deler av disse forsøkene på å finne de mest effektive treningsformene, har vært felles kunnskap blant trenerne og lederne i landslagsmiljøet i skiskyting.

LAVAZE, ITALIA: Dagbladets reporter er på plass utenfor hotellet der skiskytter Sivert Guttorm Bakken (27) ble funnet død på lille julaften. Reporter: Sondre Nodland

NETTOPP derfor er det overraskende at en norsk toppidrett som lever av tilliten hos storsamfunnet, i en krisesituasjon ikke vil fortelle om hvordan denne treningen er blitt drevet.

Da toppidrettssjef Tore Øvrebø forleden nektet å svare på spørsmål om denne driften, brøt han tilsynelatende med sine egne retningslinjer.

For der blir det understreket at «utøver og trener åpent skal kommunisere om bruk av simulert høyde».

Poenget for denne i utgangspunktet strengt regulerte bruken av ulike kunstige verktøy for høydetrening, er altså å unngå ødeleggende hemmelighold.

NÅ ligger disse reglene som et åpent dokument på Olympiatoppens nettsider. Der er bare ment som veiledning for de aller beste i norsk toppidrett:

Olympiatoppen fraråder all bruk med mindre du skal til EM, VM eller OL.

Heller ikke på dette nivå mangler det advarsler. Her fortelles det om vanskene ved de ulike teknologiske verktøyene. Om en såkalt «Hood» rundt sengeputa som kan oppleves klaustrofobisk, om høydetelt som kan bli ubehagelig varme og om masker som har «unøyaktig kontroll av høyde».

Og alt dette ubehaget for en tvilsom effekt.

FOR Olympiatoppen selv anbefaler ikke norske utøvere å benytte seg av utstyr for å simulere høyde på egenhånd. 

Dette fordi det ifølge Olympiatoppen mangler bredt nok vitenskapelig grunnlag for at denne treningsformen har en positiv innvirkning på prestasjonen.

Hvordan Olympiatoppen likevel er blitt så tilsynelatende tett knyttet til denne maskebruken, mangler det foreløpig forklaring på.

MEN det mangler ikke på vanvittige historier om hvordan enkelte utøvere tester høydetrening.

Året før norsk idrett valgte å skrote forbudet mot manipulert høydetrening, snakket den rutinerte belgiske sykkelstjernen Victor Campenaerts åpent om sin nye treningshverdag med høydemaske:

– Hver ettermiddag tar jeg på masken en times tid for å trene med mindre oksygen, sa han til avisa Het Laatse Nieuws, og fortalte om såkalt «intermitterende hypoksisk trening»:

– Det er en boost på ekstrem lav oksygenkonsentrasjon som gir kroppen din et intensiv til å produsere ekstra røde blodceller, forklarte han.

TAR SJANSER: Den belgiske sykkelstjernen Victor Campenaerts har gjennomført daglige økter med høydemaske på 10 000 moh. Verdens høyeste fjell Mount Everest ligger på 8848 moh, og krever stadig livet til klatrere som ikke tåler den tynne lufta. FOTO: Kurt Desplenter/ AFP

FRA før var det kjent at Campenaerts mente å få god effekt av høydetelt innstilt på 4700 moh.

Da følte han seg «som å sykle på EPO»; altså det samme som å bruke denne medisinen mot blodmangel som fra slutten på 1980-tallet ble et prestasjonsfremmende middel som ødela internasjonal eliteidrett i tiår.

I de periodene Campenaerts sov i høydeteltet klarte han bare å sykle effektivt 8 mil i uka fordi kroppen var i ubalanse. Da han utvidet med en times daglig maskebruk i ekstrem høyde på simulert 10 000 moh (altså drøyt 1000 meter høyere enn Mount Everest), ble bivirkningene dramatiske:

– Jeg klarer bare å ligge på senga.  Det er kjedelig. Men da jeg begynte å fingre med mobilen, klarte jeg ikke å konsentrere meg. Hvert ord jeg skrev ble feil, fortalte Victor Campenaerts til avisa.

DENNE belgieren eksperimenterer fortsatt med ulike former for høydetrening, men nå snakker han mest om lenge opphold i normal tynnluft i fjellene. 

Det er den treningsformen de fleste av de norske OL-stjernene driver med. Slik trening er til å forstå også utenfor toppidrettsmiljøet, og det gjør de ofte uansett ekstreme treningshverdagene lysere og gladere.

Det er en slik åpen, mer gjenkjennelig norsk eliteidrett som topplederne i idrettsbevegelsen må beskytte.

Da er det klokt å stoppe bruk av høydemasker i påvente av mer kunnskap om årsakene til denne tragedien i norsk idrett.