YTRE ENEBAKK (Dagbladet): – Selv om det var en brutal opplevelse, har jeg lært mye. Det har betydd mye for meg å få så god kontakt med barna hennes, og all takknemligheten de har vist, sier Bernt Sveen.

65-åringen serverer kaffe og kringle til Dagbladet, drøye fem måneder etter at han, sammen med en kvinnelig sykepleier, gjorde livreddende førstehjelp etter den massive bussbrannen på Enebakkveien 5. juli 2025.

Han tar oss gjennom hendelsene som har brent seg fast i minnet hans den dagen.

I full fyr

Sveen var på vei hjem fra et motorsykkelløp i Sverige denne dagen. Han passerte først bussen på et busstopp, før han stanset bilen i veiskulderen, ble passert, og tok den igjen.

– Jeg ante fred og ingen fare, og hørte på musikk i bilen. Så så jeg røyksøyla som begynte å vokse, forklarer han.

I det han kjørte rundt svingen, så han bussen. Først røyken, og så flammene inni bussen.

– Jeg ga gass, kjørte forbi bussen og vrengte bilen på tvers av veien for å sperre. Deretter løp jeg ut, beskriver han.

GIKK FORT: Bussen var overtent i løpet av et øyeblikk, har Sveen og andre vitner beskrevet. 13 minutter etter første nødsamtale, var første brannpatrulje på plass på stedet. Foto: Vilde Polle Nøtnes / Dagbladet

I løpet av et øyeblikk sto bussen i full fyr. Så utfoldte kaoset seg. En mannlig passasjer sto oppreist, kraftig forbrent, og skrek. 

En hardt skadd kvinne lå utenfor bussen.

– Alt gikk på autopilot. Jeg tenkte ikke så mye. Jeg var bare opptatt av å komme meg i gang, forklarer han.

Hørte flere eksplosjoner

Mens han ga førstehjelp til kvinnen på stedet, halvannen meter fra bussen, hørte han flere eksplosjoner fra den brennende bussen.

– Jeg brydde meg ikke så mye om dem. Jeg visste at det ikke var dekkene som hadde eksplodert, og at det skulle mye til før dieseltanken tok fyr, forklarer han.

En kvinne som var til stede, en sykepleier, kom til og bidro. Sammen tok de to kontroll på skadestedet, fordelte arbeidsoppgaver mellom seg, forklarer Sveen.

– Jeg har tenkt mye på det i etterkant, hvorfor ikke flere kom til og hjalp. Jeg så folk som sto og så på. De må nok ha trodd at vi hadde kontroll på situasjonen. Det hadde vi jo ikke. Jeg så flere som filmet. Det veltet et raseri opp i meg der og da. Det har blitt forsterket i etterkant.

Bussbrannen på Enebakkveien

Ved 18-tida lørdag 5. juli startet brannen ombord på 550-bussen mot Enebakk kirke, like før kommunegrensa mellom Nordre Follo og Enebakk.

Brannen startet som følge av at en 15 år gammel gutt tente på bensin han hadde med seg ombord.

Forsvareren hans har forklart at det hele var et uhell. 15-åringen er tiltalt for uaktsom grov framkallelse av fare for allmennheten.

75 år gamle Fazia Begum døde på sykehus av skadene etter brannen. To andre fikk alvorlige brannskader. Flere andre passasjerer fikk lettere skader.

Den tiltalte tenåringen satt varetektsfengslet fram til han ble løslatt 8. desember. Saken er berammet i Follo og Nordre Østfold tingrett fra 21. januar.

Vis mer
Vis mindre

Brannvesenet var første nødetat på stedet, og var framme 13 minutter etter første innringing.

Sveen forklarer at bare døra framme på bussen var åpen. Brannvesenet har i en rapport i etterkant, omtalt av TV 2, beskrevet at det oppsto trengsel om bord på bussen. 

Det var i starten ukjent om alle passasjerene hadde kommet seg ut, har både Sveen og brannvesenet beskrevet. Det viste det seg at de hadde.

Møtte familien

Kvinnen han forsøkte å redde var Fazia Begum. 75-åringen omkom på sykehus natt til mandag 7. juli.

– Jeg tenkte mye på henne de første dagene. Da beskjeden kom om at hun var død, raste verden sammen, forteller Sveen.

OMKOM: 75 år gamle Fazia Begum omkom av skadene etter bussbrannen på Enebakkveien. Foto: Privat

I etterkant kom Sveen i kontakt med familien til Fazia. Først dattera, som han via jungeltelegrafen fikk høre at ville møte ham, og seinere de andre barna.

Det første møtet varte i tre timer.

– Jeg fikk …

Han blir stille et øyeblikk. Ordene kommer ikke gratis. 

– Jeg fikk for første gang vite hvem hun var. Hva hun hadde betydd for barna sine, og hvilken fantastisk dame hun hadde vært. Det ga sterke inntrykk, og det var vel starten på helbredingen for min del, sier han.

STERKT: Bernt Sveen forteller stødig og rolig om hendelsene han havnet opp i 5. juli. Men han er tydelig berørt når han beskriver møtet og båndet han har dannet med Fazia Begums etterlatte familie. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Jeg fikk vite at hun engasjerte seg for barn, ungdom, ensomme eldre, og ikke minst familien sin, sier Sveen.

Fazia Begum var aktiv i Røde Kors, Frelsesarmeen og moskeen lokalt. 

– Vår mor viet livet sitt til å hjelpe andre mennesker. Hun var et varmt, omsorgsfullt og dypt engasjert menneske – alltid til stede for dem rundt seg, både i familien og i samfunnet, beskrev familien i en uttalelse til pressen da dødsfallet ble kjent. 

– Hennes raushet og medmenneskelighet har satt spor i utallige liv.

TOK FARVEL: Begravelsesseremonien til Fazia Begum ble avholdt i Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat moskeen i Oslo 11. juli. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Sterke inntrykk

Bernt Sveen er en høy og kraftig mann, som har vært ute en vinternatt selv. Myndig oppsyn, tatoveringer på forarmen, og en røst som bærer når den må.

Fysisk kom han uskadd fra brannen, med unntak av noen mindre skader på hendene etter at han brukte dem til brannslukking. 

Inntrykkene etter brannen har imidlertid vært sterke. Sveen forteller at han har bearbeidet i samtaler med kona, en liten kameratkrets, i skuret og på banen med motorsyklene sine, og i skauen med to livlige pomeranian-hunder.

Sveen har brukt mye tid på å gruble etter brannen. Over hendelsesforløpet under brannen, hvorfor han handlet som han gjorde.

– Det eneste jeg kan si, er at jeg er veldig glad for at jeg gjorde det jeg gjorde. 

STOR MANN, SMÅ HUNDER: Her, på den gamle husmannsplassen i skogen i Ytre Enebakk, har Sveen bearbeidet inntrykkene etter brannen. Det har han gjort i samtale med kona, en liten, men nær kameratkrets, og i skogen de to pomeranian-hundene My og Aisha. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Ikke første møte

Bernt Sveen har selv hatt flere brutale møter med døden før bussbrannen. Det tror han kan ha spilt inn på hvordan han forholdt seg den dagen.

– Jeg har funnet mora mi død, og søstera mi, av overdose. Jeg hadde en samboer som tok sitt eget liv, som jeg ga livreddende førstehjelp. Jeg har også vært til stede under motorsykkelulykker, både i Norge og Thailand, forklarer han.

– Jeg har tenkt etter brannen at måten jeg reagerte på, kanskje har sammenheng med det jeg har opplevd selv.

En 15 år gammel gutt er tiltalt for uaktsom grov framkallelse av fare for allmennheten etter brannen. 

Han har gjennom sin forsvarer Ole-Kristian Ringens uttalt at det hele var et uhell.

I etterkant av hendelsen har 15-åringen og hans familie mottatt hets på nett, til den grad at politiet har måttet gå ut og be folk om å slutte.

– Politiet vil på sterkeste oppfordre til å avstå fra dette, uttalte de i en pressemelding uka etter.

Ut mot hets

Sveen tar også et knallhardt oppgjør med hetsen den siktede 15-åringen og hans familie har mottatt i sosiale medier i etterkant av episoden. 

– Jeg har reagert voldsomt på hvordan voksne folk kan sette seg ned å skrive om en gutt på 15 år. Han er et barn. Han har hatt store problemer med kriminalitet og rus lenge, sier Sveen.

VÆRT UTE EN VINTERNATT: Bernt Sveen har hatt et tøft liv, og vokste opp under harde forhold. Det tror han kan ha hatt en innvirkning på hvordan han agerte den dagen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Selv har også Sveen vokst opp under tøffe omstendigheter. Han havnet som tenåring selv utpå med rus, og var inne og ute av fengsel for narkotikaforhold fra han var 21, til han var 30 år.

Sveen fikk hjelp av Tyrilistiftelsen da han slapp ut av fengsel, og var i ettertid med på å grunnlegge rehabiliteringstilbudet Stifinneren i 1992.

– Hvordan voksne folk kan spy ut så mye ondskap, forstår jeg ikke. Jeg har ingen negative tanker om gutten, eller sinne rettet mot ham. Jeg skulle gjerne ha møtt ham, fått pratet med ham, og sett om det var noe jeg kunne hjulpet ham med, sier Sveen.

Hardere samfunn

Han har grublet mye over det han beskriver som en hardning av samfunnet i etterkant av hendelsen.

– Samfunnet er veldig polarisert i dag. Det er ikke alle familier som får den beste oppfølgingen. Utviklingen vi ser med ungdomskriminalitet, tror jeg handler om mangel på kjærlighet og tilhørighet. Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp på 70-tallet. Da var vi fri i forhold til de som er unge i dag.

Han setter dette i sammenheng både med hetsen gutten og hans familie har fått, guttens skjebne, og det faktum at folk ifølge Bernts beretning tok stilling for å se på, framfor å hjelpe, da det brant.

– Jeg synes vi har blitt mye mer kyniske. Måten vi behandler hverandre på har endret seg, sier Sveen.

– Vi har mye å gå på når det gjelder å være rause mot hverandre. Prøve å forstå hvor ting begynner, og hvordan det utvikler seg den veien det gjør, sier Sveen.

 – Tar bilder og filmer

Sveen reagerer på at ikke flere kom til, og det han beskriver som flere som hadde mobilene framme, som enten filmet, kikket eller tok bilder, i stedet for å hjelpe til. 

– Jeg måtte jage flere av dem fysisk bort, sier Sveen frustrert.

Marius Hansen er utrykningsleder i Follo brannvesen IKS, og var sammen med to kollegaer først på stedet blant nødetatene, 13 minutter etter første nødsamtale.

Han opplyser at en av dem som filmet på stedet, sendte direkte til AMK-sentralen og samarbeidet med nødetatene. Selv husker han ikke andre tilfeller av filming fra denne hendelsen.

– Men vi så nok ikke mye på publikum, legger han til.

Samtidig påpeker han at ulykkesfilming og fotografering er langt fra ukjent for brannvesenet i slike situasjoner.

– Om det ikke er film, er det foto. Ved trafikkulykker med mange forbipasserende er det mange som tar bilder og filmer. Det er ikke ønskelig, men det er vanskelig for oss å gjøre noe med der og da, sier han.

– Plikter å hjelpe

Samtidig er det også mange som hjelper til, slik Sveen og sykepleieren gjorde.

– Vi opplever mange sivilister som hjelper til. Det er ofte de som filmer og holder seg passive som omtales, men det er mange som vil hjelpe til, og som gjør det, sier han.

– Man har en plikt til å hjelpe, men ikke alle klarer det.

Marius Hansen

Marius Hansen
Marius
Hansen

Brannmester i Follo brannvesen IKS, og del av første patrulje på stedet under bussbrannen

Dagbladet har spurt Hansen hva man skal gjøre når man er første på plass ved et skadested.

– Førsteinnsats for sivilister er å lage et trygt skadested. Hvis ikke er det stor sannsynlighet for at nye skader oppstår. Det innebærer å sette opp varseltrekant, og gjerne sette bilen på tvers for å sperre veien. Fram til nødetatene kommer er det ikke farlig at veien er stengt, forklarer han.

Deretter skal man ringe 110, 112 eller 113.

– Da får man også støtte på telefonen, og hjelp rundt hva man skal gjøre. AMK-sentralen er utrolig flinke til å geleide folk med tanke på helseoppdrag, hva man skal gjøre og ikke, forklarer han.

RING NØDETATENE: Er du første person på et skadested, ber brannmester Marius Hansen deg om å først sikre skadestedet, og deretter ringe til en blålysetat. Foto: Hans O. Torgersen / NTB

Når nødetatene kommer, er neste steg å informere dem.

– Da er du den som har mest informasjon, sier han.

– Er det noe man absolutt ikke må gjøre?

– Ved akutt sykdom, eller skade, er det verste man kan gjøre å ikke gjøre noe. Ring nødetatene så får man god veiledning, og mulighet til å gjøre en forskjell.

– Blir utrustet

I 2020 ble landets første tilbud for oppfølging av personer som har vært til stede eller bidratt med førstehjelp ved alvorlige akutte hendelser opprettet, under kompetansesenteret Rakos ved Stavanger universitetssykehus.

Prosjektleder for tilbudet, Anna Moe Øvstebø, som også skriver doktorgrad om oppfølging av førstehjelpere ved Senter for Krisepsykologi ved UiB, sier det er flere faktorer som påvirker hvem som griper inn i en krisesituasjon.

– Særlig når det er en større gruppe, er det større sjanse for at noen ikke gjør noe. Er man alene eller sammen med få andre er det større sjans for at man gjør noe. Heldigvis er det også som oftest noen som faktisk klarer å handle dersom det er mange til stede, sier Øvstebø.

Anna Moe Øvstebø

Anna Moe Øvstebø
Anna Moe
Øvstebø

Prosjektleder for oppfølgingstilbudet ved SUS, og doktorgradsstipendiat ved UiB

Hun forklarer at noen opplever en sterk aktivering i slike situasjoner og føler seg rustet til å hjelpe, mens andre kan fryse til.

Øvstebøs erfaring er at mange av dem som faktisk bidrar, ofte er forberedt.

Hun forteller at det krever mindre hjernekapasitet å handle når man har øvd, for eksempel ved å ha tatt et førstehjelpskurs. Personlighet kan også spille inn. Ifølge Øvstebø håndterer personer med god selvtillit ofte situasjonen bedre, både der og da og i etterkant.

Bystander-effekten

Det kan være flere årsaker til at enkelte velger å ikke gripe inn i en slik situasjon, forklarer doktorgradsstipendiat Anna Moe Øvstebø.

Samtidig kan bystander-effekten gjøre at folk lar være å gripe inn når mange er til stede, fordi ansvaret oppleves som delt, og man tenker at andre tar tak.

Flere som hjelper til i slike situasjoner, kan også oppleve ettervirkninger i etterkant, forteller Øvstebø. Det kan handle om sterke inntrykk, konsentrasjonsvansker, at man lett skvetter av høye lyder og frykt for at nye alvorlige ting skal skje.

– Enkelte unngår ting som minner om hendelsen, som stedet der det skjedde eller klærne man hadde på, sier hun.

Øvstebø understreker at mange av reaksjonene er normale, og at de for mange går over etter de første ukene.

– Det er ikke alle som trenger hjelp, og vi skal ikke tvinge det på folk. Men for mange vil det oppleves som verdifullt å kunne snakke med noen, sier hun.

Trenger du noen å snakke med?

Oppfølgingstilbud til førstehjelpere i regi av Stavanger universitetssykehus gjelder for hele landet. 

Alle som har vært til stede under en alvorlig hendelse, som en ulykke, et selvmord, eller et selvmordsforsøk, også de som ikke har gitt førstehjelp, kan kontakte dem. 

De kan nås på telefon 02415.

Vis mer
Vis mindre

I retten i januar

Dagbladet har vært i kontakt med Hilde Lenz, bistandsadvokat for den ene skadde fornærmede.

Hun ønsker ikke å kommentere saken

Det gjør heller ikke Ole-Kristian Ringnes, forsvarer for den tiltalte tenåringsgutten.

Fazia Begums etterlatte er orientert om denne saken via sin bistandsadvokat Anne Marie Sundby.

Saken skal opp i retten 21. januar.