Romjulstradisjonen fortsetter år etter år i Kong Øysteins hall, der fotballen ruller og konkurranseinstinktet er på topp. Dugnadsånden blomstrer selv på andre juledag.

Julen er familietid, men også en tid for tradisjoner, og når en av hovedingrediensene er fotball, vekkes konkurranseinstinktet til liv. For godt over tjue år siden startet KIL en romjulsturnering, den gangen hallen ble bygd. En gammel tradisjon, som ikke er mindre populær i dag. Andre juledag møttes 16 lag til 34 kamper, der det ene lagnavnet er mer kreativt enn det andre.

– Vi har selvfølgelig ambisjoner om å vinne, selv om vi vet at de det er sterke lag med. Dette er tradisjon, og det er gøy å møte folk som er hjemme på juleferie, forteller Linnea Hansen som er med på laget Mini Girls for tredje gang.

Med landslagsspiller Mima Monga Elvestad på laget, fleiper lagvenninnene med at forventningene er skyhøye til at det skal puttes mål under den lokale begivenheten.

– Dette er bare gøy, smiler Mima.

Kommet for å bli

Allerede før klokken elleve denne formiddagen er hallen fullsatt både av spillere og publikum. Sekretariatet har plassert seg strategisk bak målmaskene, for når spillerne møtes til kamp andre juledag, kan det gå hardt for seg.

– For over tjue år siden startet Jarle Jensen, Martin Rørtveit, Odd Eigil og Marius Jusnes, og meg selv, det som den gangen het Draugen Romjulsturnering, forteller Tommy Jensen Andersen i sekretariatet.

Siden den gang har rollen som primus motor sirkulert.

– Folk er gira på at turneringa skal fortsette, og vi kunne ikke la en så fin tradisjon bare forsvinne, sier Sander Lied Edvardsen som siden 2016 har hatt hovedansvaret for turneringen på vegne av A-laget til KIL.

For omtrent 15 år siden ble det opprettet en romjulsblogg, der oppdiktede satiriske nyheter florerte om de ulike lagene.

– Nå ser vi at flere lag har opprettet egne instagramkontoer og hauser opp stemningen mellom lagene før selve turneringsdagen, sier Edvardsen og synes det er gøy med oppgiringen og at lagene stadig signerer nye spillere. Mange nye spillere kommer også til hvert år, men tidene har virkelig forandret seg.

– Det har gått over fra å signere spillere på Prestengbrygga første juledag på kvelden, der signeringen foregikk på servietter, til at det nå foregår på sosiale media, kommer det fra Tommy Jensen Andersen som holder styr på målstatistikken.

Arrangementet er en dugnad, og selv om turneringen kommer midt mellom julemåletidene, er dugnadsgjengen på plass både på dommersiden og i kafeen.

Kreativt

De 34 lagene har vært kreative på navnefronten, men draktene til FC Mamas Boys skilte seg ut.

– Vi heter Mamas Boys, noe som ble en artig hyllest til mødrene våre med navnet til den enkelte på ryggen, og ikke minst litt smisk med teksten “Forever young” på forsiden, sier Sofus Rist Rokkan.

Hallen fylles og tømmes etter som dagen går, mens lagene kjemper seg mot sluttspillet. Ja, for det koster for mange som kanskje ikke har hatt den optimale oppladningen kvelden før. Om det var oppladningen eller konkurranseinstinktet som gjorde at enkelte så rødt i løpet av dagen, skal være usagt.

Vinnere

Mini Girls og Mind The Gap møttes i finalen for damer, der sistnevnte vant tilbake vandrepokalen fra 2018.

– Vi er et lag med flere mødre og døtre, men nå har noen lagt opp og noen er på ferie. Derfor var vi litt blanda drops i år, forteller Stine Bendiksen.

Laget CCC kom seg til herrefinalen etter å ha vunnet straffekonkurranse i semifinalen, men måtte gi tapt for Gimsøy Elite som vant turneringen for fjerde gang.

– Dette har blitt rutine, og vi kommer tilbake til neste år. Nå har vi fire seiere, men det er et litt kjedelig tall å gi seg på, sier Sigfred Fagerlid fornøyd som regner med de finner på noen sprell til neste år også.