– Hun var ikke den typiske barnestjerna, egentlig, sier Unn
Merete Jæger (54), om datteren Henriette Jæger (22) som nettopp spurtet forbi
oss i en hastighet de fleste bare kan drømme om.

– Det var da hun ble sånn 14-15 år at vi så at det var noe
ekstra der, sier Unn Merete, som er trener for datteren sin.

Henriette Jæger

Henriette holdt på med mangekamp tidligere, men har gått over til å bli sprinter. Hun løp finalen på 400 meter i OL i 2024, og vant kongepokalen under NM i friidrett i 2023. I år ble hun nordisk mester på 400 meter innendørs, U23-europamester på 400 meter utendørs – og første norske kvinner som vant en øvelse i Diamond League. Hun er dermed en av Europas fremste sprintere, og en av Norges største friidrettsstjerner.

Vis mer
Vis mindre

SPRINETER: Henriette Jæger er en av Norges største friidrettsstjerner. Foto: Ida Bergersen

KK befinner seg i Østfoldhallen i Fredrikstad, hvor
Henriette nettopp er ferdig med sprinttrening. Hun skal hvile litt, før
spensttreningen starter.

Henriette trener sammen med tre andre friidrettsutøvere. En av dem
har med seg en liten baby, og brått glir Unn Meretes trenerrolle over til
barnevakt, der hun går rundt og bærer på den lille mens mammaen trener.

 «Det er jo greit å
øve seg litt» ler hun.

AKTIV: Henriette som liten. Foto: Privat

Idrettsbakgrunn

Unn Merete har selv friidrettsbakgrunn, med åtte NM-gull (15 NM-medaljer) i slegge, spyd og lengde. 

I 2024 sluttet hun i sin vanlige jobb
for å være trener for datteren.

– Jeg har jo vært med hele veien. Men i starten delte jeg på
det med mannen min.

Nå er trenerjobben Unn Meretes fulle fokus. Hvilket
innebærer at hun må stå over mye, for jobben krever sitt. Likevel mener hun at
det gir mer enn det tar.

– Du får opplevelser du ikke kan kjøpe for penger. Andre
drar kanskje til syden, mens jeg får være med på VM og OL. Jeg ville aldri ha
byttet bort det. Jeg elsker livet på friidrettsbanen.

OL: Mor og datter under OL. Foto: Privat

En av de andre utøverne spurter forbi, men det blir bråstopp.
Hun hinker på ett bein og holder hånden rundt baksiden av låret. Unn Merete
spretter opp fra benken og løper bort for å hjelpe til. Krampe eller strekk,
konkluderer de med. Sprintere er veldig utsatt for slike skader i den ekstremt
eksplosive idretten.

«Pappatreneren»

Henriette og Unn Merete har medvirket i «Pappatreneren», en
sportsdokumentar som kommer på TV 2 andre juledag. Henriette synes det er
veldig fint at det blir mer fokus på kvinner i idretten.

– Det er jo oftest menn som er trenere, så jeg synes det er
veldig bra det settes fokus på kvinnelige trenere. Det er fint å få frem at det
går an å være kvinne og være blant verdens beste trenere, sier hun.

Om «Pappatreneren»

En tankevekkende serie som retter søkelyset mot den komplekse dynamikken mellom foreldre og landets rundt 650.000 barn og unge i organisert idrett. Hvor går grensen for å pushe barna til fysisk aktivitet? 

Saken rundt Gjert Ingebrigtsen som endte i retten, har satt søkelys på dynamikken mellom foreldre og barn i organisert idrett. I en tid der skjerm og inaktivitet mer enn noen gang preger ungdommenes liv, sies det at foreldretrenerne er viktigere enn noen gang.

Vis mer
Vis mindre

Henriette forteller at hun trener mellom 22-25 timer i uken.
Det er i snitt over tre timer per dag. Denne dagen har hun en lang økt, noe som
betyr at hun er i hallen i fem-seks timer.

– Sprinttrening er veldig gøy. Og på lørdager er det
bakkeløp, det elsker jeg. Nå må du tro at jeg er helt gal, sier hun, og ler
godt.

– Man må jo være litt skrudd i pappen om man skal holde på
med det her.

Foto: Privat

Fordel

Henriette tror det er en fordel at hun har en kvinnelig
trener, fremfor en mann.

– Jeg har aldri hatt en mannlig trener, så jeg kan ikke si
noe sikkert, men jeg har et inntrykk av at kvinner har et litt annet tankesett.
Kvinner har kanskje mer forståelse, og kan lettere sette seg inn i hvordan
andre kvinner tenker. Mamma har jo vært igjennom de samme fasene som meg selv,
så hun vet godt hva jeg går igjennom.

22-åringen er full av lovord om moren i trenerrollen, og som
medmenneske.

– Hun er veldig dyktig og kunnskapsrik. Forståelsesfull og
superengasjert, alltid ute etter å utvikle seg. Det gjør at jeg utvikler meg og
blir bedre.

Foto: Ida Bergersen

Stor overvekt av menn

Det er få kvinnelige trenere. Unn Merete forteller at de var
tre kvinnelige trenere under OL – mens det var 53 menn.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror det er fordi jobben krever mye reising, og det er
ugunstige arbeidstider med mye jobbing på kveld og helg, i tillegg til dårlige
treningskontrakter. Da jeg ble ansatt som trener i friidrettsforbundet, sa jeg
klart ifra at jeg skal ha kontrakt, forklarer Unn Merete.

Hun mener at det også handler om at samfunnet har en slags
forventning om at kvinner skal være mer hjemme. Det har hun selv fått en del
kommentarer på, dersom hun skal reise bort noen uker på grunn av jobb. «Åh,
skal du være så lenge borte?» er det flere som spør.

– Jeg tror ikke en mann i sin jobb hadde fått det samme
spørsmålet. Det henger fortsatt igjen en del fordommer i samfunnet.

Dette har vært det mest hektiske året for Unn Merete og
Henriette så langt. Unn Merete tror de har hatt cirka 150 reisedøgn.

– Jeg tror det at man er så mye borte, gjør at mange kvinner
kvier seg for en slik type jobb.

Foto: Ida Bergersen

Vanskelig periode

Åpenbart har Unn Merete og Henriette funnet en god måte å
samarbeide på, men Henriette understreker at det ikke alltid er like lett.

– Stort sett er det veldig koselig, og vi har det veldig bra
sammen. Men det har jo noen negative sider også. Man går litt lei av hverandre.
Da er det viktig å kunne trekke seg litt tilbake og ha egentid. Det føler jeg
at vi er gode på. Vi kjenner hverandres grenser.

Om det er en periode de har vært veldig mye sammen, pleier
Unn Merete å dra på hytta. Og så bor de ikke under samme tak lenger, så det
blir noen naturlige pauser.

Det var vanskeligere da Henriette var tenåring. En fase hvor
de fleste trenger å løsrive seg litt fra foreldrene. Det går ikke når moren din
er treneren din.

– Det var kanskje ikke mamma jeg ville henge mest med da jeg
var tenåring. Det som er vanskelig for henne, er at hun står mellom to roller:
Å være mor, og å være trener. Og de rollene kan være veldig motstridende, sier
hun.

MEDALJE: Henriette 14 år gammel, etter å ha fått en av sine første medaljer. Foto: Privat

Trenerrollen vil at alt skal være optimalt. Fokus på søvn,
mat, trening og rutiner. Mens mammaen vil at Henriette skal tilbringe tid med
venner og kjæreste, og ikke gå glipp av et sosialt liv.

– Akkurat det har skapt konflikter.

– Har du vært redd trener-rollen skal ødelegge relasjonen
deres?

– Det finnes dessverre eksempler på det i idretten, men jeg
har nok aldri vært redd for det. Jeg føler at vi har det meste under kontroll,
og dersom det skulle bikke over til noe negativt, tror jeg en av oss hadde
kastet inn håndkleet før det eskalerte, mener Henriette.

Hun smiler.

– Såpass godt kjenner jeg vår relasjon.

To ulike svar

Noe av det vanskeligste er å balansere rollene. Dersom
Henriette spør Unn Merete om noe, vil hun som regel få to ulike svar – ett fra
treneren, og ett fra mamma.

– Hvem hører du på oftest?

– Som regel mamma, for da får jeg de svarene jeg vil ha,
smiler hun.

Men selv om det kan være fristende å være med på sosiale
begivenheter, er Henriette fullt klar over hvordan hun må prioritere tiden sin.

– Som idrettsutøver må man ta tøffe valg. Det hender jeg får
dårlig samvittighet. Noen ganger må jeg si nei til bursdager på grunn av
smittefare. Du ser meg aldri på byen, for å si det sånn, ler hun.

– Det får jeg ta igjen når jeg legger opp.

Foto: Ida Bergersen

Var bekymret

Unn Merete både ler og uffer seg når hun tenker tilbake på
ungdomsperioden til datteren.

– Da hun var i den fasen hvor man trenger å løsrive seg litt,
var jeg litt bekymret for om trenerrollen skulle gå utover vår relasjon. Det
har vært vanskelig for meg å skille mellom å være mamma og trener. Vi har hatt
våre diskusjoner, og det har vært krangling og tårer på oss begge.

Hun mener at det ikke er mor-datter-relasjonen som er
problemet – det er at de er så mye sammen. Noen ganger dras treningen inn i
hjemmet, og noen ganger dras hjemmet inn i treningen.

– Som trener skal du komme med råd og tilbakemeldinger på
treningen, men også livsstilen. Det er ikke morsomt å fortelle din 19 år gamle
datter at du ikke synes hun skal dra i venninnens bursdag, på grunn av et
mesterskap uken etter. Som mamma vil du ikke det, men som trener gjør du det.

Dette har blitt enklere med årene, da Henriette vet godt
selv hvilke valg hun bør ta, forteller Unn Merete.

– Det er mange ganger jeg har kjent på at jeg kanskje har
vært fort streng. Men Henriette er også god på å si ifra, så det går begge
veier. Vi er voldsomt ærlige med hverandre.

En rekke hekker blir satt opp, og Henriette spretter over
dem som om det ikke koster henne en kalori. 

Foto: Ida Bergersen

Seks runder, kommanderer Unn
Merete. Hun følger nøye med på hoppene, før hun henvender seg til meg:

– Jeg kan holde kameraet ditt, så kan du prøve? sier hun, og
jeg vet oppriktig ikke om det er spøk eller alvor, men ydmykelsen av å ikke
klare å hoppe over ett eneste hinder, utsetter jeg meg ikke for.

Unn Merete ler litt, og spør Henriette om hun vil sette opp
høyden på hekkene enda et lite hakk, før siste runde.

Påvirker familien

De er en familie på fire. Henriette har en storesøster,
Karoline. Gjennom mange år har det vært veldig mye Unn Merete og Henriette.
Hvordan påvirker det familiedynamikken?

– Jeg kjenner på at jeg har hatt mye mindre tid med pappa,
noe jeg synes er litt trist. Det har nok også vært litt vanskelig for søsteren
min til tider, sier Henriette, før Unn Merete svarer:

– Det blir jo mye Henriette og meg. Vi er mye ute og reiser.
Heldigvis har jeg en veldig tålmodig mann. Han er ofte… kan man si
gressenkemann? ler Unn Merete.

Karoline holdt på med fotball og friidrett, før hun valgte
en annen retning. Nå jobber hun som politi.

– Jeg har litt kronisk dårlig samvittighet fordi jeg bruker
veldig mye tid på Henriette, og ikke har fått så mye tid med Karoline. Det ble
litt bedre etter at det ble jobben min, men før det brukte jeg også mye tid på
Henriette. Det blir skjevfordelt. Men det er viktig å understreke at begge
hadde muligheten til å satse.

At halve familien er mye borte, blir jo synlig. Det har
hendt flere ganger at Unn Merete og Henriette har vært bortreist i julen.

– Jul og tradisjoner har ingen betydning lenger, for det er
fortsatt jobb. Jeg må trene hver dag. I år er julaften på en onsdag, og da må
jeg fortsatt ha tre-fire timer trening på dagen, ler Henriette.

Unn Merete og Henriette reiser til Sør-Afrika andre juledag,
og blir borte i fire uker.

– Det er ikke et A4-liv. Man ofrer mye privat og sosialt
liv, fordi det ikke er tid til så mye annet. Det er stort sett kun noen
søndager man har fri. Men det er en periode i livet, og jeg føler meg
privilegert som får lov til å være med på dette, sier Unn Merete.

OL: Unn Merete og Henriette etter at hun kvalifiserte seg til OL-finalen i 2024. Foto: Privat

Kan gå galt

Det er ikke alltid trener- og forelderrollen går så bra i
lengden, noe det finnes flere eksempler på. Ikke minst Ingebrigtsen-saken, som
sjokkerte idretts-Norge.

– Den saken synes jeg bare er trist. Det er tap-tap for
begge parter, og jeg vil ikke uttale meg om hva jeg synes er rett eller galt.
Men det er først og fremst trist for familien, men også for norsk friidrett,
som har blitt veldig preget av saken, sier Unn Merete, og tilføyer:

– Fokuset på denne saken har kanskje ført til at andre ting
innenfor friidrett har havnet litt i skyggen.

Møttes i idretten

Å få tid til en kjæreste, kan også være utfordrende.
Heldigvis er også kjæresten til Henriette idrettsutøver, og holder på med samme
idrett. De møttes på friidrettsbanen, gjennom landslaget, for over fire år
siden.

– Han har en unik forståelse for det jeg holder på med, og
at jeg er så mye borte. Det tror jeg er alfa omega for forholdet vårt. Heldigvis
drar vi på mange av turene sammen når vi skal på treningsleir.

Paret har litt andre prioriteringer enn folk flest.

– Vi begge liker restitusjon, så det vi diskuterer hjemme er
hvem som skal vaske klær og ta oppvasken, for begge vil ligge på sofaen og hvile.
Vi kan være litt late til tider. Som regel prioriterer vi ut ifra hvem som skal
ha den hardeste økten dagen etter. Den personen får hvile, ler hun.

Foto: Ida Bergersen

Det mest givende

– Har idrettslivet noen gang kostet mer enn det gir?

Henriette tenker noen sekunder.

– Det er jo dette livet jeg har drømt om. Det er klart at
jeg noen ganger, spesielt på sommeren, skulle ønske jeg kunne vært med venner,
dra på stranda eller reise på ferie. Eller bare ligget hjemme og slappe av. Men
utover det, er det bare veldig gøy.

Alle opplevelsene, folkene i miljøet og turene gjør alt
verdt det.

– Og så handler det om at jeg er så nysgjerrig på hvor god
man kan bli. Å være i stadig utvikling.

Unn Merete ville aldri byttet det bort mot noe. Det er
hennes store lidenskap.

– Det høres kanskje rart ut, men det mest givende er
hverdager som dette. Jeg elsker treningshverdagen, sier Unn Merete, og
legger trykk på elsker, mens hun ser på datteren og venninnene som ligger og
slapper av på en madrass etter endt økt.

– Jeg synes dette er helt topp. Det er veldig moro med
treningsleir, stevner og store mesterskap, men likevel… å se at Henriette
trives, med trening og å tilbringe tid med friidrettsvenninner. Det er så
givende, smiler hun.

Har du et tips?

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?