Albumet viser en artist som tør å utforske mer enn bare den tradisjonelle blues-oppskriften. Det som kanskje treffer aller hardest, er den vakre «Let’s meet there». Med en håpefull tekst av Hanne Birkeland og Juliane Senlands stemme på kor, er dette en låt som virkelig skiller seg ut. Det er vakkert, nedpå og viser at Rusi mestrer rollen som formidler like godt som rollen som gitarist.
Tittelsporet «Spaces» tar oss med inn i et mer annet, men også rolig landskap. Her viser Rusi en vokal rekkevidde vi kanskje ikke har hørt så mye av tidligere, i et spor som sender tankene mot Sting på sitt mest atmosfæriske, før det løfter seg i et elegant og mer upbeat refreng.
Musikkåret 2025
Avisen Agder ved Lars Frøsland hørt hørt på lokal musikk utgitt i 2025. Noen utgivelser anmeldes, andre nevnes i korthet.
– Jeg er imponert over det som er utgitt. Både kvalitet i musikken, men også viljen til å bruke penger på å lage musikk, i en tid der det er svært vanskelig å tjene inn igjen pengene på noen som helst annen måte enn konserter.
Det sier Frøsland.
Vi håper på et like bare 2026!
Gitararbeid med karakter
For de som liker Rusis signatur-spill, er det mye å hente her. På «Hold» får vi servert et tøft bluesriff med et driv og en lekenhet som viser godt samspill med musikerne rundt ham. På en helt annen side av skalaen finner vi «Where did you sleep last night». Her trekkes vi inn i et country-landskap med nydelig slidegitar. Det er svært stemningsfullt, og samarbeidet mellom Rusi og Gallatin i studioet bærer frukter i form av et nydelig lydbilde. En låt som hadde passet perfekt i en film.
Les også
Rusi er tilbake med nytt album: – Helt ærlig, dette er mitt beste album til nå!
Atmosfære og trøkk
Produksjonen er god og distinkt. På «If you ever change your mind» er trommelyden så karakteristisk at den nesten virker som en blues-homage til den mye omtalte skarptrommen på St. Anger, men her fungerer det som et friskt element i en ellers fengende bluessang. Vi får også en dose ekte atmosfære i «Walking the streets of New Orleans», der Rusi viser at han har suget til seg mye inspirasjon fra oppholdene der. Han høres rett og slett veldig hjemme ut i dette lydbildet.
Konklusjon:
Spaces er et album som viser en moden musiker som tør å gi plass til det lavmælte. Selv om han svinger innom både rock på «You don’t know me» og klassisk kjærlighetserklæring på «You’re amazing», er det det melankolske og sjelfulle som sitter best igjen. Det er et velprodusert og gjennomført album som bekrefter at Rusi holder et vedvarende høyt nivå.
Terningkast 5
