Han har forsvart Nokas-ranere, politikere på kanten, kjendiser i krise og idrettsprofiler i fritt fall.

John Christian Elden (58) er advokaten som alltid dukker opp der det brenner som mest – med dressen presset, stemmen rolig og kameraene tett på.

Bare i år alene har han stått i sentrum for noen av landets mest omtalte rettsdramaer. Det var knapt falt dom i Ingebrigtsen-saken før viraken rundt kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn fant veien til Eldens saksarkiv.

Hvis vi legger til Arfan Bhatti og antasting-anklaget TV-profil, så har vi fortsatt bare skrapt litt i overflaten.

Etter at vi har satt oss ned med hver vår kaffekopp på et møterom i niende etasje hos Advokatfirmaet Elden, spør jeg ham om hvordan han har det akkurat nå.

– Det er snart jul og det er veldig bra. Det har vært et tungt semester, synes jeg. Det er greit at det nærmer seg en avslutning på det, svarer han smilende.

PÅ FARTA: Etter tre tiår i rettssalene har Elden sett det meste, men sier han fortsatt drives av nysgjerrighet på menneskene bak sakene.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Han avslører at han og kona Sol skal feire jul i Marbella i Spania der de har en leilighet. Familien har ikke noe fast sted der de feirer jula – enten har det vært hjemme, på hytta i Hemsdal eller under varm sydensol.

– Det har skiftet litt fra år til år mellom de tre alternativene. Nå har jeg jo også noen såpass gamle barn som synes det bare er fint at vi stikker av litt også, sånn at de kan ha fest hjemme i huset.

– Derfor er det gøy

Han er en av landets mest profilerte advokater. Noen har kanskje et inntrykk av ham som en
truende person, et image han tidligere har uttalt at folk gjerne må ha ham. Det
er i alle fall ingen tegn til det i dag.

Praten går lett. Den svært så medievante Elden svarer både raskt og engasjert som et maskingevær, ikke minst når tema dreier seg om advokatyrket hans.

Dagbladet spør ham om å beskrive seg selv med tre ord.

– Jeg tror nok at «energisk» ville være blant dem. Og jeg håper «engasjert» også ville være der. Da har jeg i hvert fall valgt to.

– Og så er det opp til andre hva som skulle bli det tredje?

– Ja, det var det da. Jeg håper jo at du putter inn «empatisk». Jeg engasjere meg i det jeg holder på med. Det er derfor det er gøy. Det er jo ikke bare en jobb det jeg gjør – det er en livsstil.

– Jeg er nok litt avhengig

For Elden er det jobb som står foran i pannebrasken fra han står opp tidlig om morgenen – til han legger hodet på puta rundt midnatt.

– All tida imellom der er på en eller annen måte knyttet til jobb. Det kan for eksempel være at jeg går en runde rund Sognsvann og tenker en prosedyre. Eller at jeg sitter i sofaen og lar ting kverne, eller sitter og leser på papirer, forteller han og fortsetter:

– Det er noe som tar tid, og da må du ha glede av å gjøre det. Hvis ikke så hadde det blitt kjedelig, og da hadde jeg antagelig ikke giddet mer.

– Men hva tror du folk ville blitt overrasket over deg hvis de så deg hjemme på privaten?

– Kanskje nettopp det at jeg gjør ingenting – at jeg ser på døde tv-serier som ikke gir meg noe annet enn å være tidsfordriv. Og jeg er nok blitt flinkere til å gjøre nettopp det når jeg først setter meg ned – jeg tar ikke så ofte med meg jobben hjem i form av papirer, PC og sånne ting.

ALDRI HELT «OFF»: – Jeg er nok litt avhengig av å være tilgjengelig, sier Elden, som sjelden legger fra seg mobilen.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Klarer du da å legge mobilen fra deg da? Jeg ser det er flere som nevner at du er mye på mobilen din og at den sjelden er langt unna.

– Ja, det er visst jo noen som klager på det, smiler han lurt før han fortsetter:

– Jeg er nok litt avhengig av å være tilgjengelig, men samtidig ikke tilgjengelig i den forstand at jeg for eksempel aldri har lyd på telefonen.

Han røper at det er dels fordi den ville forstyrret ham i retten, fordi han annenhver gang ville glemt å sette den på lydløs.

– Men også fordi det er så mange som tar kontakt. Da er det veldig greit at de fleste blir koblet over til kontoret og at det håndteres derfra.

Unngår å gjøre dette

I over 30 år har Elden vært nærmest fast inventar i noen av landets mest eksplosive rettssaler.

Han har forsvart alt fra Fritz Moen, Erling Havnå og Varg «Greven» Vikernes til Eirik Jensen, Laila Bertheussen og Zaniar Matapour – navn som alene forteller hvor tett han har stått på nyere norsk kriminalhistorie.

JUSTISMORD: I 2004 ble Fritz Moen frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han hadde sittet 18 år i fengsel for. Her er Moen flankert av Tore Sandberg (t.v.) og Elden i Borgarting lagmannsrett. Foto: Heiko Junge / NTB

Den lange karrieren hans har også vært preget av alvorstunge saker som rommer rystende bilder, obduksjonsrapporter og voldsomme detaljer.

Elden forteller at han i det aller lengste unngår å se på bilder fra åsteder.

– Det skal være en veldig god grunn til at jeg åpner den mappa. Da skal det være tvil om at vedkommende er død eller noe slikt. Det måtte ha en betydning for å se det, og ikke bare det at påtaler gjerne vil vise at «her er det ille bilder av en som er drept».

– Så du prøver å unngå den biten?

– Visuelle inntrykk er så mye mer enn det skriftlige. Jeg har ikke noe problem å lese om knivstikk i en obduksjonsrapport. Men jeg behøver ikke se bildene av hvor de knivstikkene er i forhold til hjertet og sånt. Det visuelle setter seg på en helt annen måte.

HJEM NUMMER TO: John Christian Elden har tilbrakt store deler av karrieren i landets rettssaler – her på vei ut av Borgarting lagmannsrett.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Allerede på 90-tallet bestemte han seg for å slutte å se på bilder i åstedsrapporter hvis det ikke var absolutt tvingende nødvendig.

– Jeg sitter jo fortsatt med noen av bildene jeg så på netthinna, 25-30 år seinere. Det er sterke visuelle inntrykk som man blir utsatt for.

Legens advarsel

Elden sier han aldri har vært typen som trenger åtte timers søvn for å fungere. Han liker å få mest mulig ut av døgnets 24 timer, selv om det tidvis går på bekostning av nattesøvnen. For rundt 20 år sa kroppen tydelig ifra.

Han hadde gått og hanglet en stund og trodde det bare var en seig forkjølelse.

Legen så noe annet: fullstendig utmattelse. Beskjeden var klar – fortsetter du slik, treffer du veggen. Snart.

– Hva lærte du av den opplevelsen?

– Blant annet å gå til leger tidsnok. Det var vel en holdning som de fleste i 40-åra har: At man ikke trenger å gå til lege, at det går veldig greit – helt til det ikke gjør det.

TRAVELT ÅR: Forsvarsadvokat John Christian Elden har stått midt i noen av årets mest omtalte rettssaker. Han innrømmer at han sjelden klarer å koble helt av.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Menn har kanskje også noe overdreven tro på kroppens evne til å helbrede seg selv?

– Ja, vi trenger jo ikke hjelp fra andre, for dette styrer vi godt selv. Men legen min ga meg klar beskjed om at det gjorde jeg ikke, og har samtidig blitt flinkere til å beordre meg til å ta undersøkelser og passe på hjertet og kroppen.

Møtte kona i rettssalen

John Christian har vært gift med advokaten Sol (50) siden 2010, og sammen har de dattera Lykke (19). I tillegg har han tre barn fra et tidligere ekteskap.

Første gang han og Sol møttes, var – treffende nok – i en rettssal. Han forsvarte en mor, hun sønnen som var tatt med narkotika på gutterommet.

– Et sted må man jo treffes, og hvis du ikke er så mye ute på byen så er vel jobben sted nummer to for de aller fleste. Eventuelt treningssenter for de som trener, men jeg skal ikke påstå at jeg kunne ha truffet noen der.

ADVOKAT-TOSPANN: Ekteparet John Christian og Sol Elden ankommer førpremieren på den norske storfilmen «Krigsseileren» på Akershus festning i august 2022. Foto: Heiko Junge / NTB

Siden 2011 har ekteparet også vært gode kolleger i Advokatfirmaet Elden, der Sol er en ettertraktet advokat.

– Hva har Sol lært deg?

– Kanskje nettopp det å kunne slappe av litt mer, svarer Elden – og forklarer:

– Det sies jo at du kan ikke hjelpe alle. For å kunne hjelpe noen, så er du nødt til å sette noen grenser. Da hjelper det at vi er såpass mange på kontoret at vi alltid har noen som kan hjelpe til, som kan bistå og som kan ta over. Jeg trenger ikke måtte gjøre alt.

Rørt av datteras melding

Den anerkjente forsvarsadvokaten har alltid vernet om sitt privatliv for offentligheten, og har sjelden delt detaljer om familien i media. Men da dattera Marie giftet seg i august, var det en tydelig stolt pappa som delte noen ord med Dagbladet.

– Intet er mer rørende enn å se fuglungen sin påbegynne sitt eget rede. Kjempestolt og glad og masse lykke til, skrev han i en tekstmelding.

Han forteller at de fire barna hans er veldig flinke til å holde ham trygt nede på landjorda.

– De minne meg på at jeg er deres pappa, og at jeg er der for å kunne kjøre dem til avtaler, trening og fester. Jeg kan ikke unnskylde meg med at jeg for eksempel skal til statsministeren hele tida. De holder meg på jorda, og det er sunt.

– Jeg så også at Lykke i et intervju beskrev deg som den mest omsorgsfulle personen hun vet om. Hva gjør det med deg å høre det?

– Det gjorde meg veldig rørt. Vi er ikke flinke noen av oss til å si sånt til hverandre, så det var veldig rørende. Det ble plusspoeng i margen.

Lever på skjult adresse

I dag bor John Christian Elden og kona Sol sammen med dattera Lykke i en enebolig på Oslo vest. Hvis du lurer på hvorfor du har til gode å lese en «hjemme hos The Eldens»-artikkel, skyldes det en spesifikk grunn.

For etter mange år med drapstrusler, lever familien på skjult adresse.

– Det er én av grunnene, og så fikk jeg klar beskjed fra Olav Hestnes på 90-tallet om å aldri si ja til «hjemme hos»-reportasje i Se & Hør. Jeg er en offentlig person og jeg har saker der det er forventet at jeg uttaler meg offentlig, forklarer Elden før han fortsetter:

– Men da må jeg passe på å bevare heimen som frisone. Jeg har prøvd å leve ganske godt etter å ikke være kjent for å være kjent, men være kjent for å være flink advokat.

OMRINGET: John Christian Elden ankommer Sør-Rogaland tingrett i forbindelse med straffesaken mot Gjert Arne Ingebrigtsen. Foto: Carina Johansen / NTB

– Men hvilke tanker gjør du deg om at du må ta grep fordi du får drapstrusler?

– Det er noe som jeg – helt åpenbart – helst skulle ha vært foruten. Av og til veier jeg hvorvidt det er verdt å fortsette med den jobben jeg holder på med, for å beskytte folk, hvis konsekvensen er at du blir utsatt for drapstrusler tilbake. Det er ikke alltid like greit.

Han forteller at han har vært inne på tanken om å legge fra seg forsvarerkappa og begynne med noe annet, at han ikke orker mer.

– Samtidig er rettssikkerhetstankegangen og behovet for å hjelpe og beskytte folk en del av mitt DNA. Da er det ikke bare å si at «nei, nå skriver jeg kontrakter i stedet». Jobben innebærer en omkostning, og der står det for meg.

– Kler meg ikke

De siste åra har John Christian Elden satt seg på flyet til leiligheten i Spania når det er tid for full avkobling.

– Det viktigste er å kunne komme seg noen timer unna, og vite at du ikke må sitte i avhør på politihuset på Grønland om en time fordi det er noe som haster.

STØDIG: – Jeg prøver å ikke henge meg opp i saker, sier Elden, som har stått i sentrum for flere av årets mest omtalte rettsdramaer. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Likevel er han ifølge sine egne ord ikke i stand til å være utilgjengelig.

– Da vil jeg føle meg helt handikappet, utilgjengelighet kler meg ikke. Men jeg er ganske flink til å kunne slappe av selv om jeg er tilgjengelig.

– Når du er hjemme og slapper helt av med hjernedøde TV-serier, kommer da joggebuksa fram fra skapet?

– Nei, jeg har aldri skiftet til joggebukse, avslører han før han følger opp:

– Men jeg sitter heller ikke i dress, for å si det sånn. Kona er veldig flink til det, hun skifter over til joggebukse hjemme i sofaen. Jeg er nok oftere i de samme klærne, men da ikke nødvendigvis i dress og slips. Det er ikke klærne det kommer an på, det handler mer om å kunne koble ut.

– Nei, det kan du ikke

Etter et mildt sagt begivenhetsrikt år i jussens tjeneste, ser John Christian Elden fram til å kunne ta en lang juleferie. Planen er være i Spania til utpå nyåret, slik at han og kona kan feire både jul og nyttår sammen i sydensola.

– Vi tar morgenflyet ned til Marbella, og innen klokka er blitt 12 så sitter jeg på den lokale restauranten med beina på bordet og et glass champagne eller en mojito. Da kjenner jeg at «nå er det ferie».

JUL I SOLA: Etter et hektisk år setter Elden kursen mot Marbella for å feire jul og nyttår med kona Sol.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Tross i at Elden beskriver seg som en mann som verner om privatlivet og familien, har han ikke holdt igjen under intervjuet. Vi benytter anledningen og fyrer av gårde et ekstra spørsmål helt på tampen:

– Kan jeg forresten spørre deg om hva som er det mest romantiske du har gjort for Sol?

Svaret kommer kontant fra et steinansikt på andre sida av bordet:

– Nei, det kan du ikke.

Han bryter opp i et smil.

– Hun har minnet meg på at jeg ga henne blomster for 20 år siden. 

Dagbladet foreslår forsiktig at det kanskje kunne passe å komme hjem med en ny bukett.

– Jeg får tenke på det. Kanskje jeg skal gjøre det når jeg legger opp.