Tromsø, Historie | Hva i alle dager skal vi med dette 800 år gamle rukkelet?

Tusen, tusen takk til Stein-Gunnar Bondevik for hans innsiktsfulle og kloke artikkel i avisa iTromsø 9. august.

Her skriver han blant annet: «Har vi ikke en plikt til å bevare det våre forferde sleit med å skape? Hvordan kan vi si «riv skiten» til et bygg, som har kostet blod og tårer, som har tatt årevis å fremstille, et livsverk? Noen har hogd tømmer, kappet, tørket og tilvirket det med en kompetanse og et handlag vi moderne mennesker bare kan drømme om. Riv skiten?»

Jeg er dessverre redd for at du taler for døve ører, Bondevik, da jeg tror altfor mange fortsatt vil svare et klart og tydelig nei på dine spørsmål.

For meg fremstår det som et stort paradoks at vi, som i dag er høyt utdannet, og som lever og bor i et sivilisert samfunn, ennå ikke har forstått hvor viktig det er at vi som samfunn ivaretar og hegner om vår historie, vår kulturarv. Det er for meg et stort paradoks at man i Norge i 2025 fortsatt trenger enkeltpersoner og foreninger som må argumentere og slåss for viktigheten av ivaretakelsen av vår kulturarv.

Jeg bare minner om at det er 400 år siden opplysningstida kom til Europa og Norge. Eller kanskje nådde den aldri ikke helt opp til landet under iskanten?

Når så vi for eksempel sist at ivaretakelse av vår kulturhistorie stod øverst på lista til våre politiske partier, under en lokal valgkamp, eller ved et stortingsvalg? Jeg skal ikke si aldri, men så lenge jeg har hatt stemmerett, i snart 60 år, så kan jeg ganske så trygt si aldri, selv om husken ikke er, som den en gang var. Det har for så vidt ikke manglet på lokalt engasjement hva angår bygningsvern, men da snakker vi om noen utrettelige ildsjeler, som i løpet av de siste 100 årene har prøvd å få denne type saker på dagsordenen, men dessverre så langt, så å si uten å lykkes.

La meg derfor bare kort minne om noen få av byens historiske bygg, som har blitt jevnet med jorden, i løpet av de siste hundre årene:

• Den utrolig flotte villaen til hvalfanger Morten Ingebrigtsen i Bankgata 11, oppført i 1900, revet i 1966.
• Den storslagne pikeskolen på Gyldenborg, oppført i år 1900, revet i 1978.
• Det vakre bygget i Bispegata 3, lenge benevnt som Buresundgården, oppført i 1838, revet i 1966.
• Tromsø Bad, oppført i Bankgata 11 i 1893, revet i 1966.
• Det fantastiske Tromsø Skipsverft, etablert i 1852, revet i 2018. Byens største, eldste, stolteste og lengstvarende industriarbeidsplass.
• Kjeldseths Trykkeri, etablert ca. år 1864, adresse bakgården til Skippergata 19, som ble revet bare for noen få år siden. Hva som skjedde der? Jo, her fikk nobelprisvinner Knut Hamsun utgitt sin første bok. Bakgården ble for øvrig oppført ca. år 1835.
• Den ikoniske «Rød-skolen» i Tromsdalen, oppført i 1710, og revet i 1975. Bygget var da byens desidert eldste bygning. Ble oppført som bolighus for prost Audunsen.

Ukjent/Rognmosamlingen/Perspektivet Museum

Ukjent/Aagaard-familiens fotoalbum/Perspektivet Museum

Vilhjelm Riksheim/ Perspektivet Museum

Vilhjelm Riksheim/ Perspektivet Museum

Håkon Mathisen (rundt 1930)/Perspektivet Museum

REVET I 1966: Den utrolig flotte villaen til hvalfanger Morten Ingebrigtsen i Bankgata 11, oppført i 1900.

REVET I 1978: Den storslagne pikeskolen på Gyldenborg, oppført i år 1900, revet i 1978.

REVET I 1966: Det vakre bygget i Bispegata 3, lenge benevnt som Buresundgården.

REVET I 1966: Tromsø Bad, oppført i Bankgata 11 i 1893.

REVET I 2018: Det fantastiske Tromsø Skipsverft, etablert i 1852. Byens største, eldste, stolteste og lengstvarende industriarbeidsplass.

I sin utmerkede artikkel skriver Bondevik blant annet følgende: «Jeg var i Dalarna, i Sverige i sommer, på Sollerø, der startet de allerede i 1915 et arbeid med sin «gammelstad», med ivaretakelse av hus med historisk verdi. I 1915, altså. Hundre år senere river vi fortsatt skiten».

Selv om både kommunen og mange av byens gårdeiere opp gjennom årene har utvist stor kreativitet i sitt arbeid med å få fjernet vår gamle, historiske bebyggelse, ja, så gjenstår det dessverre enda altfor mange gamle, stygge og umoderne bygg, som for lenge siden burde vært jevnet med jorda. La meg kort nevne noen svært så nærliggende eksempler:

• Riv domkirka, gammel og umoderne så det holder. Tenk for en galskap det er at denne kremtomta skal båndlegges av en gammel kirke og en «park», ja. til og med en kirke og «park» som knapt nok benyttes. Kall det gjerne en skandale! Nei, riv skiten, og før opp et stort, moderne, prangende bygg i stål, glass og betong, helst så firkantet og høyt som mulig, som kan benyttes til hotell, kontorer og kjøpesenter.
• Riv for all del den gamle rådstua og musikk paviljongen, som i dag står som to ødeleggende og svært så malplasserte bygg ved siden av det hypermoderne og vakre rådhuset. Her trenger vi ny og helhetlig bebyggelse.
• Riv den katolske kirka, som på grotesk vis bryter totalt med den moderne, urbane arkitekturen, representert ved det super-coole Veita- senteret. Snakk om å stå i veien. Bygg nytt!
• Riv hele den gamle, rønneaktige bebyggelsen mellom Storgata 44 og 112. Snakk om upraktiske og umoderne bygninger! Dette er virkelig en husrekke byen ikke lengre kan være bekjent av, da den bare minner oss om hvordan fattig- Tromsø måtte bygge for godt over 100 år siden. Tenk for et urbant eldorado Tromsø kunne fått i sin midte, ved at denne husrekka ble revet, dog ikke hele, da de tre estetisk vakre og stilrene byggene med adresse Storgata 44, 50 og 94, selvsagt må få stå.
• Og sist, men ikke minst: Riv hele det kvartalet i Nordbyen, som noe tomsinger har begynt å kalle for «Gamlebyen», nærmere bestemt, hele området rundt Skansen festning. Ved å rive hele denne bebyggelsen, inklusive de tre utrolig stygge bryggene, vil Tromsø endelig kunne få sitt lenge etterlengtede «Mini-Manhattan». Wow!

Ellers er det er jo helt utrolig at den stygge grushaugen, som ligger i dette området, og som noen ynder å kalle en «festning», ikke har blitt jevnet med jorda for lenge siden. Hva i alle dager skal vi med dette 800 år gamle rukkelet?

Husker forresten at kommunen bidro så godt de kunne til denne strategien for bare noen få år siden, da de snedig nok lot snøplogen «spise» gradvis mer og mer av grushaugen. Ja, det vil si, helt til noen mugne museumsvoktere kom på banen, og beskrev handlinga som rein vandalisme, og det som verre var.

Men det var den gang da, nå er det på tide med handling!

Grushaugen er med andre ord overmoden for riving/fjerning, da den ligger veldig i veien for en storstilt, super-urban, og høyst etterlengtet utbygging av dette nitriste området. Tromsø: Våkne opp!

La meg avslutningsvis gjengi noen av Bondeviks kloke ord: «Det er mange grunner til at sentraleuropeerne kan vandre rundt i tusen år gammel kulturhistorie, i sine vakre byer. Vi nordboere hadde andre kår, og andre materialer. Mye, eller det eneste, har gått galt i forvaltninga av vår bygningsmasse opp gjennom årene, men la oss i det minste forplikte oss til å ta vare på den lille vi har igjen. Reparer skiten!»

Så får vi bare håpe på at ordene dine når inn til byens politikere og gårdeiere. Nok en gang: Tusen takk for kloke ord!