Olha hadde lenge visst at det snart ville
komme en video av broren hennes i fangenskap. Russerne hadde publisert en liste
over innsatte som ble filmet – og blant navnene var Ramiz.

– Vi ventet på den i flere dager, og vi
forberedte oss.

Men ingenting kunne forberedt Olha på det
hun kom til å se.

– Det var et sjokk.

Først kjente hun ikke igjen sin egen bror.
Mannen i mørk fangedrakt på videoen var avmagret – en helt annen enn den friske
og velfødde broren hun husker.

Men da han åpnet munnen, gjenkjente hun
stemmen.

– Jeg er en veldig sterk person, men jeg klarte ikke å holde tilbake gråten. Jeg gråt masse. Jeg syntes så synd på ham, forteller Olha til Dagbladet.

Selv om stemmen var brorens, var ordene
fremmede, sier hun.

I videoen, som ble publisert av russiske
myndigheter, identifiserer broren seg med fullt navn, før han forklarer at han
er sivil og ble tatt til fange i Hostomel i Kyiv-regionen. Han hevdet at han
har det bra, at han får tre måltider om dagen, og tilgang på medisinsk hjelp
ved behov.

Men Olha vet at forholdene han lever under
er alt annet enn bra.

– Han sa ikke et eneste ord som var hans
egne. Du kunne lese det i øynene hans. Han var veldig anspent – som om han var
redd for noe.

Kidnappet av Russland

Dette var første gang Olha fikk sett
broren sin siden han forsvant for tre og et halvt år siden.

– Selvfølgelig husker jeg. 26. februar
2022, sier Olha til Dagbladet da vi spør om hun husker når han ble tatt.

Olha kommer aldri til å glemme denne
datoen. Ei heller det som skjedde den dagen.

Russlands fullskalainvasjon hadde pågått i
to dager, og krigen hadde allerede kommet til familiens hjemsted – landsbyen
Lubianka, en times kjøretur nordvest for Kyiv.

Olha, ektemannen Bohdan og deres tre barn, hadde søkt dekning i kjelleren i en barnehage. Sammen med dem var også Olhas
foreldre, broren hennes Ramiz, og søsteren.

Det som så skjedde ble også beskrevet da Dagbladet
besøkte familien i Lubianka i juni 2022.

SITTER IGJEN ALENE: Olha og familien mistet både ektemann og bror da russerne invaderte flyplassen i Hostomel i 2022. Foto: Morten Risberg

Midt i kampens hete – under lyden av
eksplosjoner og skyting – ønsket ektemannen og broren å hente Olhas tante ved
flyplassen i Hostomel, som da fungerte som landingsområde for russiske styrker.
De tok med seg en god venn, Roman, og dro avgårde.

Spiste ikke på ti dager

Det ble siste gangen Olha og familien så
de tre mennene.

På veien ble bilen med de tre mennene
stoppet av russiske soldater ved en veikontroll-post. Soldatene konfiskerte
telefonene deres, og så gjennom videoer og bilder. En av de tre mennene skal ha
hatt en video av kampene ved Hostomel på flyplassen.

Russerne arresterte mennene. De mistanke at de var ukrainske etterretningsoffiserer.

I barnehagen satt Olha og familien i et
komplett informasjonsvakuum.

– Det var så vondt. Jeg klarte ikke å
spise på ti dager. Jeg husker omtrent ikke hvordan denne tida var engang, fortalte
Olha i 2022.

Det var først et par uker senere at Olha
og familien endelig fikk livstegn fra mennene.

En russisk, statsstyrt TV-kanal hadde
besøkt flyplassen i Hostomel, og laget en reportasje om fangede ukrainske
soldater.

Blant soldatene kunne Olha skimte
ektemannen, broren og Ramiz, og at de tilsynelatende var i god behold.

I ukene som fulgte ble mennene flyttet
flere ganger, og de ble observert både i Kursk i Russland, og på okkuperte
Krim. Samtidig startet Olha arbeidet med å få mennenene hjem igjen, i samarbeid
med Nobels fredsprisvinner CCL (Center for Civil Liberties), som Dagbladet også
besøkte i 2022.

Sikker på at de er i live

Dette arbeidet har pågått for fullt helt
til den dag i dag.

For 45 måneder etter at de ble tatt til
fange av russiske styrker, er de tre mennene nå fortsatt fengslet i Russland,
forteller Olha da Dagbladet igjen tar kontakt med henne.

– Jeg er sikker på at de er i live, og jeg har ikke mistet håpet om å
endelig få de hjem, skriver hun til oss på melding.

OPTIMIST: Olha er sikker på at ektemannen og broren fortsatt er i live, og gir ikke opp kampen for å få dem hjem fra fengsel i Russland. Foto: Privat

Informasjon om mennene, tilstanden deres,
forholdene de lever under, og fengslingssted har hun i all hovedsak fått fra
andre ukrainske fanger som har blitt løslatt fra Russland.

Noen ganger har hun tatt kontakt direkte.
Andre ganger er det de som oppretter forbindelse med henne. På den måten har hun
funnet ut nøyaktig i hvilke fangeleirer Bohdan, Ramiz og Roman befinner seg nå.

Broren Ramiz er i Vyazma, som er omtrent
midt mellom Moskva og grensen til Belarus.

Ektemannen Bohdan er i Glazov, som er hele
1300 kilometer fra den ukrainske grensen.

Familievennen Roman er i Mordovia –
omtrent 650 kilometer fra den ukrainske grensen.

Alle tre befinner seg i såkalte SIZU
(varetektsfengsler).

Videoen av broren er det eneste visuelle
livstegnet familien har sett av noen av de tre mennene siden de ble fanget.
Ektemannen har hun verken sett bilder eller videoer av.

Vold og ydmykelse

Og tross brorens ord om at tilstanden var
bra i fangeleiren, har hun fra løslatte fanger hørt hva som egentlig foregår
bak murene.

– De behandler militære og sivile likt. De
blir utsatt for tortur, vold, slag, spark og ydmykelse. Dersom du ikke adlyder
ordre, får alle kollektiv avstraffelse.

I tillegg lever broren under et regime med
tvang om å stå oppreist til enhver tid i løpet av dagen.

Fangene blir overvåket med videokamera i
cellen, for å kontrollere at de står oppreist. Dersom noen setter seg ned, blir
alle på cellen slått, forklarer Olha.

– Beina til broren min hovner opp av å
måtte stå hele dagen.

Mat brukes som tortur, har hun fått høre
fra løslatte.

– De er alltid sultne. Porsjonene er små,
og de gir dem aldri nok tid til å spise.

Ektemannen hennes er fengslet under
lignende forhold, forteller hun.

Hun har likevel hørt fra løslatte at
ektemannen har lov til å sitte og lese på dagtid, og at han har mottatt brevene
hun har sendt. Broren har ikke mottatt noe.

Lever i blanding av angst og håp

– Jeg vet at mannen min denne sommeren
fikk alle brevene og bildene av barna. Det var mange foto, og han ble veldig
glad.

Blant bildene var et foto av barna med
t-skjorter med farens ansikt printet på forsiden – tatt på et arrangement i
støtte for sivile fanger.

SENDTE TIL FAR: Bildet av barna med t-skjorter og plakater av Bohdan ble sendt til fengselet Bohdan sitter i i Russland. Foto: Privat

– Jeg trodde de kom til å fjerne dette.
Men de ga det til ham, og nå vet han at vi fortsatt kjemper og venter på ham.

Olha er ærlig på at det har vært tre og et
halvt tunge år for henne og familien.

– Jeg lever i en blanding av angst, håp og
forventninger. Ofte føler du at du er ved veis ende, og du vet ikke hvordan du
skal leve videre. Men så klarer jeg på et eller annet vis å roe meg ned, finne
en utvei, og styrke til å fortsette. For barna, for ektemannen min, og familien
vår.

Det var spesielt vanskelig i fjor, da
sønnen gjennomgikk en operasjon og hadde problemer med å gå i et halvt år.

– Det var utfordrende for meg som mor, men
vi overlevde, sønnen min kan løpe rundt, og alt er bra med ham nå. Derfor
holder jeg rundt familien min enda hardere nå. Jeg kan ikke klage, og jeg må
være sterk.

Sønnen har nå blitt 12 år, og
tvillingsøstrene er 10.

– Barna er veldig lei seg, og håper å se
både faren og onkelen så snart som mulig – og leve et lykkelig liv. Uheldigvis
har de begynt å glemme mye om dem, siden de var små da de forsvant.

– De sier at de har helt glemt hvordan
stemmene deres hørtes ut.

Russland bryter alle regler

Arve Hansen, seniorrådgiver i
Helsingforskomiteen, blir ikke overrasket når vi forteller ham om skjebnen til
de tre mennene.

Han har selv gjort feltarbeid utenfor Kyiv
etter at området ble frigjort våren 2022, og han bekrefter at det ble gjort
mange lignende bortføringer i samme tid.

– Det overrasker meg ikke at de fortsatt
sitter fengslet.

Han drar oss kjapt gjennom det juridiske
av å anholde sivile i krig.

– Etter krigens folkerett kan en
invaderende styrke under noen omstendigheter anholde sivile, men det skal være
en svært begrenset tid, de skal ha tilgang på nødvendig mat og medisiner, og de
skal ha kontakt med familiene sine.

I tillegg er det ulovlig å fengsle dem utenfor sitt eget lands grenser.

Kort fortalt bryter Russland samtlige av
disse reglene.

Arrestasjon av sivile følger et kjent
russisk mønster, påpeker Hansen.

– Overalt hvor de okkuperer arresterer de
massive mengder sivile. De benytter seg av angiveri og sosiale medier for å
lokalisere mennesker som har en negativ holdning til Russland, eller er
spesielt pro Ukraina. Da forsvinner de raskt til disse leirene, hvor de blir
anmeldt for terrorisme, statsforræderi, eller sabotasje.

Det er to hovedgrunner til at Russland
bortfører og fengsler sivile, forklarer Hansen.

– Den ene er at man kan bruke det som
taktikk til å terrorisere lokalbefolkningen – at de har venner og familier i
fangenskap.

I tillegg kan sivile brukes som gisler til
fremtidige fangebytter, forklarer han.

– Russland fremstiller sivile som
stridende styrker, med en plan om å bytte dem mot russiske soldater i
fremtiden.

Dette er også forbudt etter
Genèvekonvensjonen, påpeker han.

– Slik får okkupasjonsmakten ubegrenset
mengder såkalte «soldater» som de kan bruke til utveksling.

Systematisk tortur

Beskrivelsen Olha gir av behandlingen av
mennene stemmer godt overens med det Hansen vet om russiske soningsforhold.

– De verste overgrepene vet vi foregår i
den første perioden. Da er det FSB som benytter seg av ekstensiv tortur for å
hale ut informasjon av fangene.

Han nevner elektrisk sjokk på øreflipper
og kjønnsorgan, fysisk vold i form av slag og spark. Tilbakeholdelse av mat og
medisiner. I tillegg må folk ofte høre på at andre blir torturert før de blir
torturert selv.

Senere blir fangene overført til det
vanlige russiske fengselssystemet. Men også her foregår det systematisk tortur,
inkludert bruk av seksuell vold, forklarer Hansen.

– Vi vet også at mange må synge den
russiske nasjonalsangen hver morgen, og for hver feil får du slag.

Et annet eksempel på forholdene under
soning, er at samtlige som blir løslatt fra Russland trenger tannbehandling,
legger Hansen til.

Får torturerte lik i retur

Også Nataliia Yashchuk, koordinator for
dokumentasjon av krigsforbrytelser i Center for Civil Liberties (CCL),
bekrefter at sivile ukrainere er fengslet under grusomme forhold.

– De fleste sivile holdes isolert i lange
perioder, og bare i sjeldne tilfeller blir informasjon om hvor de befinner seg
offentliggjort. Og mange blir stilt for retten på oppdiktede anklager.

Forholdene under fengslingen, og systematisk
tortur i fangenskap, har ført til lemlestelse og død, forklarer hun videre.

– Initiativet «Tribunal for Putin» har
dokumentert over 1812 tilfeller av tortur, mishandling og umenneskelig
behandling, inkludert seksuell vold.

De har dokumentert flere tilfeller av at
returnerte lik fra fangenskap bærer preg av tortur.

Et eksempel på dette var tilbakeleveringen
av liket til ordføreren i Dniprorudne, Jevgenij Matvejev, fra en fangeleir,
forteller hun. Han ble holdt fanget og torturert i 2 år og 8 måneder.

16 000 sivile fengslet

Da Dagbladet besøkte
menneskerettsorganisasjonen i juni 2022, hadde de dokumentert 671 kidnappinger
av sivile ukrainere. Nå kan Yashchuk fortelle at antallet har steget til over
16 000, og listen blir stadig lengre.

Per i dag har kun 372 sivile blitt
løslatt.

– Situasjonen for å få dem løslatt er
fortsatt ekstremt vanskelig. Først og fremst på grunn av det faktum at
ukrainske sivile fortsatt er fengslet i de midlertidig okkuperte områdene, og at
det totale antallet fanger stadig vokser.

Organisasjonen etterspør mer handling og
press fra det internasjonale samfunnet.

– Russland fortsetter systematisk å bryte
internasjonal humanitærrett ved å ulovlig arrestere sivile, bruke tortur og
skape forhold som fører til dødsfall.

Disse handlingene bærer tydelig preg av
krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, påpeker hun.

– I en situasjon der ulovlige
arrestasjoner fortsetter og antallet fanger stadig øker, må det internasjonale
samfunnet ikke bare fordømme disse forbrytelsene, men også handle – øke presset
på Russland, støtte dokumentasjon, og kreve løslatelse av alle ukrainske sivile
som ulovlig holdes i russisk fangenskap, sier hun.