VG har tidligere fortalt historien om Linea Bjørnnes (20).
En mann (35) som tidligere hadde besøksforbud mot henne, ble i høst dømt for å ha drept henne. Han har anketanketÅ be om at en dom blir vurdert på nytt i en høyere rettsinstans. dommen. Statistikk VG har innhentet viser at Linea ikke var alene.
Nå har VG kartlagt at minst 34 personer som ble drept av en partner eller tidligere partner hadde et aktivt besøksforbud – eller har tidligere hatt det – mot gjerningspersonen fra år 2000 til i dag, ifølge politiets statistikk VG har fått innsyn i.
Det får bistandsadvokater bistandsadvokater En advokat som bistår og representerer ofre i straffesaker.til å reagere.
– Det er en ekstremt skremmende utvikling og det er alarmerende funn som er gjort, sier bistandsadvokat Trine Rjukan til VG.
Hun mener at tallene viser at oppfølgingen av disse sakene svikter.
Bistandsadvokat
– Jeg synes politiet skulle vært mye raskere til å ilegge besøksforbud, og følge opp brudd.
Besøksforbud vil alltid være et svært viktig virkemiddel å iverksette fra politiets side for å beskytte den fornærmede, argumenterer hun:
– I mange saker erfarer ofrene at det er dårlig oppfølging fra politiets side når det meldes ifra om brudd på besøksforbud. Selv om disse bruddene ofte skjer nattestid og i helger hvor det er færre politifolk på jobb, må de reageres raskt på og håndhevet ellers skaper det bare utrygghet og frykt for ofrene.
– Svært høyt
– Tallet på drapsofre er svært høyt, og indikerer at andre beskyttelsestiltak i tillegg til, eller i stedet for besøksforbud, burde vært vurdert benyttet, som for eksempel omvendt voldsalarm, sier advokat og partner hos Advokatfirmaet Bredesen, Silje Bredesen, til VG.
Advokat og partner hos Advokatfirmaet Bredesen
– Ethvert drapsoffer vil alltid være ett for mye. Tallene forteller oss at vi sannsynligvis ikke har gode nok tiltak for å beskytte ofre, sier Frida Ose Marthinussen fra advokatfirmaet Sulland til VG.
Hun uttaler seg om saken på generelt grunnlag, og mener at besøksforbud først og fremst fungerer som en advarsel.
– Et besøksforbud kan være et effektivt og egnet tiltak, men har også sine klare begrensninger. Flere av mine klienter gir uttrykk for at et besøksforbud ikke gir tilstrekkelig trygghet i praksis, forteller Marthinussen.
Advokat hos advokatfirmaet Sulland
Hun synes omvendt voldsalarmomvendt voldsalarmEn omvendt voldsalarm er en elektronisk fotlenke som kontrollerer at besøks- eller kontaktforbudet ikke brytes. En omvendt voldsalarm begrenser bevegelsene til den som har den på seg basert på en geografisk sone for når alarmen utløses. gir bedre beskyttelse.
– Til forskjell fra besøksforbud blir politiet automatisk varslet når den som bærer lenken bryter forbudet.
– I praksis fører politiet i liten grad kontroll med om besøksforbudet overholdes. Som bistandsadvokat opplever jeg at mange ofre kvier seg for å anmelde brudd til politiet. Særlig i saker hvor partene har en nær relasjon, vil frykten for represalier kunne forhindre ofre i å melde ifra.
En viktig lovendring for omvendt voldsalarm trådte i kraft i april 2024. Den gjør det enklere og raskere for politiet å pålegge voldsutøvere elektronisk kontroll (fotlenke) ved brudd på besøks- og kontaktforbud.
Janne Stømner fra Politidirektoratet sier at de har lært mye av drapene der offer har hatt besøksforbud i forkant av drapet, og fått føringer fra Riksadvokaten. Riksadvokaten. Den øverste lederen for påtalemyndigheten i Norge, som gir retningslinjer for hvordan straffesaker skal håndteres.
Hun mener at økningen i bruken av omvendt voldsalarm viser at lovendringene har hatt effekt:
– Det viser at det er bevissthet rundt bruken av dette beskyttelsestiltaket både i politiet og påtalemyndigheten.påtalemyndigheten.Den offentlige myndigheten som har ansvar for å etterforske og føre straffesaker for domstolene.
Hun peker på at de arbeider for å få en god forståelse for vold i hele etaten:
– Det er en kjent problemstilling at den fornærmede i mange tilfeller fortsatt har en nær relasjon til voldsutøver. Her har hele samfunnet et ansvar og det bør arbeides med ulike tiltak som kan få voldsutøver til å stoppe med volden.
Hun viser til at de kun har hatt et reelt brudd etter lovendringen, og da ble vedkommende pågrepet før kontakt med den utsatte.
– Operasjonssentralene håndterer eventuelle alarmer som utløses av lenkene, og vurderer i hvert enkelt tilfelle om det utløser behov for å sende en politipatrulje. Det er viktig at den fornærmede/utsatte kontakter politiet ved brudd.
Hun forteller også at politiet skal evaluere bruken av omvendt voldsalarm til neste år.
– Dette vi gi oss mye god erfaring for videre bruk av tiltaket.
Vanlige reaksjoner på brudd på besøksforbud kan være at politiet tar en samtale med gjerningspersonen med fraråding av ytterligere kontakt, påtaleunnlatelsepåtaleunnlatelseEn påtaleunnlatelse er en straffereaksjon hvor påtalemyndigheten anser at alle vilkår for straffskyld er oppfylt, men likevel unnlater å påtale forholdet etter en konkret vurdering. eller et foreleggforeleggForelegg er en reaksjon på et lovbrudd som går ut på å betale et pengebeløp til staten som straff. Forelegg er et vanlig alternativ til rettssak for å avgjøre mindre alvorlige straffesaker..
– Slike reaksjoner kan oppleves som for «milde» for de fornærmede, og har ofte lite effekt, forteller advokat hos Advokatfirmaet Bredesen Stephanie Bruun til VG.
Advokat hos Advokatfirmaet Bredesen
Reaksjoner som omvendt voldsalarm, eller fengselsstraff vil oppleves å være sterkere reaksjoner, mener hun.
– Politiet vil alarmeres dersom forbudssonen brytes, og den som har behov for beskyttelsestiltak vil oppnå større trygghet ved at politiet kan gripe inn raskere ved behov.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.