Grorud stasjon, en våt og kald mandagsettermiddag i desember:
– Jeg veit det fort kan bli litt kleint med seremonier og ritualer, sier Steffen Tretvoll Althand til de ti fremmøtte.
Lederen i Norsk vegansamfunn, NVS, står på perrongen med en rosebukett i hånda.
Hvis du lukker øya og spør fordommene dine om de kan hjelpe deg med å mane frem et bilde av hvordan en veganer ser ut, får du muligens noe som inkluderer dreads, bare føtter, nesering og rause mengder hamp tilbake.
Men Steffen har kort, grått hår, skjorte og slips, og et utprega mildt fjes.
– Selvfølgelig måtte jeg bli leder, sånn som jeg ser ut, gliser han.
For ti år siden var Tretvoll jeger med en egen jaktbutikk. En festsamtale med ei vegetarianervenninne endra måten han så verden på, og nå gjør den forhenværende kjøttelskeren og nåværende seremoniskeptikeren seg klar til å lede sine medveganere gjennom Alnaparken for å avholde en roseseremoni.
Hvorfor går en gjeng veganere gjennom Alnaparken for å gjennomføre en roseseremoni, lurer du kanskje?
Fordi det ligger et slakteri på den andre sida av parken.
Det motsatte av kristendom?
For et drøyt år siden fikk NVS beskjeden fra staten: de fikk avslag på sin søknad om å få bli registrert som livssynssamfunn.
Hadde de fått den innvilga ville det medført flere goder, først og fremst en anselig slump med penger.
Et registrert livssynssamfunn får:
- Økonomisk støtte: Registrering er en nødvendig forutsetning for å kunne søke om tilskudd til livssynsutøvelse fra staten. Støtten, som skal understøtte samfunnene, beregnes per medlem (satsen var 1 554 kroner per medlem i 2025). For organisasjoner gir dette midler til å utøve livssynet sitt og etablere et fullverdig tilbud for medlemmene.
- Vigselsrett med sivilrettslig virkning: Registreringen er avgjørende for å kunne få godkjent vigslere som kan utføre juridisk bindende ekteskap i henhold til ekteskapsloven.
- Offisielt seremonitilbud: Registrerte samfunn kan offisielt tilby og organisere seremonier for livets overganger, inkludert navnefest, konfirmasjon og gravferd.
- Tilgang til institusjoner: Samfunnet får mulighet til å betjene sine medlemmer i institusjoner som fengsler og helseinstitusjoner. For medlemmer betyr dette at besøk fra samfunnets representanter (for eksempel i fengsel) går utenom den vanlige besøkskvoten.
- Andre juridiske rettigheter: Inkluderer anledning for samfunnets forstandere til å få fritak fra verneplikt, samt mulighet til å få tillatelse til å etablere egen gravplass
Vegansamfunnet saksøkte staten, men tapte. En avgjørelse de har anka til lagmannsretten.
For å gjøre det hele litt mer komplisert – staten er enig i at veganisme er et livssyn etter diskrimineringsloven. Det betyr at staten aksepterer veganisme som en moralsk overbevisning som er beskytta mot usaklig forskjellsbehandling, for eksempel i arbeidslivet.
Men de synes fortsatt ikke at NVS fortsatt oppfyller kravene til å bli registrert som livssyn etter trossamfunnloven.
Så hva er et livssyn, da?
Da jeg gikk på barneskolen på starten av nittitallet, var livssynsundervisning et alternativ til kristendomsundervisning. Jeg oppfatta det som noe de mest kristendomskritiske foreldrene, og de var ikke veldig mange, valgte for barna sine. En slags fritime light, der de småprata om hvordan man skulle oppføre seg, og spilte slåball (unnskyld til livssynslærerne på Rosten skole hvis det her ikke stemmer, dette er en tiårings analyse).
Kai Erik Westergaard burde ha peiling. Han er religionsviter, og kommunikasjonsrådgiver i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Jeg presenterer den barnlige oppfatninga mi av livssyn som det motsatte av religion, på et vis.
– Det er mange som tenker sånn. Men livssyn kan være også en bredere kategori enn religion. I venndiagrammet livssyn finner du alle religioner på innsida av livssynssirkelen i dette tilfellet. Innenfor det samme diagrammet finner vi også ikke-religiøse livssyn, sier Westergaard.
Illustrasjon: Tuva Tagseth / NRK
Illustrasjon: Tuva Tagseth / NRK
– Så et livssyn er summen av holdningene dine, hvordan du oppfatter verden og synes den bør være?
– Ja, på én måte – men begrepet brukes på ulike måter, både folkelig og faglig. Og så kan en spørre seg hvordan bruken er juridisk, tidligere var livssynssamfunn brukt mest i kontrast til trossamfunn, men denne definisjonen er i stor grad fortsatt i støpeskjea.
Nettopp. Og det er denne støpeskjea vi må se litt nærmere på.
746–4
Størrelsen på livssynssirkelen i Westergaards venndiagram gjenspeiles ikke i listene over hvem som får statstilskudd.
746 trossamfunn får penger, men bare fire livssyn.
De fire utvalgte er Human-Etisk Forbund, Humanistene, Holistisk forbund, og Ateistene. Og de tre sistnevnte måtte krangle for å få støtte.
Norsk vegansamfunn står nå midt oppi en sånn krangel.
Jon Vegard Venås er styremedlem og kasserer i Norsk vegansamfunn. I tillegg til å ha doktorgrad i matematikk og å forske på fornybar energi.
Akkurat nå sitter han i den nedpakka leiligheten sin på Møllenberg i Trondheim – snart går flyttelasset til Lillestrøm – og forteller om tapet i tingretten et halvt år tidligere.
– Staten sier at veganisme bare handler om forholdet mellom mennesker og dyr, og at det blir for snevert.
For snevert til å få statsstøtte, altså. Og her må vi en tur innom jussen.
Trossamfunnloven sier at et tros- og livssynssamfunn er en sammenslutning for felles utøvelse av tro eller livssyn. Og så sier den ikke noe mer om hva et livssyn faktisk er for noe.
Det gjør derimot lovens forarbeider, altså alle de dokumentene som ble laga på veien til loven. Der finner du gjerne informasjon om lovens formål, begrunnelse og hvordan den skal tolkes.
Det var disse forarbeidene regjeringsadvokaten viste til, med hell. For dommeren i tingretten landa på at Norsk vegansamfunn ikke bør få livssynsstøtte fra staten.
– Det er ikke noe feil med loven, den sier bare at vi skal ha et tros- og livssynsmangfold. Feilen ligger i hvordan loven praktiseres, sier Venås.
Mennesker er også dyr
En veganer prøver så langt det lar seg gjøre å unngå å utnytte andre sansende, bevisste skapninger. Populært kalt dyr.
Det betyr at vedkommende ikke spiser dyr, eller produkter som kommer fra dyr. Men det betyr for eksempel også at vedkommende ikke kler seg i skinn eller ull, at de ikke besøker dyrehager, og at de ikke bruker sminke som er testa på dyr.
Mennesker er også dyr. Den åpenbare konsekvensen av dette er at veganere i tillegg dermed bør avstå fra slaveri og kannibalisme, men det stopper ikke der.
– Vi tar også avstand fra all form for diskriminering av mennesker, du kan se på det vi driver med som en utvida form for humanisme, forklarer Venås.
Norsk vegansamfunns livssynserklæring
Sånn definerer NVS hva de står for:
Veganismens grunnverdier baseres på ikkevold og anerkjennelsen av at alle dyr, mennesker inkludert, har en iboende verdi uavhengig av nytteverdien for andre. Veganismens virkelighetsforståelse og etikk er forankret i sunn fornuft, kritisk tenkning, og barmhjertighet for alle medskapninger.
Mennesket har en enorm makt over andre dyr, og planeten som helhet. Dette gir oss et unikt moralsk ansvar for å ikke forårsake unødig lidelse og ødeleggelse. Kjernen i vårt livssyn kommer til uttrykk gjennom følgende definisjon av veganisme:
Veganisme er en filosofi og en levemåte som søker å ekskludere, så langt som praktisk mulig, alle former for utnyttelse av og urett mot dyr for mat, klær eller andre formål.
Det følger at vi også tar avstand fra all form for diskriminering av mennesker. Dette inkluderer diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, seksuell legning eller alder.
Vi anser den vitenskapelige metoden som den beste måten å forstå den fysiske verden rundt oss. Livssynet tar ikke stilling til om det finnes en virkelighet utover den vi kan beskrive vitenskapelig.
Grunnet mennesker og dyrs avhengighet av natur og miljø er det essensielt å unngå handlinger som er unødvendig destruktive for planeten vi bor på for nålevende og fremtidige generasjoners beste. Vi anerkjenner egenverdien av et rikt artsmangfold og økosystemer i naturlig balanse.
Vi understreker at vårt livssyn ikke har dogmatiske skrifter. Vi anerkjenner at den enkelte selv må avgjøre hva som er praktisk mulig for dem for å etterleve veganismens grunnverdier.
Denne livssynserklæringen danner grunnlaget for våre verdier i Norsk vegansamfunn (NVS) og ble vedtatt av medlemmene på årsmøtet 11.12.2021.
Hovedargumentene til staten kan oppsummeres som følger:
- Veganisme er for snevert og dekker en begrenset del av tilværelsen
- NVS’ aktiviteter underbygger ikke et helhetlig livssyn
- Hvis overbevisninger som gjelder en begrensa del av tilværelsen får bli registrert, vil det uthule tros- og livssynsstøtten.
Det siste argumentet handler altså om at hvis vegansamfunnet får støtte må mange flere få støtte. Og det er ikke bare veganerne som kjemper mot staten om penger og anerkjennelse.
Frihet til å endre vedtekter
Oslo tingrett, en våt og kald mandagsformiddag i desember:
På den ene siden av rommet sitter staten, representert ved regjeringsadvokatene. På den andre sitter Helge Lurås fra Frihetsforbundet (FFO), sammen med jurist Hasse Bergstrøm.
Sistnevnte er, i tillegg til å være advokat, styremedlem i Ateistene. For et par år siden førte han en tilsvarende sak, i samme tingrett, for sitt eget livssyn, og kom seirende ut. Nå skal han prøve å gjøre det samme for FFO.
TIl venstre for meg på tilskuerbenken sitter to medlemmer av FFO. Til høyre sitter Jon Vegard Venås fra NVS og et par stykker høyt oppe i Human-Etisk Forbund. Store deler av den norske livssynseliten samla i ett rom, med andre ord.
FFO definerer seg som et humanistisk livssynssamfunn med ateistisk grunnsyn, og argumenterer – som NVS – for at staten tolker loven for snevert.
Frihetsforbundets livssyn
Sånn definerer frihetsforbundet hva de står for:
Vi har et humanistisk livssyn.
Humanismen setter mennesket i sentrum og vektlegger den enkeltes fornuft, menneskeverd og selvstendighet.
Vi tror ikke på noen høyere, overnaturlig autoritet. Mennesket er, eksistensielt sett, overlatt til seg selv. Dette fraværet av guder er et grunnleggende element i vår overbevisning og skiller vår sekulære humanisme fra en religiøs humanisme.
Frihetsforbundet tror mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon. Vi er ikke skapt av noen guder eller krefter som står utenfor universet og dets fysiske lover. Vi anerkjenner at menneskets kunnskap om verden er ufullstendig og i endring, men vi tror ikke på noen religiøse dogmer slik de har blitt praktisert og «trodd på» i ulike kulturer opp til nå. Forestillinger om guder er slik vårt livssyn ser det heller formet av menneskenes fantasi og sosiale og psykologiske behov.
Vi mener dette fravær av gudstro etterlater mennesket i en helt unik situasjon. Ateismen – fraværet av å tro på en gud – er en eksistensiell grunntilstand som kan etterlate et menneske i fortvilelse, men ikke med nødvendighet. Vår humanisme er en positiv fortolkning av de muligheter ateismen gir.
Man kan basere både samfunn og et etisk og psykologisk robust sinn på ateisme, det vil si fravær av guder og ekstern autoritet. Mennesket har en egenverdi som det gir seg selv, og dette er kjernen i humanisme som verdisystem. Humanismen vår innebærer respekt for alle mennesker, uavhengig av tro, og et ansvar for våre livsbetingelser og naturen.
Mennesket har i en trolig unik grad i dyreverdenen en egen, fri vilje. Denne frie viljen gir oss samtidig et ansvar for å handle moralsk.
Humanismen har vokst frem i den samme tradisjon for fri og kritisk tenkning som også ligger til grunn for vitenskapens fremskritt. Ingen sannheter kan antas å være eviggyldige. Vi ønsker å møte verden med et åpent og tolerant sinn.
I Frihetsforbundets livssyn ser vi på mennesket som selv ansvarlig for å skaffe seg kunnskap om tilværelsen. Den frie viljen tilsier nettopp det. I fravær av en ekstern autoritet finner hver enkelt sin mening med livet basert på sine erfaringer, kilder og sin fornuft. Men gjennom samvær og fri diskusjon i vårt fellesskap, utvikles og modnes vårt felles livssyn.
Etisk refleksjon og moral er sentrale aspekter for humanister. Dette er gjerne kjent som humanetikk. Frihet og ytringsfrihet er grunnsteiner for utøvelsen av et humanistisk livssyn.
Som etisk rettesnor skal våre medlemmer etterstrebe integritet, omsorg og empati. Mennesker har en ukrenkelig verdi og skal behandles som et mål i seg selv. Vi har gjennom fri vilje et ansvar for våre egne handlinger og valg.
En ateist er etter Frihetsforbundets oppfatning ikke med nødvendighet også en humanist. Man kan kanskje formulere det slik at en sekulær humanist er en optimistisk ateist, en person som ikke fortviler selv i møte med erkjennelsen om at mennesket er overlatt til seg selv.
Frihetsforbundet har en slik optimistisk humanisme som grunnsyn. Vi fortviler ikke over fraværet av gud(er), men ser det snarere som en plattform for å finne ny mening ved tilværelsen.
Frihet og ytringsfrihet er grunnsteiner for utøvelsen av et humanistisk livssyn.
Som etisk rettesnor skal våre medlemmer etterstrebe integritet, omsorg og empati. Mennesker har en ukrenkelig verdi og skal behandles som et mål i seg selv. Vi har gjennom fri vilje et ansvar for våre egne handlinger og valg.
Seremonier og tradisjoner markerer viktige begivenheter i enkeltmenneskets liv.
– Det tas ikke hensyn til at lovens formål er å følge en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, sier Bergstrøm til dommeren.
Lurås, på sin side, forklarer i detalj om FFOs møteaktivitet, siden dette var noe departementet pirka på da de avslo søknaden i første omgang.
Når Bergstrøm, som en del av et lengre resonnement, nevner at Human-Etisk Forbund tjener masse penger på konfirmasjon, rister sidemannen min småirritert på hodet. Ellers er stemninga gemyttlig, på grensa til god.
Det endrer seg når det er regjeringsadvokatenes tur. De kjører hardt på det faktum at FFO på et tidspunkt endra vedtektene sine uten å spørre medlemmene sine, at de starta som noe langt mer nasjonalkonservativt og politisk, og mer enn insinuerer at motivasjonen bak endringene har vært ønske om statsstøtte.
Nå er det Lurås’ tur til å riste irritert på hodet.
Når det hele er over spør jeg Venås, som har tatt turen for å se om NVS kan plukke opp noen tips og triks, om han tror FFO får æren av å bli livssyn nummer fem som får statsstøtte.
– Jeg tror ikke det faktum at dommeren antyda at han ikke trenger mange dagene på å komme til en konklusjon lover særlig godt for dem.
En annerledes begravelse
Vi hopper tre timer frem i tid, og er tilbake der vi starta historien, i Alnaparken ved Grorud stasjon. Venås er her også, og han har vært med på dette før.
– For noen i gruppa er dette første gang, og man veit ikke hvordan man kommer til å reagere før man faktisk står der.
Veganernes roseseremonier er på sett og vis begravelser for dyr. Men i motsetning til en tradisjonell begravelse er samlingspunktet ikke stedet der noen skal legges i jorda, men stedet der de skal drepes.
Steffen Tretvoll forteller resten av gjengen hvordan det kommer til å foregå.
– Vi stopper noen meter fra gjerdet, husk at dette ikke er en aksjon, men en mulighet for kontemplasjon.
Målet med kvelden er ikke å få slakterindustrien på bedre tanker, men å være der for dyra som skal dø, å reflektere over det de ser.
Akkurat i det den bekmørke skogen går over i dunkelt opplyst industriområde, blendes vi av fire lys som beveger seg sakte mot oss.
– Litt av en timing, sier Tretvoll.
Lysene kommer fra to trailere som etter hvert rygger inn mot slakteriets lasterampe.
Folkeskikk som forretningsidé?
Dette med ritualer, som veganernes roseseremoni, har vært en het potet i er dette livssynet støtteberettiga-debatten.
Kort oppsummert kan vi si at manglende utøvelse av ritualer er noe staten har brukt som argument mot både NVF, FFO og Ateistene.
Men vet du hvem som ikke plages av mangel på ritualer? Nettopp – Human-Etisk Forbund (HEF). På tide å få giganten i livssynsrommet i tale.
For å gi litt perspektiv på styrkeforholdet: HEF har 177.000 medlemmer – Humanistene, Holistisk forbund og Ateistene har til sammen omtrent 6.000.
Humanismens tre grunnsteiner
Sånn definerer Human-etisk forbund hva humanisme er for noe:
I grove trekk kan humanisme sies å bygge på tre grunnsteiner:
- Tiltro til vitenskap og menneskelig erfaring.
- Troen på at mennesket har et potensial for frihet og må ta ansvar for eget liv.
- Troen på at mennesker i fellesskap kan utvikle evnen til etisk refleksjon og moralsk handling.
Hvordan kan vi vite hva som er sant eller virkelig?
- Humanister legger vitenskap og menneskelig erfaring til grunn når de søker å forstå og forklare livet.
- Humanister mener universet og verden er et resultat av en naturlig utvikling.
- I humanismen finnes det ingen absolutt sannhet. Humanister ser det som menneskets oppgave å søke kunnskap og erfaring ved være åpen for ny viten og tenke kritisk.
Hva er rett og galt?
- Humanister mener at vi er født med muligheten for etisk refleksjon og moralsk handling.
- Empati, medmenneskelighet og etisk bevissthet kan utvikles i gode menneskelige fellesskap.
- Det finnes ikke alltid en fasit for hva som er rett og galt. Humanister mener likevel at vi kan øve opp evnen til å ta gode, etiske valg ved å gjøre oss erfaringer, lytte til hverandre og bruke vår fornuft.
Hvordan finne mening i livet?
- I humanismen finnes det ikke noen forutbestemt mening med livet. Det er opp til den enkelte å reflektere over livet og finne ut hva som er meningsfullt for en selv.
- Mening i livet er noe vi kan skape og oppleve på mange ulike måter – i relasjonene og fellesskapene vi er en del av, gjennom å møte utfordringer og ta på oss oppgaver, og ved å bidra til noe som er større enn oss selv.
Kilde: https://www.human.no/hva-er-humanisme
Men hva er det egentlig de står for, sånn helt konkret? Jeg kontakter Lars-Petter Helgestad, som er avdelingsleder for politikk og internasjonalt arbeid i HEF, og tester nok en fordom:
– HEF gjorde på et tidspunkt verdens smarteste forretningsgrep, og fikk copyrighta vanlig folkeskikk, holdninger de aller fleste menneskene i Norge kan enes om.
– Det var nok ikke intensjonen til de som starta det i 1951, da var samfunnet ganske annerledes. Hvis du ikke var kristen, ble moralen din trukket i tvil.
Helgestad forteller om en tid da utsagnet jeg tror ikke på jomfrufødsler og helvete alltid måtte følges opp med men jeg er faktisk et godt menneske. Og at det i lys av dette var nødvendig å snakke opp medmenneskelighet og menneskerettigheter uten religiøs motivasjon.
Men er det sånn at HEF nå, i et samfunn der det å ikke være religiøs er helt vanlig, først og fremst er leverandør av sekulære seremonier som navnefest og humanistisk konfirmasjon?
– Det er i hvert fall det som har blitt hovedfokuset, men HEF har alltid vært mer enn det. Vi har samtaletjenester og forsvarer demokrati og menneskerettigheter, som nå får større fokus på grunn av verdensutviklingen. Men seremonier var nok mye av utgangspunktet.
Helgestad forteller at HEF’s grunnlegger Kristian Horn en gang ga sin nyfødte datter Kari et løfte: «Hvis det ikke finnes et alternativ til kirkelig konfirmasjon når du er i den alderen, da lager jeg det selv». Og det løftet holdt han.
Helgestad forteller at HEF’s grunnlegger Kristian Horn en gang ga sin nyfødte datter Kari et løfte: «Hvis det ikke finnes et alternativ til kirkelig konfirmasjon når du er i den alderen, da lager jeg det selv». Og det løftet holdt han.
Det alle enes om
Det var nettopp Helgestad som rista oppgitt på hodet i tingretten da humanistisk konfirmasjon ble omtalt som lukrativ inntektskilde for HEF.
– Å arrangere seremonier er jo det vi bruker mye av pengene våre på, de går ikke med overskudd.
Når det er sagt – HEF har mange penger å bruke, de får nesten 200 millioner i året i statsstøtte.
Støtteordninga fungerer som følger:
Kirka får en gitt sum i året fra staten og alle kommunene. Del den summen på antallet medlemmer i Den norske kirke, og du får et tall som sier hvor mye kirka får per medlem.
I år var det tallet 1554 kroner.
For å finne ut hvor mye de andre tros- og livssynssamfunnene får, ganger du dette tallet med antall medlemmer i hvert enkelt samfunn.
Eksempel: Hvis NVS vinner ankesaken og blir tilkjent støtte, ender de opp med omtrent én og en halv million kroner, siden de har omtrent 1000 medlemmer.
MEN, og dette men-et er ganske stort, kirka mister medlemmer.
Siden de likevel har ei fast og økende bevilgning blir hvert kirkemedlem stadig mer verdt, og dermed blir også medlemmer av alle landets tro- og livssynssamfunn mer verdt. Og fra statens perspektiv – også en større utgift.
Satt VELDIG på spissen: Den dagen Den norske kirke eventuelt skulle ha ett medlem igjen, ser regnestykket sånn ut:
2,7 milliarder delt på ett medlem er lik 2,7 milliarder. Da får HEF, gitt at de har samme medlemstall som i dag, et tilskudd på 477 billioner og 900 milliarder kroner. De humanistiske konfirmasjonene ville selvfølgelig blitt spektakulære, men det spørs om det hadde veid opp for den generelle samfunnskollapsen.
Jada, et spissa eksempel, men det viser at dagens system ikke nødvendigvis er bærekraftig på sikt.
Jeg spør staten, nærmere bestemt Barne- og familiedepartementet, om de vil prate med meg. Det vil de ikke.
«Siden dette er en pågående sak i retten har vi dessverre ikke anledning til å gi intervju. Beklager for det.»
Streit nok, men nå har det seg sånn at de har fått et ekspertutvalg til å undersøke alternative støtteordninger, noe som tyder på at de ikke er helt fornøyd med den eksisterende.
Helgestad skjønner at de leter.
– Vi har pekt på at tilskuddsordninga ikke er bærekraftig, til tross for at den er veldig god for oss. Vi regner med en ny ordning som uansett vil gi oss mindre penger per medlem, men det skal vi klare å leve med.
Nyt den legendariske Human-Etisk Forbund-sketsjen fra Åpen post!
Teknisk eller taktisk?
Hvordan gikk det egentlig med rettssaken til Lurås og Frihetsforbundet til slutt?
Jeg sender en e-post til Hasse Bergstrøm, mannen som prosederte saken for FFO, og som også er styremedlem i Ateistene. Og får kjapt svar.
FFO tapte saken. Fikk dom i dag.
Jeg slår på tråden, og forteller om inntrykket jeg ble sittende igjen med – at FFO har kutta opptil flere svinger og endra vedtektene sine sånn halvt i skjul, for å dermed gjøre seg mer spiselig som støtteberettiga livssyn.
– Ja det var jo det retten mente. Mens vi mener at dette handler mer om små og tekniske endringer i ordlyd, uten at noe som faktisk betyr noe er blitt endra. FFO kommer til å anke.
Men hvordan klarte ateistene å vinne sin kamp? Selv om de har sitt på det tørre når det gjelder det med vedtekter, er de jo ikke viden kjent for sine ritualer?
– Nei, vi har vært ærlig på at ritualer ikke er en viktig greie for oss, og det står jo i forarbeidene at ritualer ikke er noe vesentlig kjennetegn ved et livssynssamfunn.
Ateistenes formål
Ateistene er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd, og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft, ved å kritisere religiøse vrangforestillinger og å fremme læren om evolusjon og vitenskap generelt, vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker.
Kilde: www.ateistene.no
Han forteller at det å dokumentere møtevirksomhet er nok, og at det var noe de fikk medhold i da deres sak kom opp i lagmannsretten.
Men hva tenker Bergstrøm om årsaken til at det tilsynelatende er vanskeligere for et livssyn å få støtte, enn for en religion?
– Jeg tror det handler om fordommer. En uvilje mot at ikke-religiøse sammenslutninger bare skal komme her og få penger. De undersøker livssynene for å finne ut om det er et livssyn i mye større grad enn de undersøker religionene for å finne ut om det virkelig er religioner.
Rekruttering, ikke misjonering
Utenfor et slakteri ved Alnaparken en våt og kald mandagsettermiddag i desember:
Veganerne går frem til nettinggjerdet, én etter én, og fester hver sin rose. Ingen sier noe.
Prosessen som utspiller seg på innsida av gjerdet er også lydløs. Plutselig hører vi noe som kan være et grisehyl, men som også kan være noe annet, før det blir stille igjen.
Etter omtrent ti minutter sier Steffen Tretvoll at det er på tide å dra hjem. De fleste lystrer umiddelbart, to velger å bli igjen.
Vi tar en debrif i skogholtet.
– Hva føler dere?
Tretvoll spør, og er selv den første til å svare.
– Jeg kjenner på at det er sterilt og klinisk.
– Skal jeg være ærlig kjenner jeg først og fremst på at det er kaldt, sier en annen.
– Det virker så optimalisert, det er bare produksjonsenheter for de som står på innsida, sier en tredje.
På vei tilbake gjennom parken slår jeg følge med Jon Vegard Venås.
Jeg spør om veien videre for NVS, om han har noen tanker knytta til antall registrerte religioner versus antall registrerte livssynssamfunn.
– Det er ikke til å forstå. Særlig med tanke på at over halvparten av befolkninga er ikke-troende.
Han sier han ser tydelige tegn på at det er langt vanskeligere å bli registrert som et livssynssamfunn enn som et trossamfunn.
– Sånn kan det ikke være når loven ønsker en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Vi vet jo at veganere møter mye motstand i samfunnet generelt, men det kan altså ikke være hele forklaringa.
Hvis du har vært på internett de siste tretti åra, er det gode muligheter for at du har registrert opptil veldig mange spøker og kommentarer på veganeres bekostning. De fleste punchlinene er knytta til oppfatninga om at veganere liker å informere om nettopp det, at de er veganere.
Venås liker ikke ordet misjonere i denne sammenhengen, men forteller at det å ha mål om å rekruttere er noe som regnes som et kjennetegn på et livssyn ifølge forarbeidene til trossamfunnloven.
Og Venås har mål om å rekruttere. Det vil si, han har mål om å minske den totale lidelsen i verden gjennom å opplyse folk om fordeler ved veganisme/ulemper ved ikke-veganisme.
– Dette koster. Vi kunne fått gjort så mye mer hvis vi hadde fått statsstøtte.
Om de får det eller ikke, finner vi ut om et snaut år. Da skal ankesaken opp i Borgarting lagmannsrett.
Kanskje kommer vi litt nærmere svaret på hva et livssyn egentlig er for noe, i samme slengen. For det kan det se ut som om ingen har helt kontroll på.