Økonomi
Forbrukerøkonom Magne Gundersen tror at 2026 kan bli bedre for de fleste, men at én arbeidsgruppe har grunn til å være urolige.
LOMMEBOKA DI: Magne Gundersen mener at de fleste kan å se fram til neste år, men at spesielt én gruppe har grunn til å være urolige. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kort fortalt
Norges bank har besluttet å holde styringsrenta uendret etter årets siste rentemøte 18. desember.
En undersøkelse viser at 29 prosent av nordmenn er pessimistiske om økonomien neste år, spesielt de mellom 30-39 år.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen mener at lavere renteutgifter og barnehagepriser kan gi bedre økonomi for mange.
Usikkerhet rundt jobbsikkerhet og stigende matpriser kan fortsatt påvirke økonomien negativt.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Tips oss
Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰
– Vi har ikke hastverk med å sette ned renta, uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache etter årets siste rentemøte torsdag 18. desember, der Norges Bank valgte å holde styringsrenta uendret.
Hun er tydelig på at de ikke ser for seg en stor nedgang i renta framover, og Norges Banks rentebane styrer mot at styringsrenta settes ned én til to ganger i 2026.
I år har renta blitt satt ned to ganger til 4,5 til 4 prosent, som har gitt nordmenn lavere renteutgifter, uten at det gir nordmenn stor tro på den økonomiske utviklingen neste år.
STATSBUDSJETTET: I dag ble statsbudsjettet for 2026 lagt fram på Stortinget. Dette betyr det for deg. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks / NTB
«Pessimistene»
En spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra DinSide og Dagbladet viser at nesten tre av ti nordmenn (29 prosent) tror at økonomien deres blir dårligere neste år.
27 prosent sier de tror at økonomien deres blir bedre neste år, mens 40 prosent tror på uendret økonomi.
Det er spesielt folk i aldersgruppen 30-39 år (37 prosent) som er mest negative til den økonomiske utviklingen.
Forbrukerøkonom i SpareBank 1 Magne Gundersen blir ikke overrasket når DinSide viser ham tallene fra undersøkelsen.
Magne Gundersen
Magne
Gundersen
Forbrukerøkonom i SpareBank 1
– Det er en stor andel, men de kan ha grunn til å være negative for det er en krevende alder. Disse ligger i alderen hvor man ofte stifter familie, tar opp stort lån og kjøper større bolig, trenger ny bil med mer plass og får mange utgifter, forteller han.
Gundersen tror derimot ikke at pessimistene får rett.
– To hakk ned på renta vil gi folk mindre renteutgifter, samtidig forblir barnehageprisene lave også neste år, så de aller fleste kan nok forvente reallønnsvekst neste år.
1. august i år ble som kjent maksprisen for barnehageplass nedjustert fra 2000 til 1200 kroner, og regjeringen har i statsbudsjettet for neste år valgt å beholde den lave prisen.
De mest positive
Mens folk i alderen 30 til 39 år er de mest negative, er det de yngste som er mest positive. 44 prosent av de spurte under 30 år sier de er positive til økonomien i 2026.
– Det er helt naturlig, for de unge ser gjerne lysere på framtida. De studerer kanskje eller er tidlig i arbeidslivet og plutselig får de inntekt. Dette er også aldersgruppen der man bytter jobb oftere, rykker opp og får bedre lønn.
Raser: – Ingen forstår det
Samtidig er det de eldste som har minst tro på at det blir særlige endringer i økonomien. 56 prosent mellom 60 og 69 år og 61 prosent over 70 år venter.
– Pensjonen skjer det ikke mye med og mye blir som de er vant til, kommenterer Gundersen.
Usikkerhet
Forbrukerøkonomen har trua på at folk stort sett vil få det bedre neste år.
– Norges Bank vil fortsette å jobbe med å få ned prisveksten, men det er vanskelig. Norgespris bidrar til lavere strømutgifter og mer forutsigbarhet med at det er slutt på jo-jo-priser. Hadde vi ikke hatt Norgespris, kunne regninga vært 4-5000 kroner dyrere i året.
Han peker på jobbsikkerhet som usikkerhetsmomentet neste år.
– Med flere bransjer som sliter, er det mange som kan få det tøft. Plutselig blir man permittert, og disse vil få merkbart dårlig økonomi. For dem kan det bli et trøblete 2026.
Et annet aspekt er matprisene.
Stiger mer enn de generelle prisene
SSB-tallene for oktober viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har økt med 6,2 prosent det siste året, og er den varegruppen som trekker konsumprisindeksen mest opp.
Kaffe, sukker, fersk torsk og sjokolade trekkes fram som varene som har steget mest i pris det siste året.
– Matprisene har steget mer enn de generelle prisene og det merker folk i butikken, men som nevnt er det flere ting som peker i riktig retning for nordmenns lommebok.
1000 personer deltok i undersøkelsen, fordelt på 502 menn og 498 kvinner.