Kort fortalt

Debatten om ultraprosessert mat har fått stor oppmerksomhet i Norge.

En undersøkelse viser at halvparten av nordmenn har endret handlemønsteret sitt til en viss grad på grunn av denne debatten.

Forsker Annechen Bahr Bugge mener at økt bevissthet om matkvalitet er positivt for forbrukerne.

Høyskolelektor Evelina Svensson påpeker at oppmerksomhet alene sjelden fører til store endringer i kostholdet.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Med jevne mellomrom får ulike kostholdstrender og matdebatter stor oppmerksomhet. 

Blant annet har vi vært vitne til både lavkarbobølgen- og proteinbølgen. Debatten som trolig har markert seg aller tydeligst den siste tida, er diskusjonen om ultraprosessert mat. 

I en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet kom det nylig fram at et høyt inntak av ultraprosessert mat og drikke uomtvistelig kan knyttes til høyere risiko for en rekke helsefarer. 

I etterkant har flere tatt til orde for å innføre en merkeordning for mat som faller inn under denne kategorien. Det møter skepsis fra både forskere og myndigheter – fordi de mener at begrepet er upresist og vil skape mer forvirring enn nytte for forbrukerne.

Hva er ultraprosessert mat?

Mat og drikke kan bearbeides for å forlenge holdbarhet, forbedre smak, farge og konsistens og fjerne bakterier. 

Dette kalles prosessering.

  • Prosessering innebærer å endre matens opprinnelige form eller egenskaper gjennom ulike metoder.
  • Slik bearbeiding betyr ikke at maten blir mer eller mindre sunn.
  • Kostrådene anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innafor alle matvaregrupper.
  • Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, og det er heller ikke eget kostråd om dette.
  • Begrepet ultraprosessert mat brukes som oftest om industriframstilt mat, med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat.
  • Tilsetningsstoffer brukes for å påvirke blant annet holdbarhet, konsistens, smak og utseende.
  • Under definisjonen faller for eksempel brus og energidrikker, kjeks- og kakemikser, iskrem og godteri, frossenpizza, pølser og nuggets, frokostblandinger som ikke er rene kornblandinger, industribakt brød og smaksatt yoghurt.

    • Kilde: Helsenorge 

Vis mer
Vis mindre

Halvparten lar seg påvirke

I en ny undersøkelse som Norstat har gjennomført for Dagbladet, har 1000 deltakere blant annet blitt spurt om temaet, der de har fått spørsmålet: 

«I hvilken grad har diskusjonene rundt ultraprosessert mat påvirket måten du handler?»

Der kommer det fram at nordmenn er nokså likt delt i debatten. 

Om en slår sammen svarkategoriene, sier halvparten at det har påvirket handlemønsteret deres i svært stor, stor eller noen grad, og halvparten i liten eller svært liten grad, eller ikke vet om de har latt seg påvirke. 

Slik ser tallene ut:

«I hvilken grad har diskusjonene rundt ultraprosessert mat påvirket hvordan du handler?»

Total:

  • I svært stor grad – 7 prosent
  • I stor grad – 13 prosent
  • I noen grad – 31 prosent
  • I liten grad – 22 prosent 
  • I svært liten grad – 25 prosent 
  • Usikker/vet ikke – 3 prosent

Kjønn: 

 Menn 

  • I svært stor grad – 7 prosent
  • I stor grad – 11 prosent
  • I noen grad – 29 prosent
  • I liten grad – 24 prosent 
  • I svært liten grad – 28 prosent 
  • Usikker/vet ikke – 3 prosent

Kvinner

  • I svært stor grad – 7 prosent
  • I stor grad – 15 prosent
  • I noen grad – 34 prosent
  • I liten grad – 20 prosent 
  • I svært liten grad – 21 prosent 
  • Usikker/vet ikke – 2 prosent

* prosenttallene er avrundet til nærmeste hele tall, for å unngå desimaler

Kilde: Norstat på vegne av Dagbladet  

Vis mer
Vis mindre

Særlig aldersgruppen 30-39 år skiller seg ut med en høyere andel som oppgir at det i svært stor eller stor grad har påvirket dem. Kvinner ser også ut til å ha latt seg påvirke i større grad enn menn. 

Økt bevissthet på kort tid

– At halvparten gir uttrykk for at diskusjonen har påvirket dem og handlemønsteret deres, synes jeg er det viktigste tallet. Det er også et interessant tall, sier forsker Annechen Bahr Bugge til DinSide når hun får presentert undersøkelsen. 

Annechen Bahr Bugge har i en årrekke forsket på nordmenns mat- og spisevaner.

<br>Annechen Bahr Bugge

Annechen Bahr Bugge

Annechen
Bahr Bugge

Sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og OsloMet

Hun forklarer at det er kort tid siden dette temaet kom inn i kostholdsdebatten i Norge, men at bevisstheten rundt det har økt raskt, og at denne typen mat allerede har fått lav matkulturell status blant mange nordmenn. 

– Det skyldes nettopp den offentlige debatten og ulike studier og undersøkelser som tar opp dette. 

Blant annet trekker hun fram «Spisefaktaundersøkelsen» fra 2024, der deltakerne for første gang fikk et spørsmål knyttet til ultraprosessert mat, og hele 72 prosent svarte at de helst ville unngå det. 

I SIFO-rapporten «Mat, meninger og muligheter», som ble offentliggjort før sommeren i år, kom det også fram at 34 prosent var opptatt av at maten skal være minimalt prosessert eller ikke ultraprosessert. 

Julebordsesongen står på trappene. Vi har møtt julebordekspert «Candyman» for å vise hvordan man tar rommet. Video: Emilie Fyhn. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV.

Bugge, som er en av studieforfatterne, skriver der at det betyr at debatten om slik mat må ha nådd mange. 

Dette styrkes også av tall som viser at nordmenn legger stor vekt på at råvarene er friske, og at maten er norskprodusert, naturlig og sunn.

Derfor mener hun at tallene fra Dagbladets undersøkelse er positive.  

– Det sier jo nettopp noe om at dette med ekte og friske råvarer, som ikke er fylt opp med masse fyllstoffer, er viktig for forbrukerne. 

Bør ikke overtolkes

Omtrent halvparten av de spurte i undersøkelsen svarer at de i liten eller svært liten grad, eller at de ikke vet om de har latt seg påvirke av debatten.

Matforskeren mener at en ikke bør overtolke. 

LA KOSTEN TØRKE: Tenker du over hva du vasker først og sist når du har tilberedt kjøtt eller kylling? Det burde du! Video: Embla Hjort-Larsen

– Det kan være mange grunner til at de ikke har blitt påvirket, men det betyr ikke at ultraprosessert mat er irrelevant for dem. 

Derfor understreker hun at dette er en mulighet som matindustrien og dagligvarekjedene bør gripe fatt i. 

– Når det viser seg at forbrukerne er opptatt av at det skal være god ernæringsmessig kvalitet i maten de kjøper, er det en gyllen anledning også for dem å høyne kvaliteten på produktene de selger. For disse tallene viser at det nettopp er en mulighet til å få forbrukerne til å velge mat med høyere ernæringsmessig kvalitet. 

– Jeg er jo kulturforsker, og ikke noen ekspert på ultraprosessert mat, men tenker i utgangspunktet at dette burde pushe kostholdet til norske forbrukere i en enda bedre retning, med mer næringsrike, rene produkter. Det er positivt at forbrukerne er opptatt av det, legger hun til. 

Gir sjelden store endringer alene

Høyskolelektor i ernæring, Evelina Svensson, forklarer at tallene på et overordnet nivå kan ses som positivt, og at debatten har nådd breiere og mer gjennomgripende ut i befolkningen enn tidligere. 

– Det reflekterer økt interesse for matkvalitet og hvordan maten vår produseres, ikke bare enkeltstående næringsstoffer. 

<br>Evelina Svensson

Evelina Svensson

Evelina
Svensson

Høyskolelektor i ernæring ved Oslo Nye Høyskole

– Samtidig er det viktig å være tydelig på at oppmerksomhet alene ikke gir bedre kosthold eller bedre helse automatisk, legger hun til. 

Hun peker dermed på sin side på at tallene viser et kjent mønster fra folkehelse- og atferdsforskning:

– Økt oppmerksomhet og intensjon er relativt utbredt, mens faktiske endringer i hverdagsvalg skjer mer gradvis og ujevnt. Informasjon og debatt er viktige for å skape oppmerksomhet, men gir sjelden store endringer i atferd alene. 

Det kan være barrierer som tidspress, pris, tilgjengelighet og uklare valg i butikken.

FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempestor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen

– På toppen av dette kommer matkultur og etablerte vaner. Det gjør endring krevende, selv når motivasjonen er til stede.

Her trekker hun fram det samme som Bugge, og understreker at om kunnskapen om denne typen mat skal omsettes til praksis i større grad, må hverdagsrammene ligge til rette for det. 

– Dette handler blant annet om tilgjengelighet, pris og tidsbruk, og om hvordan mattilbudet er strukturert. Det er først når sunne valg også er realistiske og overkommelige i en travel hverdag, at vi kan forvente endringer på befolkningsnivå.