Mange barn, helt ned i ti års alder, mener de ikke er gode nok.
Det er realiteten i norsk idrett.
Av alle som velger å gi seg i 14-15-årsalderen, oppgir halvparten at det ikke er gøy lenger – og peker på topping og resultatjag som noe av årsaken.
– Jeg tror at vi er på feil vei.
Det sier Ståle Solbakken i TV 2 Play-serien «Pappatreneren».
En undersøkelse gjennomført av Norges idrettsforbund, viser at nærmere seks av ti som har drevet med ungdomsidrett, har sluttet før fylte 18 år.
Landslagssjefen er engasjert når han snakker om frafallet i idretten.
– Jeg tror vi mister for mange, for tidlig. Både for toppen og for bredden. Det er veldig få som kan se hvem som blir gode, så tidlig.
– Ta en kikk i speilet
57-åringen har nettopp ledet Norge til VM. Han har ansvaret for de største fotballstjernene vi har her til lands.
UTENOMJORDISK: Erling Braut Haaland er i en helt egen klasse. Forventningene til barn, unge og foreldrene må ligge et annet sted mener Ståle Solbakken.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard setter en standard ekstremt få kan drømme om å nå. Likevel er det mange som både håper og tror.
Det er også mange foreldre som drømmer om at sin sønn eller datter skal oppnå suksess.
Solbakken tror man tenker feil når man i stadig større grad tenker resultater og topping i tidlig alder.
– Jeg tror vi skal ta på alvor at 50 % slutter i dag, for eksempel fordi man topper for tidlig. Vi er et lite land. Hvis halvparten slutter for tidlig, så har du jo mista halvparten før det egentlig skal avgjøres.
– Det er viktig at vi beholder flere lengre. Det tror jeg vil gjøre både bredden og toppen bedre, sier Solbakken.
Seniorrådgiver i NIF, Linda Hamiwe Jacobsen, støtter seg på undersøkelser gjort blant ungdom. Hun hevder man i langt større grad bør involvere dagens unge i retningsvalg.
Seniorrådgiveren hevder de fleste aktive misliker topping og nivåinndeling.
– Vi erkjenner at dette er en kjempeutfordring. Vi erkjenner at det er en del ungdom som liker det. Men det er ganske stort flertall som egentlig ikke syns det er det beste.
UTFORDRING: Linda Hamiwe Jacobsen erkjenner at idretten har en stor utforing i å beholde flest mulig lengst mulig.
Foto: Norges idrettsforbund
Hamiwe Jacobsen fremhever idrettene som en trygg og sosial arena.
– De fleste ønsker et sted der de opplever mestring i aktiviteten eller konkurransesettingen. Så jeg tror vi har en del å gå på her, med å utvikle både aktiviteter, men også konkurranser som ungdom selv ønsker å ha.
– Sitter i glasshus
Med norsk fotballs ledelse i ryggen, har stadig flere klubber etablert akademier. Der blir barn helt ned i ni-ti års alder delt inn i grupper etter ferdigheter.
– Jeg sitter i glasshus, sier Solbakken til TV 2, før han fortsetter:
SER SEG SELV: Ståle Solbakken kjenner seg selv igjen når det handler om utvelgelse og nivåinndeling i fotballen.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
– Jeg har selv vært ansvarlig for dette da jeg var i FC København. Jeg har stått og sett på foreldre da vi plukket ut de antatt beste 12-13-åringene. Det gjør vondt inni meg, fordi vi plukket ut 15 stykker, men jeg vet jo at det like så godt kunne vært sju andre, men vi må velge.
Solbakken peker på en ny hverdag i aldersbestemt idrett og spesielt det som ligger hans hjerte nærmest, fotballen. Landslagssjefen mener klubber, akademier og foreldre sørger for en utvikling der alt blir profesjonalisert for tidlig.
– Barn må få lov til å være barn lenger, og ungdom må få være ungdom lenger. Det må aldri bli sånn at selv om Barcelona spiller med en 16-åring, så blir det malen. Vi kan ikke komme dit at man føler seg utslitt som 17-18-åring fordi man har spilt en hel fotballkarriere allerede, med suksess, nedturer og press.
SUKSESS: Ståle Solbakken har suksess med landslaget, men frykter for fremtiden om man mister mange som kunne blitt gode.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
– Du har ikke greid å glede deg gjennom dette, og til slutt sitter du igjen med en dårlig følelse. Man slutter, blir ikke med i idretten videre fordi man har så mange sår i sjelen. Da mister vi også den gode oppmannen, vaffelstekeren, assistenten eller treneren. Det skjer fordi man har fått avsmak på hele greia.
Forventninger og realitet
Solbakken deler et eksempel fra egen hverdag da han og familien bodde i Danmark.
– Jeg var på foreldremøte i Boldklubben Søllerød-Vedbæk. Der spilte eldstegutten Sondre. De hadde ti veldig gode spillere, Sondre kjempet med fire-fem andre om å være den ellevte på det laget. Da klarte jeg ikke å dy meg.
ANSVARLIG: Ståle Solbakken under trening med FCK på treningsfeltet i København. Den gangen var han øverste ansvarlig også for rekrutteringen i klubben. Foto: Vidar Ruud / NTB
Foto: Vidar Ruud / NTB
Ifølge Solbakken var dette spillere som beviselig var blant Danmarks beste i sitt årskull.
– Jeg spurte foreldregruppen «hvor mange tror dere kommer til å spille i Superligaen eller på landslaget?»
– De mente, helt oppriktig, at tallet var rundt sju eller åtte.
Solbakken var selv både trener og sportsdirektør i FC København. Danmarks desidert beste fotballklubb.
Han var nådeløs med en meget ambisiøs foreldregruppe.
– Jeg sa «da må jeg skuffe dere. Jeg tror det blir null». Hvis det blir én, så er det nesten litt rart det også. Hvis det blir to, så er det sensasjonelt.
– Det ble null.