– Alltid i våre hjerter. Tina-moren vår.
Foreldre skal ikke stå på graven til sine barn.
Likevel er det akkurat det Kurt Solberg nå gjør.
Han steller med de røde rosene og legger hånden varsomt mot gravstøtten.
– Hun kom til oss 14. august 1990 og ble tatt fra oss 7. januar 2024. En herlig jente, sier Kurt og kremter.
– Sorgen av å miste et barn er tøff. Steintøff.
Foto: Nina Kausland / NRK
Drapene i 2024
Drapstallene for 2024 skapte store overskrifter over hele landet, og drapene startet tidlig.
Allerede i januar 2024 ble tolv personer drept. Syv av dem ble drept av en person de hadde en nær relasjon til.
Drapene skapte for alvor debatt om partnervold og partnerdrap i Norge.
Bilder av Tina Milena Solberg (33) var blant dem som gikk landet rundt.
Foto: Maria Gunnarsdotter Svedal
7. januar 2024 ble hun kvalt til døde i sitt eget hjem i Øygarden. Hennes to barn var da i huset.
Drapsmannen er far til barna hennes. Han tilstod drapet samme dag.
Dette er mannen tiltalt for:
Straffeloven §275. For å ha drept en annen. Påtalemyndigheten mener at mannen drepte Tina Solberg mellom klokken 07.00 og 08.00 7. januar 2024. Mannen tilstod drapet i politiavhør samme dag.
Straffeloven §195. For å ha mishandlet et lik. Etter drapet mener påtalemyndigheten at mannen la liket i bagasjerommet på sin egen bil og senere tente på bilen. Mannen erkjenner dette.
Straffeloven §282b. For ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt å ha mishandlet sin slektning i rett nedstigende linje. Påtalemyndigheten begrunner mishandlingen med at de mener at de to barna ble vitne til henholdsvis opptakten og deler av drapet – og i tillegg skal ha vært utsatt for årevis med fysisk og psykisk vold fra sin far. Mannen erkjenner ikke dette.
Straffeloven §268 første ledd. For uberettiget å ha tatt seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke var fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forble på et slikt sted. Påtalemyndigheten mener at den tiltalte mannen brøt seg inn i en fremmed hytte etter drapshandlingen. Mannen erkjenner dette.
Vegtrafikkloven §31 første ledd. For å ha ført en motorvogn da han var påvirket av alkohol, eller andre berusende eller bedøvende midler. Påtalemyndigheten mener mannen var påvirket av alkohol da han kjørte til Tina Solbergs hjem, samt da han senere fraktet liket derfra. Mannen erkjenner dette.
Den tiltalte er en 35 år gammel mann som kom til Norge fra Afghanistan som mindreårig.
I Hordaland tingrett har altså mannen erkjent straffskyld for alle tiltaleposter unntatt tilalten om mishandling av barna.
Mannen erkjenner derimot deler av hendelsene påtalemyndigheten begrunner tiltalen om mishandlingen på.
Aktor Kristine Herrebrøden mener mannens egen forklaring er nok for å finne ham skyldig for alle tiltaleposter.
Dom fra Hordaland tingrett er ventet 14. januar.
Tinas familie håpet at rettssaken ville gi dem etterlengtede svar.
Etter rettssaken i Hordaland tingrett sitter de igjen med informasjon som holder dem våken om natten, men som de håper kan hjelpe andre.
Nå forteller pårørende til Tina om tegnene de så og skulle ønske de hadde reagert sterkere på, og om en bunnløs sorg og dårlig samvittighet.
Tina Milena Solberg (33) ble funnet drept 7. januar 2024.
Foto: Bilde publisert i samråd med familien
Rettssaken
Gjennom tre uker i Hordaland tingrett, satt Kurt like overfor mannen som drepte datteren hans.
Mens den tiltalte vendte seg bort fra skjermen da politiets bilder ble vist frem, holdt Kurt blikket rettet mot skjermen.
– For meg har det vært viktig å vite. Det føler jeg et behov for, for å få mest mulig forståelse av hele saken, sier Kurt og understreker at det var hardt å se.
Bilder av barnerommet hvor Tina ble kvalt til døde.
På dette soverommet mener politiet at Tina Solberg ble drept. Det har også tiltalte forklart i Hordaland tingrett.
Foto: Politiet
Bilder av den utbrente bilen som Tinas levninger ble funnet i.
Politiets bilde av den utbrente bilen, hvor levningene ble funnet.
Foto: Vest politidistrikt
Bilder av levningene.
Bilde av smykket med et hjerte på som hun bar rundt halsen.
Politiet fant dette smykket rundt halsen hennes.
Foto: Vest politidistrikt
Bilde av ledningen som var surret rundt halsen.
Ledningen ble funnet rundt halsen til Tina Milena Solberg.
Foto: Vest politidistrikt
Detaljene rundt drapsøyeblikket holder Tinas far våken natt etter natt.
– Du vet, tårene kommer jo. De gjør jo det. Så tenker jeg på hvor meningsløst dette er. Når han fester grepet, hvorfor slipper han ikke? Hvordan er det mulig å gjøre noe sånt?
Kurt Solberg i Hordaland tingrett på rettens første dag. Her sammen med bistandsadvokat May Britt Løvik.
Foto: Erica Hvedding Kronheim / NRK
I retten fortalte tiltalte om øyeblikket han strammet grepet, øyeblikket han selv sier at han hadde bestemt seg for å drepe.
For Tinas far er disse sekundene, minuttene, fysisk vondt å høre om.
– Det som oftest går igjen i hodet mitt er spørsmålet: Hva går gjennom hodet når du faktisk blir kvalt til døde? Man har de sekundene fra man er bevisst til man mister bevisstheten, det vet jeg.
– Jeg tenker på hva Tina følte og tenkte der og da.
Her kan du søke hjelp:
- Dersom du eller andre er i akutt fare, ring politiet på 112.
- For hendelser som ikke er akutte, ring politiet på 02 800.
- Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123.
- Alarmtelefonen for barn og unge i krise: 116 111.
- Vold og overgrepslinjen, som er både for utsatte og pårørende: 116 006.
- Krisesentre er et tilbud for dem som er utsatt for vold eller overgrep fra noen i nær relasjon. Man trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenter.
Finn ditt nærmeste krisesenter her:
https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/ - Kirkens SOS: 22 40 00 40.
- Dinutvei.no: Nasjonal veiviser ved vold og overgrep for voldsutsatte, voldsutøvere og pårørende.
Gjentakelsesfare
I retten sa den tiltalte mannen at han var lei seg for drapet og for å ha tatt Tina fra Kurt og familien.
De rettspsykiatriske sakkyndige i saken mener mannen ikke viser noen form for genuin anger.
De mener mannen har en dyssosial personlighetsforstyrrelse i alvorlig grad med psykopatiske trekk, og at mannen har en høy risiko for å begå ny vold mot kvinner.
Selv kjenner ikke mannen seg igjen i diagnosen, eller påstanden om gjentakelsesfare.
– Rettssaken har gitt meg en bekreftelse på at familiens oppfattelse av ekssamboeren var riktig, sier Kurt.
Han forteller om ganger han har kjørt til Tinas hjem, etter Tina har ringt og bedt om hjelp til å gripe inn i voldelige situasjoner.
– Det hadde ofte roet seg da jeg kom. Men episodene ble mange og det ble en repetisjon som ikke lot seg avslutte.
Foto: Nina Kausland / NRK
Han forteller om samtaler han og datteren har hatt, hvor han forsøkte å gi råd.
– Vi hadde mange samtaler her på kjøkkenet og snakket med Tina om dette.
Og Kurt forteller om fortvilelsen og håpløsheten han følte de gangene Tina kom sammen igjen med den nå drapstiltalte mannen.
De to kom først sammen som tenåringer.
Tidlig i forholdet skrev Tinas mor ned sine bekymringer om datteren, men sier at hun ikke forstod alvoret før det var for sent.
– Jeg har aldri tenkt på før hvorfor hun gikk så ofte med høyhalset genser eller kjole. Nå har jeg skjønt det, sa Tinas mor i tingretten.
– Unnskyld
Selv har den drapstiltalte kalt forholdet for giftig, men at ingenting kunne sammenlignes når det var bra.
Han har selv fortalt tingretten om krangler som endte med at han kastet Tina og barna ut av huset, og om ganger hvor Tina kastet ham på dør.
– Jeg har mange ganger tenkt at «hva skal jeg gjøre?» sier Kurt.
Foto: Nina Kausland / NRK
Kurt påpeker at da drapet skjedde hadde Tina avsluttet forholdet og bodde alene sammen med barna.
– Tina var sterk. Hun trodde nok at hun var i stand til å takle dette selv, sier han og ser bort.
– Men så var hun ikke det likevel, sant.
Foto: Nina Kausland / NRK
– Er det noe du kunne ønske at du kunne si til Tina nå?
– Unnskyld for at vi ikke var mye mer på hugget med å hjelpe. Jeg burde ha gjort mer, sier Kurt mens tårene presser på.
– Hvorfor føler du at du må si unnskyld?
– For som far kan du nesten aldri gjøre nok for barna dine. Jeg burde ha vært mye mer på hugget og gjort mer. Det er kanskje lett å si i ettertid, og nå er det for sent, sier Kurt og sporer av.
Foto: Nina Kausland / NRK
Han finner så stemmen igjen.
– Min oppfordring er derfor at voldsutsatte kvinner må anerkjenne situasjonen og søke all hjelp de kan få, og at familien, alle rundt og myndighetene gjør alt de kan for å hjelpe.
– Han kommer til å drepe deg
Den nå drapstiltalte mannen var grunnen til at Tina Milena Solberg hadde voldsalarm, men den ble ikke brukt drapsdagen.
– Det er viktig, men forferdelig synd at hennes fjes har frontet artikler om partnervold og behovet for omvendt voldsalarm. Det føles så bittert at ingen forstod alvoret før det var for sent for Tina.
Ordene kommer fra Lisa Solberg, niesen til Tina.
– Men hun var som en søster. Henne kunne jeg ringe til når som helst. Hun var så blid og støttende. Nå har jeg ingen søster igjen.
Foto: Nina Kausland / NRK
De siste ordene som Lisa Solberg noen gang sa til Tina, gir en ubehagelig gjenklang.
– «Går du med ham nå, kan ikke vi ha noe mer kontakt. Han kommer til å drepe deg».
– Og hun gikk med ham. Det var seks måneder før drapet, sier Lisa.
Hadde så lyst til å tro
For Lisa ligger mye av sorgen i at hun hadde forstått mye og forsøkt å si fra, men også hun ble usikker på hva hun skulle tro om og gjøre med situasjonen.
Tina anmeldte mannen minst fire ganger. Anmeldelser som enten ble henlagt, eller som Tina selv trakk tilbake.
Tina ringte Lisa og fortalte om voldelige hendelser, men kunne senere ringe og si at det ikke var å ille som hun hadde fortalt Lisa eller politiet.
– Og man har jo så lyst til å tro på det, for selvfølgelig vil du at det skal gå fint, sier Lisa.
– Så for meg har rettssaken vært en bekreftelse på at jeg ikke har krisemaksimert. Rettssaken ble en bekreftelse på at alt jeg fryktet om hvordan det var, var sant.
Foto: Nina Kausland / NRK
Lisa beskriver sorgen over å ha mistet Tina som ekstremt tyngende.
Tyngende er det også med spørsmål hun selv stiller seg om hva hun eller andre kunne ha gjort.
– Hadde jeg fått en ny sjanse, hadde jeg gjort alt annerledes. Jeg hadde ikke gitt Tina et ultimatum, men jeg hadde selv ringt politiet og barnevernet for å sørge for at Tina og barna kom seg vekk.
Foto: Nina Kausland / NRK
Etter drapet fant familien en bunke med dokumenter som viser Tinas omfattende kontakt med politiet helt siden 2010.
Mannen er også tiltalt for å ha mishandlet de to barna, noe han nekter for.
Hva myndigheter som politi og barnevern har visst, har vært tema i rettssaken.
Barnevernstjenesten i Øygarden kommune etterforskes og er siktet for grov uaktsom tjenestefeil.
– Det viser jo at hun har forsøkt. Det er fælt å tenke på hvor vanskelig hun, men også barna faktisk må ha hatt det, sier Lisa Solberg.
Hvor vanlig er vold i nære relasjoner i Norge?
– Vold i nære relasjoner er dessverre så utbredt og omfattende, at det er svært få av oss som kan gå gjennom livet uten å komme i kontakt med det selv eller med noen som er utsatt, enten det er gjennom yrket vårt, kollegaer, venner eller familie.
Det sier Linda Kvalvik ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Vest (RVTS Vest).
Hun viser til funn fra studien som Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) utførte på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2023.
Studien er basert på egenrapportering fra et landsrepresentativt utvalg på 4300 personer i alderen 18–74 år.
Kvalvik peker særlig på at:
- 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra sin partner. Av disse svarer 90 prosent at de i tillegg har opplevd kontrollerende atferd fra partner.
- 3 prosent av menn har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra sin partner.
– Ifølge forskerne er utstrakt kontrollerende atferd en tydelig risikomarkør for kjærestevold. En betydelig andel av unge som hadde erfart kontrollerende atferd fra en kjæreste, rapporterte også om vold og andre former for krenkelser i kjæresteforhold, sier Kvalvik og peker her på studien til Oslo Met.
– Mange som skal se
I over 25 år har Linda Kvalvik jobbet med å avdekke og forhindre vold i nære relasjoner.
Hun har sett mange pårørende sin fortvilelse.
– Når man får bekreftet sin bekymring, er det naturlig å tenke at om jeg bare hadde gjort sånn, eller sånn, så hadde kanskje utfallet blitt annerledes.
Linda Kvalvik er utdannet barnevernspedagog og er områdeleder for barn og unge ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Vest (RVTS Vest).
Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK
Kvalvik peker på ansvaret som instanser og myndigheter har for å melde fra og hjelpe. Deriblant skoler, barnehager, barnevern og politi.
– Så det er mange som skal se når barn eller voksne lever med vold i nære relasjoner. Det er ikke kun opp til de pårørende å avdekke og avhjelpe det som skjer.
Hvorfor er det vanskelig å si eller melde fra?
Med over 25 års erfaring i arbeidet med å forhindre vold, både i barnevernet og senere ved RVTS Vest, har Linda Kvalvik noen klare tanker om hvorfor det for mange kan være vanskelig å si eller melde fra om vold i nære relasjoner.
– Det er fortsatt mye skam og skyld knyttet til det å være utsatt for, eller utøve, vold. Veldig mange er redde for hva som skjer om de forteller om det.
Bekymringer som Kvalvik har erfaring med er blant annet hva som skjer med barna, eller hva som skjer med forholdet.
Mange er urolige for egen eller barns sikkerhet, dersom en ikke lenger har en relasjon til den som utøver vold, eller som kommer med trusler, påpeker hun.
– Det er derfor vanlig at man trekker tilbake alvoret i det som har skjedd, og da forteller familie, venner og hjelpetjenester at det går bedre. Da begynner også de som står rundt å tvile på sine egne vurderinger og volden fortsetter, sier Kvalvik.
Kvalvik anerkjenner hvor vanskelig det kan være å melde fra, og påpeker igjen hvilket ansvar det offentlige har, men oppfordrer til å stole på egen magefølelse.
– Dersom du er bekymret for om noen du kjenner opplever vold, stol på deg selv og det du har observert. Snakk med den du er bekymret for, og del bekymringen din med andre – som hjelpetjenester eller politi.
Venter på dom
Både Kurt og Lisa Solberg forteller at det er hardt for familie og venner å nå gå inn i jul og nyttår i påvente av en dom.
Dom er ventet fra Hordaland tingrett 14. januar.
– Jeg har virkelig ingen juleglede nå. Det gjør det ikke noe lettere at Tina elsket julen. Jeg tror det minnet henne om alle de fine julene vi hadde sammen som barn, sier Lisa.
Foto: Nina Kausland / NRK
Familien er spent på hvilken straff mannen vil få, og om Hordaland tingrett vil dømme ham for alle tiltalepunkter.
Aktor Kristine Herrebrøden har bedt retten om dom på 16 år og 6 måneder forvaring.
Statsadvokat Kristine Herrebrøden har ført saken for påtalemyndigheten.
Foto: John Inge Johansen / NRK
Mannens forsvarere, advokatene Jørgen Riple og Rikke Arnesen, mener fengsel i 14–15 år er riktig.
Advokat Jørgen Riple er forsvarer for mannen, sammen med advokat Rikke Arnesen.
Foto: Oskar Rennedal / NRK
For familien handler det nå om å bli ferdig med rettssaken. For den har vekket mange følelser.
– Rettssaken har føltes som å skulle begrave henne på nytt, sier Lisa Solberg og konstaterer:
– Jeg kommer aldri til å tilgi ham, men å være sint på ham er ikke verdt det.
– Jeg klarer ikke å føle noe hat. For meg handler det om Tina. Jeg er nødt til å leve med sorgen over å ha mistet min yngste datter, sier Kurt Solberg.
Foto: Nina Kausland / NRK
Hei
Takk for at du leste saken. Har du tanker eller tips til denne saken, eller om noe annet?
Send meg gjerne en e-post: erica.kronheim@nrk.no