Jeg bor i Lyngen i Nord-Troms og var på vei heim etter julebesøk i sør. Det var romjul, det var uvær – og ikke minst en haug turister. De fleste på det stappfulle flyet jeg tok fra Oslo var nettopp det. Pilotene gjorde en dugandes jobb med å få ned flyet – honnør til dem, sjøl om kineserene rundt meg sukka og stønna når det rista så de ikke fikk tatt de perfekte Tromsø-bildene de hadde belaga seg på å legge ut på nett.

Jeg var avhengig av rutebuss for å komme meg videre til Lyngen. Derfor hadde jeg også betalt betydelig meir for flybillettene for å rekke nettopp det i forhold til prisen på seinere avganger. Det gikk to busser dit, jeg burde ha rukket 14-bussen, men den glapp så vidt grunna uvær og kaotisk lufthavn. Det gikk ny buss kl 16, og timene mellom blei tilbrakt på bussterminalen på Prostneset. Der er det skjerm med opplysning om avgangstider, plattform osv. Ingenting blei opplyst om endringer i ruteplaner.

Jeg har levd det meste av mitt 71-årige liv i Lyngen, så sjølsagt var jeg ikke uforberedt på at ferga over Ullsfjorden kunne bli innstilt, men da går bussen rundt, det tar litt lenger tid, og innebærer bussbytte, men vi kommer jo fram.

Men da jeg etter noen timers venting kunne gå på Alta-bussen (med fast rute via Lyngen) og skulle kjøpe billett til Lyngseidet fikk jeg beskjed om at dit gikk den ikke, det nærmeste jeg kunne komme var til Oteren. Det er ca fem mil fra Lyngseidet, lenger enn mellom Oslo og Drøbak. Det er i praksis et veikryss. Det var uvær. Det naturlige var sjølsagt at det var ordna med en form for transport derfra til destinasjonen som sto på ruta for de passasjerene som skulle dit.

Jeg lurte jo på hva jeg skulle gjøre på Oteren, fem mil heimefra uten muligheter for tak over hode der, og sjåføren mente jeg fikk få noen til å komme å hente meg – det var no der bussen gikk denne dagen. Veien var åpen til Lyngseidet, og jeg fikk beskjed om å skaffe privat transport eller bli igjen i Tromsø – bussen måtte kjøre. Dette fikk jeg beskjed om fem minutter før bussen skulle gå.

Det var umulig å finne noen privat skyss på disse minuttene. Jeg ringte forsikringsselskapet – jeg har reiseforsikring og jeg fikk sjåføren til å bekrefte overfor Tryg at rutebussen som etter oppsatt rute gikk til Lyngseidet ikke gjorde det denne dagen. For å få skyss på forsikringa måtte jeg ha en forhåndskjøpt billett hvor det framgikk at jeg hadde kjøpt transport til Lyngseidet, som var kansellert. Men det var det umulig å få kjøpt, fordi bussen altså ikke gikk dit, i strid med oppsatt rute.

Bussen måtte gå, jeg fikk beskjed om å bestemme meg for om jeg skulle bli med eller ikke. Det var umulig å vite hva en taxi ville koste, om jeg ville få tak i en taxi der – eller om jeg blei stående rett opp og ned på Oteren i uværet – neste mulige mulighet for offentlig transport derfra til Lyngseidet lå godt over et døgn fram i tid.

Jeg måtte ta ut bagasjen, og jeg tilstår at jeg faktisk sto igjen og grein som en unge og følte meg som en idiot, da bussen kjørte av gårde.

Jeg har i ettertid brakt i erfaring at samme spontane «rute-endring» skjedde med 14-bussen. Svipper/Troms fylkestrafikk hadde altså kansellert all offentlig transport til Lyngen heile denne dagen uten å opplyse reisende om det. Avgjørelsen må ha blitt tatt minst tre timer før jeg sto etterlatt på perrongen i Tromsø, jeg satt rett foran skjermen med oversikt over avganger det meste av den tida. Det ville gjort all verdens forskjell å få vite dette!

No sto jeg der i uværet, neste mulige rutegående transport heim var om et døgn. Hvor i all verden skulle jeg gjøre av meg i Tromsø dette døgnet? Hvor var det mulig å få tak over hode over natta? Hotell, vil noen si, og sjøl om det der og da ikke var mulig å se mye i Tromsø grunna været, er det no etter hvert stort sett hotell man ser i Tromsø.

Et raskt søk filtrert for billigste alternativ, 1 person, 1 rom og ingen frokost ga som resultat seng i sovesal til 1399 kr, de 10 følgende «tilbudene» var stigende fra 6.999 kr til 29.000 kr for ei natt.

Bente Merete Hansen |
Foto: Privat

Jeg er som nevnt 71 år og har helseutfordringer som bl.a innebærer veldig lavt immunforsvar, sovesal var ikke innafor! Økonomien tillot ingen av de øvrige alternativene, jeg er neppe aleine om å være i den situasjonen. Så hva gjør man?

I gamle dager var det natt-kafe på kaia man kunne benytte mens man venta på allehånde rutegående tilbud. Det er en sagablott. Hvem kunne jeg spørre? Det var bare turister i sikte. Jeg støvsugde buss- og hurtigruteterminalen for bistand jeg sårt trengte til det – tak over hodet så jeg ikke frøys ihjel i uværet gjennom natta. Det eneste det var mulig å finne der var souvernirer og et rikt utvalg arktiske opplevelser. Jeg hadde ingen behov for noen av delene. Siden de som betjente dette var utlendinger og hadde liten lokal kunnskap knytta til mitt problem, var det ingenting å hente. Og det var veldig mange turister der. Tanken slo meg at jeg burde kanskje utøve noe vold, så jeg i det minste kunne få meg ei fengselscelle, men jeg er dårlig trena for det.

Når det er kaos på flyplasser, og nordmenn er involvert, har gjerne TV2 og NRK innslag om det. Men der er tross alt folk innendørs, de blir ikke sendt ut i kulde og uvær hvor det er fullt mulig å faktisk dø av det. Jeg synes denne situasjonen var ganske hårreisende, og tok kontakt med egen lokalavis som har «Tips oss» på sida si. Jeg synes faktisk dette var et tips som angikk betydelig fleire enn meg i regionen, som omfattes av Svipper/Troms fylkestrafikk. Avisa syntes ikke det var interessant i det heile tatt.

Vi får detaljerte rapporter over riksnettet når de sliter med den offentlige kommunikasjonen i sentrale strøk, høylytte krav om økonomisk kompensasjon og taxi inkludert der det er snakk om minutter. Her snakker vi døgn. Jeg kjenner folk sørpå som helt sjølsagt benytter seg av sine rettigheter og får dekka taxi f.eks fra Gardemoen til Drammen av reiseforsikringa når flyet er forsinka så de ikke rekker siste flytog. Troms fylkestrafikk er faktisk mitt og veldig mange andres «flytog» i vårt distrikt. Bør det ikke være en måte å innlemme oss i distriktet, så vi får samme rettigheter ved tilfeller som dette? Jeg vil tro det gjelder minst en hel landsdel som faller utenfor det nevnte eksempelet med flytoget.

Vi snakker romjula og helg, hvor de setter inn ekstra ressurser i forhold til tog, fly mm ellers i landet, ser det ut til, men i forrykende uvær i nord lar man heller folk bli stående igjen på perrongen og klare seg som best de kan! I mitt tilfelle var det snakk om over ett døgn til neste mulige buss, og angsten begynte å gnage – gikk den til Lyngen?

De som er øverste ansvarlige for dette er folkevalgte representanter som gjerne snakker om bolyst og nødvendigheten av solid bosetning i nord. For egen del veit jeg at jeg for all framtid no har mista en grunnleggende trygghet jeg tidligere hadde. Jeg stolte på bussen, i kranglete vær kunne den bruke lenger tid eller endre ruta, men det blei lagt et puslespill og folk kom med. Det kan jeg ikke stole på lenger. Jeg vil aldri tørre å dra til Tromsø for fornøyelsens skyld om det er krusninger på Ullsfjorden og/eller utsikter til skredfare og snøfokk i løpet av dagen av redsel for ikke å komme heim igjen.

Dessverre må jeg relativt ofte på UNN, og kan ikke få timene der lagt opp etter langtidsvarslet – jeg ser mange søvnløse netter og engstelser framover. Jeg har også problemer med å måtte akseptere at det skal være sånn. Skal vi virkelig ha dette hengende over oss her vi bor? Synes politikerne vi har valgt inn at dette er greit? Må noen dø på gata i Tromsø før det blir gjort noe med det?

Tromsø er hovedstaden i nord, det legges ekstremt godt til rett for at næringslivet kan fylle det opp med hotell. De hotellene har vi «vanlige» lokale faktisk ikke råd til å benytte oss av i krisetilfeller – når vi treng det mest. De er ikke for oss. Tromsø er også et gedigent trafikalt knutepunkt i landsdelen – og det er mye vær i landsdelen. Det er veldig naivt å tro at næringslivet vil bry seg med å bygge en nattkafé eller varmestue for oss lokale når den offentlige transporten svikter og vi står der i snøfokket.

Sia Troms fylkestrafikk åpenbart no har lagt seg på ei ny linje, med bare enkelt og greit slette ut deler av formalisert rutenett – uten en gang å informere i forkant (ifølge en kilde i systemet «for å spare penger») – så må man som minimum tenke på konsekvensene. Man kan dø av uvær uten tilstrekkelig ly. Det kan være gamle, sjuke, små unger osv som står igjen på perrongen – og det er definitivt ille nok for friske og raske i sin beste alder også.

Konsekvensene kan i tillegg til problemene for de som blir ramma, også koste Troms fylke ganske mye i kroner og øre i første runde ved et tragisk utfall og erstatningssøksmål. Sekundært: Hvor mange slike opplevelser tåler man før man ikke orker å bo her lenger? For oss som er kunder og skatteytere – skal vi virkelig stilltiende godta dette? Ville man godtatt det endre steder i landet?