aslak@lomedia.no
Du våkner opp til årets første dag, men tenker kanskje ikke over at det er en del nye regler som gjelder.
Mange av dem vil mest sannsynlig påvirke deg. Her er de viktigste endringene fra 1. januar:
Fradrag for fagforeningskontingent
Fagforeningsfradraget øker – fra dagens 8.250 kroner til 8.700 kroner. Det betyr at du kan trekke fra enda mer på skattemeldingen.
Dermed kan medlemmer av en fagforening få 1.914 kroner i skattelette for inntektsåret 2026.
Valgløftet til regjeringen er å jekke opp fradraget til minst 10.000 kroner innen 2029.
Et slikt fradrag senker skatten og gjør det billigere å være organisert.
Pendlerne får skattelette
Er du avhengig av bil, buss, ferge eller tog for å komme deg til og fra jobb? Da får du mer i skattelette i 2026.
• Bunnfradraget reduseres med 3.250 kroner – fra 15.250 kroner til 12.000 kroner.
• Satsen øker fra 1,83 kroner per kilometer til 1,90 kroner per kilometer
• Øvre beløpsgrense øker fra 100.880 kroner til 120.000 kroner
• Rundt 310.000 arbeidstakere fikk reisefradrag i 2023. Med lavere nedre grense vil omfanget øke markant.
Nesten alle pendlere får minst 800 kroner i skattelette. Mange får mye mer.
Her ett eksempel: En pendler fra Ski i Akershus til Oslo, som reiser på jobb alle arbeidsdager, vil få 2.552 kroner i redusert skatt i 2026. Det er 870 kroner mer enn i 2025.
Mer tilbake i diett og kjøregodtgjørelse
Mange ansatte får dekket reiseutgiftene sine etter statens satser. Disse satsene blir justert opp i 2026.
Det skjer etter at forhandlingene om statens satser for kostnader på reise ble ferdige før jul.
Dette er satsene fra 1. januar:
• Kjøregodtgjørelse: 5,30 kroner per kilometer (opp fra 5,00 kroner)
• Kost for reiser over 12 timer med overnatting: 1012 kroner (opp fra 977 kroner)
• Kost for reiser mellom 6 og 12 timer: 397 kroner (opp fra 384 kroner)
• Kost for reiser over 12 timer uten overnatting: 736 kroner (opp fra 713 kroner)
• Overnatting på hotell dekkes etter regning, mens ulegitimert nattillegg (som privat overnatting) fortsatt dekkes med 452 kroner per døgn.
For utenlandsreiser, økes kompensasjonstillegget til 674 kroner per døgn, opp fra 646 kroner.
Diettsatsene på utenlandsreiser er også justert og fastsettes for det enkelte land, etter en egen liste.
Flere stønadssatser justeres
Fra 1. januar 2026 blir satsene for barnetillegg til dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad justert opp.
Det samme gjelder satsene for tiltakspenger, barnetillegget til tiltakspengene og de ulike tilleggsstønadene, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Titusenvis til heldige vinnere
Det gjennomføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge fra 1. januar.
Når skattelotteriet går av stabelen, skal rundt 100.000 unge arbeidstakere trekkes ut. Det utgjør cirka 8 prosent av befolkningen mellom 20 og 35 år.
• Bare de med inntekt mellom 125.000 og 657.500 kroner kan bli med i trekningen.
• De vil få rett til skattefradrag som gir opptil 27.500 kroner i lavere skatteregning.
• Bare rundt 42.000 av dem som trekkes ut, vil faktisk få lavere skatt, med i gjennomsnitt 12.500 kroner.
• De som blir trukket ut, informeres direkte.
• Ordningen trer i kraft fra og med inntektsåret 2026, det vil si allerede fra nyttår.
Grunnen til at Finansdepartementet mener at ikke alle som plukkes ut faktisk vil få lavere skatt, er at fradraget trappes gradvis ned når inntekt kommer over 335.000 kroner.
Ingen med inntekt over 657.500 kroner får rett til det spesielle fradraget.
Jens Stoltenberg legger 500 millioner kroner årlig i premiepotten og lover titusenvis av kroner til noen heldige vinnere.
Ole Palmstrøm
Avgiftshopp fra nyttår
Nordmenn må fra 1. januar betale 25 prosent moms på nye elbiler som koster over 300.000 kroner.
Eksempelvis vil en elbil som koster 500.000 kroner, bli 50.000 kroner dyrere.
Det skjer etter regjeringens statsbudsjettforslag som fikk flertall med Sp, SV, Rødt og MDG.
I budsjettet var det også lagt opp til at resten av fordelen skulle forsvinne i 2027. Da ville det altså ha blitt full moms for hele beløpet for en elbil.
Budsjettpartnerne ble, sammen med Ap, i stedet enige om at toppmomsgrensen senkes til 150.000 kroner i 2027, og at momsfritaket for elbil først fjernes fullstendig i 2028.
Personfradrag
Personfradraget økes fra 108.550 kroner i 2025 til 114.540 kroner i 2026.
Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Personfradrag er et fast, årlig fribeløp i skattesystemet som gjør at en del av inntekten din er skattefri.
Minstefradrag
Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon økes fra henholdsvis 92.000 kroner og 73.150 kroner i 2025, til 95.700 kroner og 75.400 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Minstefradrag er et standardfradrag lønnstakere og pensjonister får, som skal dekke vanlige jobbutgifter.
Trygdeavgift
Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Trygdeavgift er en del av skatten på inntekten din som går direkte til å finansiere folketrygden, altså ordninger som pensjon, sykepenger, uføretrygd og andre trygdeytelser.
Fiskere og sjøfolk
Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk økes fra 154.000 kroner til 160.000 kroner.
Det maksimale fradraget for sjøfolk økes fra 80.000 til 86.300 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
Redusert foreldrefradrag
Grensen i foreldrefradraget reduseres fra 25.000 kroner til 15.000 kroner for ett barn, og fra 15.000 kroner til 10.000 kroner for hvert barn utover det første.
Dette må ses i sammenheng med at prisene for å ha barn i barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste årene, skriver Finansdepartementet.
Beløpsgrensene på 25.000 kroner for ett barn og 15.000 kroner for hvert ytterligere barn, videreføres for foreldre med hjemmeboende barn over 11 år med særskilt behov for omsorg og pleie.
70-åringer kan ikke bli sagt opp
Vi lever lenger enn før, og arbeidslivet trenger flere folk. Fra 2026 skal derfor én felles øvre aldersgrense i hovedsak gjelde i hele arbeidslivet.
Dermed kan arbeidsglade 70-åringer fortsette i jobb et par år til med loven i hånd.
Bedrifter, kommuner og fylkeskommuner kan nemlig ikke lenger ha en intern aldersgrense som er lavere enn 72 år. Hittil har mange virksomheter hatt en såkalt bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Det har arbeidsmiljøloven gitt dem mulighet til.
Lovendringene betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan si opp ansatte på grunn av alder før de fyller 72.
Samtidig heves også den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, sånn at aldersgrensen blir lik i hele arbeidslivet.
Psykososialt arbeidsmiljø
Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere.
Rett før sommerferien vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljølovens paragraf 4-3, som handler om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljøloven stiller et grunnleggende krav om at alle arbeidstakere skal ha «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Dette gjelder både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet.
Slik var det med den gamle lovteksten, og slik er det med den nye. Den nye loven innebærer derfor ingen nye rettigheter for arbeidstakere.
LO mener lovendringen er viktig fordi den nye lovteksten gjør det enklere for ledere, tillitsvalgte og verneombud å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø egentlig er.
Klare regler for dagpenger
Fra 1. januar 2026 blir det tydeligere at personer som både oppfyller vilkårene for ordinære dagpenger og for dagpenger etter særreglene for tidligere vernepliktige, må velge hvilket regelverk de vil følge, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Sykepenger til frilansere
Folketrygdloven er endret for å gi frilansere bedre rett til sykepenger.
Endringene gjelder frilansere som er uten oppdrag og får sluttvederlag eller etterlønn etter at et frilansoppdrag har opphørt.
I slike tilfeller skal frilansere nå ha samme rett til sykepenger som arbeidstakere i tilsvarende situasjon.
Varebilsjåfører må ha HMS-kort
Fra 1. januar 2026 blir det krav om at sjåfører som kjører varebil, må ha HMS-kort.
Et slikt kort viser at både arbeidstakeren og virksomheten er registrert i offentlige registre.
Hensikten med HMS-kortet er å få bedre kontroll med hvem som utfører jobben, og gjøre det lettere å skille seriøse fra useriøse aktører.
Nasjonalt løyve for varebil
Varebiler som transporterer gods mot vederlag innenfor Norge og har tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn, skal ha et nasjonalt varebilløyve fra 1. januar 2026. Det vil være krav om ett løyve per kjøretøy.
Andre typer virksomheter får ikke krav til nasjonalt løyve. For eksempel vil håndverkere fortsatt kunne benytte varebiler til og fra oppdrag uten løyve.
Fellesskapsløyve for godstransport over 3,5 tonn og fellesskapsløyve for varebil, kan også benyttes til nasjonal godstransport med varebil.
Nye pensjonsregler
Det er vedtatt endringer i lov om Statens pensjonskasse og flere andre lover.
Endringene følger opp avtalene mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense født i 1963 eller senere.
Endringene gjennomfører også avtalen om høyere fribeløp for dem som skal ha ny tidligpensjon.
Endringer i statsansatteloven
Deltidsansattes fortrinnsrett utvides. Fortrinnsretten gjelder nå også foran ny innleie i virksomheten.
Deltidsansatte gis også fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Retten for innleide til å velge fast ansettelse i virksomheten klargjøres.
Retten gjelder ikke bare i vikartilfeller, men også i situasjoner der arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten skriftlig har avtalt tidsbegrenset innleie. Det innføres også adgang til å ansette på åremål på Jan Mayen.
Enklere registrering
Fra nyttår blir registrering enklere for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor. Da trer nye regler for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i kraft.
Hvilke opplysninger som skal registreres og hva registrene kontrollerer, blir tydeligere, ifølge regjeringen.
Det nye med registreringen vil også gjøre kontakten med det offentlige enklere og mer digital. Regelverket blir teknologinøytralt for å kunne tilpasses nye løsninger.
Regelverket skal styrke tilliten til registrene ved å gjøre det tydeligere hva som skal kontrolleres.
Det gjør at brukerne enklere kan vite hva de kan legge til grunn, og at man kan øke bruken av de opplysningene som registrene inneholder, skriver regjeringen.