Fortellingen om at Russland er i ferd med å vinne krigen i Ukraina, og at Nato står foran et sammenbrudd, bygger ifølge Øystein Tunsjø på en alvorlig feilslutning.

Professoren i krigsstudier ved Forsvarets høgskole mener Vladimir Putin tvert imot har mislyktes strategisk – og at det nå er Vesten som risikerer å trekke de mest vidtrekkende konklusjonene av feil premisser.

Tunsjø peker på at Russlands opprinnelige mål var langt mer ambisiøse enn det resultatet krigen så langt har gitt.

– Putin trodde han skulle ta hele Ukraina da de rykket mot Kyiv. Det skjedde ikke, og han endte opp med rundt 20 prosent av territoriet, sier han i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Et dyrt og begrenset resultat

Ifølge Tunsjø må utfallet vurderes opp mot kostnadene Russland har hatt. Krigen har påført Russland enorme tap i både personell og materiell, samtidig som landet har utløst konsekvenser som svekker dets strategiske stilling i Europa.

– Russland har mistet enorme mengder soldater og materiell, samtidig som de har fått Sverige og Finland inn i Nato og et Europa som ruster opp som aldri før, sier han.

I dette perspektivet mener Tunsjø det er vanskelig å hevde at Putin har oppnådd en strategisk seier.

– Hvis dette er å vinne, så er det en veldig merkelig definisjon av seier, sier han.

Frykten for å «belønne» Russland

En vanlig innvending mot en våpenhvile eller fredsløsning i Ukraina er at Russland da belønnes for aggresjon. Tunsjø viser til denne argumentasjonen, men mener den overvurderer Russlands faktiske gevinst.

– Jeg leser det annerledes enn dem som mener Putin belønnes, sier han.

Han peker på at Russland allerede før fullskalainvasjonen i 2022 hadde betydelig innflytelse i deler av Øst-Ukraina, og at det territoriet som nå kontrolleres ikke er i nærheten av de opprinnelige ambisjonene.

– Dette er ikke det Russland trodde de skulle få. De trodde de skulle få kontroll over hele Ukraina, sier Tunsjø.

Kan Russland virkelig true Nato?

Ifølge Tunsjø er det også en logisk brist i argumentet om at Russland, etter Ukraina, står klar til å angripe Nato.

– Hvis Russland ikke klarte å ta Ukraina, hvorfor skal vi da automatisk tro at de kan ta Nato? sier han.

Han understreker at det ikke betyr at enkelte Nato-land ikke er krevende å forsvare, særlig i Baltikum, der geografisk nærhet til Russland skaper militære utfordringer. Likevel mener han dette ikke endrer hovedbildet.

– Det er krevende å forsvare Baltikum, men det er noe helt annet enn å føre en krig mot Nato som helhet, sier Tunsjø.

Nato-kollaps ville være Putins egentlige seier

Tunsjø advarer kraftig mot retorikk som fremstiller Nato som irrelevant eller døende. Etter hans vurdering ville et slikt sammenbrudd gi Putin en gevinst han aldri klarte å oppnå på slagmarken.

– Hvis Nato kollapser nå, etter at Russland bare klarte å ta 20 prosent av Ukraina, da har Putin oppnådd mer enn han klarte militært, sier han.

Han mener vestlig selvpåført svekkelse av alliansen vil være et langt større strategisk tap enn noen territorielle justeringer i Ukraina.

– Da har man i praksis gitt Russland en seier de ikke klarte å kjempe seg til, sier Tunsjø.

Et mulig sluttspill i Ukraina

Tunsjø mener det er realistisk at krigen i Ukraina nærmer seg et sluttspill, i form av en våpenhvile eller en løsning som fryser konfliktlinjene.

– Det er mye som tyder på et momentum for en avtale, sier han.

Han sammenligner en mulig løsning med situasjonen på Koreahalvøya, der en våpenhvile – men ingen formell fred – har vart i flere tiår.

– En Nord-Korea–Sør-Korea-løsning er ikke usannsynlig, sier Tunsjø.

I et slikt scenario ser han for seg et delt Ukraina, der vestlige deler kan utvikle seg med støtte fra Europa og USA, mens østlige områder forblir under russisk innflytelse.

Vil Russland slå til igjen?

Spørsmålet er ikke bare hvordan krigen avsluttes, men hva som skjer etterpå. Tunsjø mener Russland vil trenge betydelig tid for å bygge opp militær kapasitet igjen.

– Russland må gjenoppbygge både styrker og materiell før de i det hele tatt kan vurdere en ny storkrig, sier han.

Den avgjørende faktoren er ifølge Tunsjø Kinas rolle.

– Hvis Kina støtter Russland militært og økonomisk over tid, endrer det bildet, sier han.

Likevel mener han at et nytt russisk angrep i Europa forutsetter at USA blir bundet opp et annet sted.

– En reell mulighet oppstår først hvis USA havner i en krig med Kina og må flytte store ressurser til Øst-Asia, sier Tunsjø.

Sikkerhetsgarantier uten artikkel 5

Et sentralt spørsmål i et mulig fredsoppgjør er hvilke sikkerhetsgarantier Ukraina kan få. Tunsjø uttrykker betydelig skepsis til hvor troverdige slike garantier vil være uten Nato-medlemskap.

– Hvis garantiene var så sterke, hvorfor kom de ikke Ukraina til unnsetning denne gangen? spør han.

Han mener dette er et åpenbart resonnement også i Moskva.

– Russland vil lese dette som at slike garantier ikke er like sterke som artikkel 5, sier Tunsjø.

Dermed åpnes det også for at en fremtidig konflikt kan blusse opp igjen, dersom forutsetningene endrer seg.

Et mer nøkternt trusselbilde

Tunsjø mener debatten i Europa ofte veksler mellom overdreven alarmisme og naiv optimisme. Hans vurdering er mer nøktern.

– Russland har vist at de ikke er så militært overlegne som mange trodde, sier han.

Det betyr ikke at Russland er ufarlig, men at trusselen må forstås i lys av faktiske kapasiteter og kostnader.

– Å overvurdere Russland kan føre til dårlige strategiske valg, like mye som å undervurdere dem, sier Tunsjø.

For Vesten handler det nå om å unngå panikk, holde Nato samlet og kjøpe tid til å styrke europeisk forsvarsevne.

– Hvis vi mister Nato på veien, da har vi virkelig gjort Putins jobb for ham, sier Øystein Tunsjø.