De går fra krise til krise. Men vi trenger dem.

Publisert:
30. desember 2025 kl. 22:27
Oppdatert:
30. desember 2025 kl. 22:27

Dette er en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening. Lederartiklene legger ikke føringer for avisens nyhetsdekning.

Når Hans Majestet Kongen holder nyttårstale onsdag kveld klokken 19.30, markerer det slutten på et utfordrende år for det norske kongehuset. Utfordringene blir dessverre ikke færre i året som kommer.

I 2025 har kongehuset måttet takle mye privat motgang. Dronning Sonja ble innlagt på Rikshospitalet etter hjerteflimmer under en skitur i januar. Noen måneder senere ble hun fraktet med luftambulanse hjem fra påskeferie på prinsehytta i Sikkilsdalen.

På tampen av året ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marits lungesykdom er forverret. Det har allerede fått konsekvenser for hvilke oppdrag hun kan utføre. Sannsynligvis er en lungetransplantasjon nært forestående. Sykdommen vil nok prege henne i 2026.

Om en drøy måned starter også rettssaken mot Mette-Marits sønn. Selv om Marius Borg Høiby (28) ikke er en del av det offisielle kongehuset, er han definitivt medlem av familien. Borg Høiby er tiltalt for 32 lovbrudd, inkludert fire voldtekter.

Det er ingen tvil om at saken preger kongefamilien. – Vi føler med alle de som er berørt. Ikke bare i vår egen familie, men også alle andre som er berørt, sa kong Harald til NRK under innspillingen av programmet «Året med kongefamilien».

Det siste året har kongehuset også måttet svare for hvordan Märtha Louise forvalter sin prinsessetittel. I Netflix-dokumentaren «Rebel Royals» kom Durek Verrett med kritikk og beskyldninger mot kongeparet.

Kan støyen påvirke oppslutningen om monarkiet i befolkningen? Noen hevder det er gammeldags å holde seg med et kongehus. Men oppslutningen ligger jevnt på rundt 70 prosent. Kongehuset betyr noe for folk.

Dessuten kan kongehuset spille en viktig funksjon i et liberalt demokrati. Vi trenger samlende institusjoner. Her hjemme har vi i flere år vært velsignet med folkelige kongelige, som tar trikken, holder inkluderende nyttårstaler og møter mennesker i øyehøyde.

Det kan likevel ikke underspilles hva kongens «nei» under andre verdenskrig betydde for landet vårt. Det var en politisk handling. Som kulturbyråd Trond Åm tidligere har skrevet i Adresseavisen, kan det hende vi trenger et lignende nei i framtida.

I 2025 har både prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus begynt å ta offisielle oppgaver. Sistnevnte har representert kongehuset alene i utlandet, mens tronarving Ingrid Alexandra holdt sin første audiens.

Det er ingenting som tyder på at hun vil bli en dårlig monark for Norge.