Et klart mønster tegner seg på tvers av landet.

Listen over personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern blir stadig lenger.

Samtidig har tallet på psykiatriske sengeplasser stupt.

Nå er kapasiteten sprengt:

– Vi har kommet dit at sengeplassene er fylt opp av personer idømt tvungen psykisk helsevern, slik at andre psykisk syke ikke får adekvat behandling, sier førstestatsadvokat Hugo Henstein i Troms og Finnmark.

– Det har gitt oss den absurde situasjonen at du i dag lettest får adekvat behandling gjennom først å begå alvorlig og farlig kriminalitet. Det er ikke verdig for de psykisk syke eller de som utsettes for deres handlinger.

– At dette kan utgjøre en fare, er klart.

Flere statsadvokater varsler at psykisk sykdom i økende grad tar opp mer kapasitet i arbeidet til politiet og påtalemyndigheten.

– Holdningen er at dette langt på vei skjer fordi psykiatrien beklageligvis ikke er rustet til dette selv, sier statsadvokat Jogeir Nogva i Møre og Romsdal.


Eirik Stolt-Nielsen førstestatsadvokat i Hordaland, Sogn og Fjordane.
Foto: Paul S. Amundsen / VGÅpenbar mangel

For å undersøke konsekvensene av kutt i antall sengeplasser, har VG stilt de samme spørsmålene til alle landets statsadvokatembeter.

Vi har blant annet spurt:

  • Har statsadvokaten det siste året ført saker der en alvorlig psykisk syk gjerningsperson burde hatt en sengeplass i psykiatrien, men ikke har hatt det?

  • Opplever statsadvokaten at det er en mangel på sengeplasser for psykisk syke personer som kan utgjøre en fare for samfunnet?

VG har fått svar fra ni av ti statsadvokatembeter.

Tilbakemeldingene er krystallklare:

  • Syv av ni sier at de har sett en klar økning i saker med psykisk syke tiltalte som ikke har fått adekvat oppfølging i helsevesenet.

  • Fem av ni sier at de har hatt saker der de har ment at den tiltalte skulle hatt døgnplass i psykiatrien før den alvorlige handlingen ble begått.

– Det er åpenbart en mangel på sengeplasser basert på signaler vi mottar fra
behandlingsapparatet og politiet, svarer Eirik Stolt-Nielsen, som er førstestatsadvokat i Hordaland, Sogn og Fjordane.

Statsadvokat i Oslo Cecilie Schløsser Møller er bekymret:

– Vi har stadig saker der alvorlige psykisk syke personer ikke har fått den behandlingen de burde hatt av helsevesenet. Det største problemet med mangelen på sengeplasser er etter vårt syn at mange ikke blir utredet ordentlig. De tvangsinnlegges akutt, men skrives ut straks de ikke lenger er suicidale eller utgjør en for andre, sier hun.


Statsadvokat i Oslo Cecilie Schløsser Møller
Foto: Mattis Sandblad / VG

Møller sier at det ikke nødvendigvis er riktig at alle skulle hatt permanent døgnplass på instutisjon – men flere skulle blitt tvangsmedisinert og hatt tettere oppfølging.

Statsadvokaten gir følgende eksempler på konkrete saker hun har ført i retten, beskrevet med hennes ord:

Og denne fra 2024:

Får hjelp etter kriminell handling er begått

Statsadvokatene understreker at det er vanskelig å gi eksakte tall, men peker på mange av de samme utfordringene:

En av utfordringene er at sykehusene er pålagt å ta imot personer som er idømt tvungen psykisk helsevern.

Det gjør at andre psykisk syke personer risikerer å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Førstestatsadvokat i Nordland, Hilde Stoltenberg, peker på samme utfordring:

– Årsakene til at manglende helsehjelp ikke gis tidsnok kan være så mange, f.eks. at sykdom ikke kommer til overflaten før det er «for sent», med andre ord ikke før en svært alvorlig hendelse inntrer.

– Tidsnok helsehjelp kunne ha avverget en straffbar løpebane for enkelte mennesker, sier hun.

– Inn og ut av psykiatrien

Flere av statsadvokatene nevner at personer som dømmes til tvungen psykisk helsevern, ofte har hatt flere kortvarige tvangsinnleggelser.

Førstestatsadvokat i Nordland, Hilde Stoltenberg, lister opp en rekke eksempler der psykisk syke er dømt til tvungent psykisk helsevern det siste året.

Et av eksemplene er et drapsforsøk, der domfelte hadde vært underlagt tvang to ganger tidligere før drapsforsøket. Drapsforsøket skjedde to dager etter siste utskrivelse.

Statsadvokat Carl Henning Leknesund i Agder peker på samme mønster.

Han sier at en dom på tvunget psykisk helsevern i mange tilfeller kan anses som en «reklamasjon» over en psykiatri som ikke har evnet å gi behandling.

– Når vi begjærer dom på tvungent psykisk helsevern etter straffeloven §62, så er det i prinsippet «siste utvei».

Enkelte av statsadvokatene viser også til at sprengt kapasitet gjør at psykisk syke pasienter må bo hjemme mens de er underlagt tvangsregler.

Det fører til at pasienter akuttinnlegges, blir raskt utskrevet igjen, og deretter begår ny kriminalitet.

Lovendringer og samtykkekompetanse

Flere av de spurte statsadvokatene understreker samtidig at økningen i antall saker med dom på tvungent psykisk helsevern ikke kan forklares med mangelen på sengeplasser alene.

Endringer i lovverket har også bidratt til at flere alvorlig psykisk syke først fanges opp i straffesystemet.

I 2016 og 2020 ble vilkårene for å idømme tvungent psykisk helsevern endret, slik at det ikke lenger er et krav at det må være begått en svært alvorlig straffbar handling.

Samtidig har innføringen av strengere krav til samtykkekompetanse i psykiatrien i 2017 gjort det vanskeligere å holde pasienter under tvang over tid.

Flere statsadvokater beskriver at dette i praksis har ført til kortvarige innleggelser, hyppige utskrivelser og en «svingdør»-effekt – særlig for pasienter med kombinasjon av rus og alvorlig psykisk sykdom.