2025 kunne vært et dramatisk år for økonomien – men i det året går mot slutten har det meste vært grønt: Siden 1. januar er Oslo Børs opp 16,5 prosent, Dow Jones indeksen i USA er opp 13,8 prosent. 

Donald Trumps tollsatser sendte børsene kraftig nedover i april, men frykten er gjort til skamme. Det samme skjedde etter frykten for en tek-boble i november: Etter en kraftig dupp, tok prisene seg opp igjen. 

Her hjemme fikk vi to rentekutt, ett i juni og ett i september. Etter kuttene ligger den norske styringsrenta på 4 prosent, fortsatt et stykke over landene rundt oss. 

Årets lønnsvekst anslås av Finansdepartementet til 4,4 prosent, noe som betyr reallønnsvekst for de fleste av oss. 

Mens fortida er lett å gjøre opp fasit for, er framtida adskillig vanskeligere å spå. Noen som til stadighet gjør det er økonomene. 

Vi har bedt dem svare på fire spørsmål om 2026:

  • Får vi mer enn ett rentekutt i 2026?
  • Hvor mye får vi i lønnsøkning?
  • Blir krona sterkere eller svakere enn i dag?
  • Får vi en alvorlig tek-korreksjon på børsene i løpet av året?

Venter nytt godt lønnsår

Norges Bank venter neste år at lønnsveksten skal bli 4,2 prosent, og at vi får en inflasjon på 2,4 prosent – med andre ord utsikter til god reallønsøkning for de fleste. 

Økonomene stiller seg stort sett bak dette:

  • Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken: 4,2 prosent
  • Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Euka-gruppen: 4,0 prosent
  • Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets: Rundt 4 prosent 

– Vårt siste anslag, fra Konjunkturrapporten tilbake i september, var på 4,2 prosent, og jeg ser at det også er det samme anslaget som Norges Bank landet på i sin ferske pengepolitiske rapport, utdyper Gonsholt Hov. 

Medianlønn for norske heltidsansatte er på rundt 680 000 kroner i året. En lønnsvekst på 4,2 prosent i så fall bety 28 560 kroner i lønnsøkning. 

TROR PÅ REALLØNNSVEKST: Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov. Foto: Lise Åserud / NTB

Renta skal ned

Men pengene forsvinner gjerne ut også, og de siste årene har mye forsvunnet i renteutgifter og økte priser. 

Norges banks styringsrente er for tida på 4 prosent, og på det siste rentemøtet 18. desember, signaliserte de «ett til to» rentekutt i 2026. 

Det vil i så fall si at styringsrenta blir liggende på 3,75 eller 3,5 prosent på denne tid neste år. 

 Her spriker økonomenes spådommer:

  • Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken: To rentekutt.
  • Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen: Fire rentekutt.
  • Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets: Ett rentekutt.

– Vi tror på to rentekutt fra Norges Bank i 2026, og tror at kuttene kommer i juni og desember. Det tror vi også blir bunnen, slik at renta deretter blir liggende uendret på 3,5 prosent, sier Gonsholt Hov.

Han mener det vil bli vanskeligere for Norges Bank å få renta ytterligere ned:

– Prisveksten er fortsatt for høy. Den såkalte kjerneinflasjonen har i praksis bitt seg fast rundt 3 prosent helt siden i fjor sommer. Lønnsveksten er riktignok avtagende, men den er fortsatt for høy til å være forenlig med inflasjonsmålene, sier Gonsholt Hov.

BARE ETT RENTEKUTT: Sjeføkonom i DNB Markets Kjersti Haugland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Tror på kraftig brems

Jan Ludvig Andreassen skiller seg ut med tro på fire rentekutt i 2026:

Det skyldes at han tror vi står overfor en kraftig nedgang i norsk økonomi:

– Investeringer i bolig, industri og næringsbygg later til å skuffe neste år. Markedene tror også på et videre fall i olje- og gasspriser, noe som vil forsterke den antatte nedgangen i oljeinvesteringer, sier Andreassen. 

Dermed kommer arbeidsledigheten tilbake for alvor, tror sjeføkonomen:

– AKU-ledigheten vil trolig passere 5 prosent før påske og ende på 5,5 prosent ved årsskiftet, sier han.

TROR PÅ BREMS: Sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fortsatt svak krone

Norges bank har ikke noe mål for kronekursen, men må ta hensyn til kursen når de setter renta. Årsaken er at en svakere kronekurs gir økt inflasjon fordi alle importerte varer blir dyrere. 

Krona er i disse dager på et meget svakt nivå i historisk sammenheng mot Euroen. Én euro koster i skrivende stund 11,92 kroner. 

Økonomene tror krona vil være noe sterkere jula 2026:

  • Nils Kristian Knudsen, sjefsstrateg i Handelsbanken: 11,60 kroner/euro
  • Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen: 10,97 kroner/euro
  • Kjersti Haugland, sjeføkonom DNB Markets: 11,80 kroner/euro

Samtlige tror altså på styrking (tildels sterk) mot dagens kronenivå. Men veien kan bli humpete igjennom 2026:

– Kronekursen vil trolig variere mye igjennom 2026, og vi vil se både svakere og sterkere nivåer enn i dag – også perioder svakere enn 12,20 mot euro, sier Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken. 

– Likevel er hovedbildet at krona styrker seg gjennom året, og at kursen mot euroen rundt jula 2026 ligger nær 11,60. Dette nivået er da også gjennomsnittet de siste tre årene, sier han. 

TROR PÅ TEK-KORREKSJON: Sjefsstrateg i Handelsbanken, Nils Kristian Knusen. Foto: Handelsbanken

Kommer krisa?

Frykten for et krakk i teknologisektoren var stor i høst, men børsene har så langt «stått han av». Likevel: teknologiaksjer – særlig amerikanske – er historisk høyt priset. Her er også mange norske småsparere tungt eksponert igjennom internasjonale indeksfond. 

Får vi se en alvorlig tek-korreksjon på børsene i 2026?

  • Nils Kristian Knudsen, sjefsstrateg i Handelsbanken: Tja
  • Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika-gruppen: Ja
  • Kjersti Haugland, sjeføkonom DNB Markets: Nei

Vi lar tvileren komme til orde:

– Teknologiaksjer får nok en korreksjon – men ikke et krakk. Et fall på rundt 10 prosent framstår som sannsynlig, og skjer da også med jevne mellomrom, sier Knudsen. 

– En mer alvorlig korreksjon på 20 prosent eller mer over noen måneders varighet kan heller ikke utelukkes, men vi er av den oppfatning at det som skjer i tek-sektoren er generelt positivt for aksjemarkedet i sin helhet. Noen av selskapene som har vært klare vinnere de siste årene, vil kunne bli tapere, mens nye vinnere kommer til. En midlertidig nedtur i tek-sektoren vil føre til rotasjon i aksjemarkedet, ikke starten på et bredt børsfall, sier han.