Framtidsutsikter

Framtidsoptimismen er minkende i Norge. Særlig er troen på bedre økonomiske tider blitt lav. En gledesinjeksjon er nødvendig.

OPTIMISTER: NHO-sjef Ole Erik Almlid og DNB-sjef Kjerstin Braathen menerUng-undersøkelsen viser en generasjon med handlekraft og pågangsmot. Foto: Thomas Fure / NTB

I over to år har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forsøkt å hamre et trygghetsbudskap inn i velgernes hoder. En hjørnestolpe i budskapet har vært den økonomiske tryggheten. Gang etter gang har han tatt sjansen på å love at vi skal få det bedre.

På dette punktet har han bare i begrenset grad fått folk med seg. På en meningsmåling utført av Norstat, som Dagbladet/Din side presenterte i romjula, svarte 29 prosent at de tror de får det verre i 2026 enn de har hatt det i år. Særlig stor var pessimismen blant dem under 40 år. 

Tirsdag ble uroen bekreftet av UNG-undersøkelsen som arbeidsgiverorganisasjonen NHO og storbanken DNB står bak. Det er instituttet Opinion som har utført undersøkelsen blant unge i aldersgruppen 15-29 år. Et av hovedfunnene er at hele 60 prosent i denne gruppa er bekymret for egen økonomi. I 2020 var tallet nede på 35 prosent, så endringen er formidabel.

Undersøkelsen viser også at 58 prosent av de spurte tror de får det verre enn forrige generasjon, opp fra 46 prosent. Bekymringene for egen økonomi overskygger nå bekyringene for klimaendringer.

Toppsjefene i NHO og DNB, Ole Erik Almlid og Kjersti Braathen mener det er grunn til å snu på flisa og tenke positivt. De ser mye handlekraft og viser også til den svært lave arbeidsledigheten, som bare er på 2,1 prosent. Hvis folk er fleksible og tålmodige, er det arbeid til de fleste, mener de. Topplederne mener også at det eksisterer en ubegrunnet frykt for kunstig intelligens (KI) blant de unge, og peker på en rekke arenaer der KI kommer til kort. «Vi trenger folk som jobber sammen, skaper tillit, er nysgjerrige og finner ut av ting sammen», sier DNB-sjefen til NTB. Almlid peker på behovet for fellesskap og det han kaller emosjonell intelligens og mener stillinger som forsvinner vil bli erstattet av nye.

Almlid og Braathen oppfordrer også unge til å skaffe seg arbeidserfaring ved siden av skole og studier, men her kan de gjerne gå litt i seg selv. Det er ikke like lett å skaffe seg sommerjobb eller andre småjobber for ufaglærte som det var i de forrige generasjoner.

Likevel er det kombinasjonen av generasjon Zs forventninger og et verdensbilde med krig, høye energipriser, autoritære ledere, desinformasjon og KI, som skaper pessimismen. Det hjelper ikke at det, nærmest uten motstemmer og ofte uten faktagrunnlag, skapes et bilde av at innvandringen er ute av kontroll, at kriminaltiteten bare øker, at skjermbruk er forferdelig og at det er umulig å få seg kjæreste.

Det er på disse områdene det ikke er tilstrekkelig å si at det blir bedre. Injeksjonene at positivitetsmedisin må bli flere og tydeligere og vi må åpne disse debattene i langt større grad enn tilfellet er nå.