Presidenten for Europakommisjonen Ursula von der Leyen og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij omfavner hverandre etter en felles pressekonferanse i Kiev, Ukraina, 20. september 2024.
19. desember vedtok EU toppmøte å låne 90 milliarder euro til Ukraina. Det forventes at lånet vil bli betjent med krigserstatning betalt av Russland.
Daniel Ducrocq.
«Ingen tror seriøst at dette vil skje. I realitet er lånet en gave, med en andel på 20% som Frankrike vil måtte dekke», skriver Le Figaro 29.12.25.
Dette kommer ubeleilig for Frankrikes økonomi. Landets statsgjeld er på 117,4% av BNP, en av de høyeste i EU. Finansmarkedene kan miste tillit i fransk økonomi og fremtidige lånebetingelser kan bli dårligere, skriver avisen.
Det varsles allikevel om et rekordlån på 310 milliarder euro i 2026, skriver BFM Business 30.12.25. Behov for et større lån kan bli aktuelt når budsjettet er vedtatt. Det er nemlig fortsatt ikke politisk enighet om landets statsbudsjettet for 2026.
Denne grafen viser både den raske utviklinga av Frankrikes gjeld i forhold til BNP og hvordan gjeldskrisa i 2008 og covid-gjelden fra 2020 har slått ut.
Franske myndigheter argumenterer jevnlig for at EU skal ta opp felles lån. Som Le Figaro påpeker, er dette en farlig illusjon.
«Det er ikke fordi en felles EU-gjeld vil være mindre synlig i nasjonalt regnskap at den forsvinner. Den vil bli betalt av skattebetalerne, først og fremst de franske».
Det henvises her til det store felles EU-lånet tatt opp i 2020 i forbindelse med subsidiering av Covidtiltak. Frankrike fikk 9% av subsidiene, men må tilbakebetale 18% av det lånte beløpet. Betalingstid er på 30 år fra 2028.
Vedtaket gjort på EU-toppmøte 19.12.25 er egentlig i strid med EU-traktater. Traktatene krever nemlig at de nasjonale budsjettene skal være i balanse og basert på egne ressurser. Det felles EU-lånet tatt i 2020 måtte derfor ratifiseres av medlemslandenes respektive parlamenter. Men det felles EU lånet til Ukraina ble vedtatt på EU-toppmøtet uten at det ble nevnt noe om medlemslandenes ratifiseringer.
Ursula von der Leyen ønsker større makt i finanspolitikken.
«De siste månedene har kommisjonen nevnt muligheten til å ta opp et felles lån på 400 milliarder euro, uten innblanding av medlemmenes parlamenter», skriver Le Figaro. Slik forskyves den økonomiske byrden til neste generasjonen uten at de nasjonale beslutningsorganer blir involvert, konkluderer avisen.
Men hvor lenge skal europeiske skattebetalere finner seg i det?
Daniel Ducrocq