«Den siste, fortsatt upubliserte, forskningen min tyder på at LINE-1-transposonet har vært en motor i pattedyrenes og menneskets evolusjon – og at det fortsatt er aktivt i oss.
Vi bærer på flere titalls, kanskje opptil hundre LINE-1-kopier som fungerer. Når de er slått på, lager de RNA (DNA-ets arbeidere, red.anm.) og kan påvirke andre gener. De kopierer ikke bare seg selv, men hjelper også andre transposoner som Alu og SVA med å spre seg i genomet.
Til sammen skaper de tre mange av de små, personlige forskjellene i genomet vårt – som noen ganger fører til sykdom. Kort sagt: LINE-1 er fortsatt en aktivt i menneskets genom.»