STORTINGET (Dagbladet): Vi møter den unge Krf-politikeren i det høytidelige Eidsvollsgalleriet, i et julepyntet Storting.

Ystebø er fersk på Løvebakken. Han kom inn på Krf-bølgen i valget i høst.

– Det har vært veldig spesielt å få den muligheten. Det er overveldende å komme inn å få være med på alt fra den høytidelige åpningen av Stortinget, til slottsmiddagen og nobelprisutdelingen.

Ystebø er gift og har en liten datter på 14 måneder. Han pendler fra kone og barn i Bergen.

– Hvordan har det vært å kombinere familielivet med arbeidet på Stortinget?

– Det har vært intenst. Man føler jo av og til at man gjør en dårlig jobb begge steder – både hjemme og på jobb. Så har vi prøvd å håndtere det så godt som mulig, og jeg har en veldig god kone som har stilt opp i den situasjonen, sier den unge Krf-eren.

– Tamme debatter

Fra neste år ser han fram til å ha mer ro og oversikt, og at hele familien er mer av tiden sammen i Oslo.

Noe av det som har overrasket ham er litt kjedelige debatter fra landets viktigste talerstol.

– Utenfor dette bygget kan det gjerne være ganske mye kok og temperatur i debattene, men jeg synes av og til debattene i stortingssalen kan være litt tamme. Det er jo viktige diskusjoner, men jeg synes at man med fordel kunne vært mer direkte og hatt mer underholdende debatter.

VIL HA KOK: Joel Ystebø ønsker seg høyere temperatur i stortingssalen. Foto: Jørn H. Moen/ Dagbladet

– Hva har provosert deg mest?

– Jeg har nok blitt veldig provosert av debatten rundt Midtøsten-spørsmålet og Israel, og hvordan jeg opplever at budsjettforhandlingene egentlig stod og falt på om regjeringen gikk langt nok når det kommer til å fordømme Israel, trekke oljefondet ut av landet og så videre. 

Ystebø sier han er glad for SV til slutt ikke fikk gjennomslag for sine krav i saken. 

– Men det har provosert meg veldig at det er et kappløp på venstresiden om å være mest mulig anti-Israel.

– Må rydde opp

En annen sak som engasjerer den ferske stortingsrepresentanten, og som han beskriver som en av sine kampsaker, er hvordan det offentlige byråkratiet snakker og formidler om kjønn.

Han trekker frem nye råd fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Bufdir.

– Man foreslår helt konkret at man ikke skal bruke gutt og jente lenger, man skal omtale og snakke til elever og barn med etternavn. Det er en praksis som jeg synes er helt hårreisende at man foreslår.

– Det blir en viktig sak for meg å prøve å rydde opp i noe av det som er veldig progressivt og «woke», slår Ystebø fast.

Hans andre kampsak er betingelsene for friskoler. På nyåret kommer to nye saker om reguleringen og støtten til friskoler opp på Stortinget.

– Det er en sak som jeg virkelig brenner for og var grunnen til at jeg begynte å engasjere meg i partipolitikken da jeg var 13 år. 

– Får veldig mye «dritt»

Joel Ystebø har i flere år, men særlig de siste månedene stått i en rekke politiske debatter med steile fronter. Det gjelder blant annet abort, kjønn, Israel og nå sist jentepodcaster. 

Ystebø forteller at får mye «dritt» i innboksen når han står i slike debatter.

– Ja, veldig mye. Det har jeg fått siden jeg var 13 år. Noen kan sikkert framstille seg som mer hardhudet enn de er, men for meg har det faktisk blitt en integrert del av livet, som faktisk gjør at jeg ikke hever et øyenbryn.

Ystebø er beskrevet som Stortingets mest konservative mann, på bakgrunn av synspunktene hans på blant annet abort, kjønn- og seksualitetspolitikk. 

Den merkelappen tar han med knusende ro. 

STERK I TROEN: Joel Ystebø har en sterk personlig tro som påvirker både hans politiske meninger og forholdet hans til julen. Foto: Jørn H. Moen/ Dagbladet

– Om jeg er Stortingets mest konservative mann vet jeg ikke. Men jeg har ikke noe problem med den omtalen.

Den unge Krf-erens forhold til jula er preget av hans kristne tro, samtidig som han gleder seg til å bruke mye tid med sin lille datter i løpet av høytida.

– Det er en opplagt sterk kobling til troen, og hvordan det utrolige med julehøytida er at vi markerer at tross alt Jesus ble født. Og ikke som en overveldende stor hersker og konge, men som et lite barn, født i en stall.

– Må slå tydelig ned på det

– Har vi mistet julens egentlige budskap av syne?

– Det er det ikke tvil om, at vi er blitt et samfunn som har blitt mer og mer sekularisert. Så opplever jeg at det er noe som er i ferd med å snu, og at min generasjon er et eksempel på det.  

Han trekker fram debatten om skolegudstjenester, som blusset opp etter at Hamar kommune droppet tradisjonen for alle kommunens skoler. Ystebø kaller det et «forbud».

– Det må vi slå veldig tydelig ned på. Fordi jeg mener det er utopisk å formidle Norges verdigrunnlag i skolen, og ikke minst bakgrunnen for julehøytiden, uten at julegudstjenester er en del av det opplegget.

Ystebøs personlige tro gjenspeiles også i hans mål for 2026.

– Det er det samme målet jeg har hvert år. At jeg skal fortelle flest mulig om han som er grunnen til at vi feirer jul.