- Daniel-André Tande husker ingenting fra skrekkfallet i Planica som nesten kostet ham livet.
- Han åpner opp om brorens selvmord, sykdommen og den mentale kampen mot frykten som fulgte.
- Tande er nå deltager i «Mesternes Mester», og kjæresten Karoline Lobben støtter hans nye eventyr.
Vis mer
Den tidligere krafthopperen – og fra 1. nyttårsdag en av deltagerne i NRKs «Mesternes Mester» – tar en slurk av kaffekoppen når VG møter ham og kjæresten Karoline Lobben i parets leilighet på Frogner i Oslo.
Det var ikke gitt at han sitter her. Da den filleristede kroppen hans endelig falt til ro i bunnen av bakken etter skrekkfallet i Planica for snart fem år siden, hadde også hjertet stanset.
Daniel-André Tande var klinisk død i mellom tre og fem minutter før redningsmannskapene i storbakken fikk igang hjertet igjen.
I fire dager lå han i kunstig koma.
Etter å ha lagt opp i fjor, har Daniel-André Tande trent det amerikanske kontinentalcuplaget i hopp her i Norge. I vinter står «Mesternes Mester» på NRK for tur. Foto: Helge Mikalsen / VG
Selv har han altså intet minne fra disse minuttene, flere dager var helt borte.
– Det siste jeg husker, var at jeg gikk tur med søsteren min og samboeren hennes i Tøyenparken. Det var en mandag, tirsdag dro vi til Planica og fallet var på torsdag, forteller han.
Men instinktet hadde Tande i lufta da han innså at det kom til gå galt, for han forberedte seg på å falle.
– Det er mye turntrening i hopping, nettopp for å kunne ha mest mulig kontroll når det først går dårlig i lufta. Mye turntrening fra ung alder som gjør at man da kanskje er bedre stilt.
Sitt eget fall har han sett en rekke ganger i ettertid – kanskje med en annen reaksjon enn man kan forvente.
– Da jeg var liten, pleide vi å se på lange videoer med de verste fallene i hoppsporten, det var det vi syntes var gøy. Så jeg var veldig fornøyd med at nå hadde jeg også en slik video!
Foto: SRDJAN ZIVULOVIC / Reuters / NTB
Mest bekymret var han likevel over blødningene i hjernen.
– Ja, den ene blødningen var lokalisert i området som styrer personligheten. Hvis den hadde vært større eller gjort mer skade, kunne jeg jo ha våknet som en annen person.
– Men familien gjenkjente deg?
– Ja, ut fra alle jeg pratet med, så var jeg fortsatt meg selv.
Daniel-André Tande og Karoline Lobben med sin viltre cocker spaniel Wilma. Foto: Helge Mikalsen / VG
Arret etter et pulverisert krageben er fremdeles godt synlig. Verre er det med arret i sjelen, det lar seg aldri hele helt.
I 2018 valgte Daniel-Andrés beste venn og hoppkamerat, lillebror Håkon, å ta sitt eget liv.
– Jeg valgte ganske tidlig å være åpen om det meste som har skjedd i livet mitt. For min del er det viktig å tørre og være åpen om utfordringer eller vanskelige situasjoner fordi du får jo iallfall ikke hjelp om du stenger deg selv inne og velger ikke å prate om det. Spesielt om et tema som selvmord som har vært tabubelagt i så mange år. Å få være en av dem som fremmer det åpenlyst, ser jeg positivt på. Det å ikke prate om det, er jo med på å skape et stigma rundt det, mener han.
Familien Tande i Garmisch-Partenkirchen nyttårsaften i 2017. Fra venstre Jens, Ida, Daniel-André (som vant nyttårshopprennet året før), Trude og Arne-Kjell. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Likevel innrømmer han at det ikke var like lett helt i begynnelsen. Først – for å kunne prestere – lot han som om ingenting hadde skjedd, og på samling sa han klart fra at «det her har skjedd, vi prater ikke om det. Vi er her for å hoppe på ski og trene».
– Og det er jo dårlig gjort overfor lagkamerater, det har jeg angra litt på i ettertid. Utover vinteren merket vi også at om du googlet «Daniel Tande» var det første som kom opp «bror død», samtidig som det var mye feilinformasjon som spredte seg i miljøet i Kongsberg. Så da ble det en sak for meg og familien at vi ville prate åpenlyst om slike ting, forteller han.
Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse Norge: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40 /chat
Vis mer
Bare noen få måneder etter brorens død blir Daniel-André Tande verdensmester i skiflyging.
– Jeg hadde så lyst til å få det til, for Håkons skyld. Men jeg er 100 prosent sikker på at det er derfor jeg ble så syk etter den sesongen, for det krever mye av kroppen å skulle ha en sorg bare liggende der som man ikke bearbeider, forteller han.
Ting fortsetter likevel ikke å gå Tandes vei.
Han blir alvorlig syk med Stevens-Johnsons syndromStevens-Johnsons syndromEn sjelden, alvorlig hudsykdom som starter med influensalignende symptomer (feber, sår hals), etterfulgt av et smertefullt utslett med blemmer og avskalling av hud, spesielt i munn, øyne og kjønnsorganer, og mister fire kilo med muskelmasse, noe som merkes godt på hoppere som ikke «er kjent for å være blant de største karene eller jentene», som han sier.
Karoline Lobben har vært en sterk støttespiller for Daniel-André Tande etter at han la hoppskiene på hylla. Foto: Helge Mikalsen / VG
Heldigvis blir syndromet oppdaget tidlig, noe som er viktig med tanke på medisinering. Men senere i sesongen blir han også stygt skadet i kneet og blir satt ytterligere tilbake.
Likevel kjemper han innbitt og er nok en gang i verdenstoppen da han setter utfor i Planica i mars 2021.
Og faller.
Lillebrors død, sykdommen og skrekkfallet i Planica blir likevel starten på slutten for Daniel-André Tande, selv om han vinner verdenscuprennet i Holmenkollen kun ett år senere.
Samboer Karoline Lobben, som har vært en viktig støttespiller for kjæresten etter at han la opp i 2024, kaller prestasjonen i Holmenkollen kjærlig for «ren stahet».
Men mentalt buttet det mot litt for mye. Frykten for å stå på toppen overskygget gleden av å være der oppe.
En strålende karriere med OL-gull, fire VM-gull og åtte verdenscup-seire er over.
Vinnerinstinktet forsvinner imidlertid aldri, skal vi tro samboeren.
– Han hater å tape. Vi kan ikke spille slike flaksting som Yatzy, da blir det dårlig stemning og han blir sur. Men hvis du vinner fordi du har vært god, da er det greit, forteller Lobben som for øvrig er niesen til en av Tandes tidligere trenere.
Hun er veldig glad for at kjæresten fikk være med i «Mesternes Mester».
Daniel-André Tande og Karoline Lobben under «Mesternes Mester»-kickoff tidligere i høst. Foto: Mattis Sandblad / VG
– Vi diskuterte mye i familien og tenkte at dette har du skikkelig godt av. Vi er bare sånne trauste A4-folk, som ikke har de samme forutsetningene til å forstå hvordan det er å være best i verden. Da tenkte vi at kunne ha vært gøy for deg være sammen med folk som har opplevd den samme euforien og som kanskje anerkjenner det på en annen måte enn det jeg gjør. Jeg unnet ham virkelig dette, sier Karoline Lobben.
– Det var ikke tvil om at jeg hadde lyst til dette, det var en ære å bli spurt, nettopp fordi man møter andre idrettsutøvere og får utvekslet historier fra ulike karrierer. Programmet hedrer jo utøvernes karrierer, så jeg brukte ikke lang tid på å takke ja, supplerer Tande.
– Og så håper jeg at jeg kan være med å lage litt gøy også, smiler han.
Årets deltagere i «Mesternes Mester». Øverst fra venstre Ayla Ågren, Daniel-André Tande, Kristin Størmer Steira, Emil Lybekk, Marte Olsbu Røiseland, Edvald Boasson-Hagen, Isabelle Pedersen, Mushaga Bakenga, Isabell Herlovsen og Jarl Magnus Riiber. Foto: Nordisk Banijay / NRK
Hvilket han gjør allerede i første episode av «Mesternes Mester». Ikke når han må dytte en 80 kilos ball opp og ned en skråning som SisyfosSisyfosSisyfos var en mytisk konge av Korint i gresk mytologi, kjent for sin list og sitt opprør mot gudene, som straffet ham med en evig og meningsløs oppgave: å rulle en stor stein opp en bakke, bare for at den skulle trille ned igjen hver gang han nærmet seg toppen, et arbeid som har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» for et håpløst slit. i den spanske heten («Ikke min definisjon på gøy», som han sier), men Daniel-André Tande innehar nemlig en latter av den helt sjeldne sorten, noe som får de andre deltagerne til å ligge tvikroket over middagsbordet av latter, og som gjorde samboer Karoline livredd første gang hun hørte den.
– Første gang jeg tok med Daniel hjem – da var bare mamma og lillesøster hjemme – jeg husker vi satt der helt skrekkslagne da han satte i gang med den latteren…
– Men den er bare smittende, altså, skynder hun seg å legge til.
– Det blir som en spiral; når jeg ler, begynner de andre å le, og da må jeg le enda mer. Jeg kan ikke gå på standup lenger, for jeg stopper showet.
– Javel?
Når denne mannen ler, ler alle garantert med ham! Foto: Helge Mikalsen / VG
– Det er helt sant, sier Karoline – nå er det hun som ler godt.
– For en stund siden var vi på Dr. Bergland (lege og stand up-komiker Jonas Kinge Bergland, red.anm.), bursdagsgave til storebror og samboer og greier, begynner hun.
– Vi satt helt bakerst, supplerer Daniel-André.
– Rent taktisk, som kort rømningsvei?
– Rent taktisk, bekrefter Karoline.
– Men showet blir stoppet på grunn av Daniels latter. Så kommer det fra Dr.Bergland: «Hvem er det som har startet livredning på en med fløyte i kjeften?»