– Disse protestene skiller seg først og fremst gjennom varighet, form og symbolske uttrykk. Tidligere protestbølger – som i 1999, 2009, 2017-2018 og 2019 – var i stor grad episodiske. De ble utløst av konkrete hendelser og ble enten slått raskt ned eller ebbet ut etter en periode med massiv represjon, sier Ardavan Khoshnood til Dagbladet.
Han er født i Teheran, men flyttet til Norge og seinere til Sverige.
Han er i dag forsker ved Lunds universitet og spesialiserer seg blant annet i den iranske revolusjonsgarden, departementet for indre sikkerhet og etterretning, og landets utenrikspolitikk.
ANGREP REGJERINGSBYGG: Ifølge myndighetene ble et regjeringsbygg sør i Iran angrepet onsdag. Foto: Handout / Fars News Agency / AFP / NTB
Sentralbanksjefen har gått av
Bakteppet for protestene som har brutt ut de siste dagene, er valutaen rials dramatiske kollaps søndag. Da måtte man ut med hele 1,42 millioner rial for en amerikansk dollar.
Da sentralbanksjefen Mohammad Reza Farzin inntok stillingen i 2022, lå valutaen på 430 000 mot dollaren.
Allerede da hadde den steget voldsomt siden atomavtalen kom på plass i 2015. Da lå den på 32 000 mot dollaren.
Farzin har nå forlatt stillingen.
ØKONOMISK KRISE: Iran sliter med skyhøy inflasjon og prisvekst. Sanksjoner kommer på toppen av det hele. Foto: Fatemeh Bahrami / Anadolu / Abacapress.com / NTB
– Vanskelig å isolere og knuse
Protestene har spredt seg til flere byer, inkludert Teheran. Butikkeiere har stengt dørene i protest, og studenter har sluttet seg til.
En video av en mann som sitter på bakken foran sikkerhetsstyrker i hovedstaden, har gått viralt.
Ifølge lokale medier er seks mennesker drept i sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker på årets første dag.
Ifølge Khoshnood har protester i landet – som de vi nå ser – endret karakter, særlig etter Mahsa Aminis død i 2022.
Arrestert i Iran: Døde
– Protestene har nå utviklet seg til en langvarig og desentralisert mobilisering. Selv når store demonstrasjoner slås ned, fortsetter motstanden i andre former: Gjennom slagord, symbolhandlinger, streiker, kulturelle uttrykk og hverdagslig ulydighet, sier han.
– Dette gjør bevegelsen langt vanskeligere å isolere og knuse, fortsetter eksperten, om det som i dag utspiller seg i Iran.
IRAN-EKSPERT: Ardavan Khoshnood, forsker ved Lunds universitet, har en mastergrad i statsvitenskap fra Malmö University og en grad i etterretningsanalyse fra Lund University. Han har god innsikt i det iranske samfunnet og landets revolusjonsgarde og departement for indre sikkerhet og etterretning. Foto: Patrick Persson / www.pppress.se
Regimekritikk «overalt»
Khoshnood sier at en annen viktig forskjell med dagens protester, er hvor de kommer til uttrykk.
– Regimekritiske slagord høres ikke lenger bare i gatene, men også på arbeidsplasser, universiteter, under idrettsarrangementer, på T-baner og på basarer, sier han.
Dette altså mot et vanligvis svært undertrykkende regime som ikke er fremmed for å slå ned kritikk og ulydighet.
HANDELS- OG MØTEPUNKT: Iranere på en basar i Teheran denne uken. Foto: Atta Kenare / AFP / NTB
– Hva kan disse protestene føre til på sikt – hvilket potensial ser du for mobilisering og politisk endring?
– På kort sikt er det lite som tyder på en umiddelbar politisk omveltning. Regimet har fortsatt betydelig represjonskapasitet og institusjonell kontroll.
Samtidig peker utviklingen mot en langsiktig erosjon av regimets legitimitet, snarere enn et kortvarig opprør, tror Khoshnood.
– Når misnøyen normaliseres i hverdagslivet og ikke lenger er begrenset til spesifikke protestøyeblikk, blir styringen av samfunnet både dyrere og mer ustabil for myndighetene.
PÅ VEIENE: Demonstranter på veiene i Teheran denne uka. Butikkeiere og studenter er blant dem som deltar. Foto: Handout / Fars News Agency / AFP / NTB
– Misnøyen vil bestå
Samtidig utgjør også den økonomiske situasjonen en grunnleggende og strukturell utfordring for myndighetene.
– Kraftig inflasjon, stigende priser, svekket valuta og fallende kjøpekraft rammer brede lag av befolkningen og undergraver regimets gjenværende sosiale kontrakt, sier Khoshnood.
Ifølge ham kobles økonomisk misnøye nå i økende grad direkte til politisk ansvar.
KRISEMØTER: Irans president Masoud Pezeshkian under et regjeringsmøte om den økonomiske situasjonen denne uka. Bak ham henger et bilde av landets øverste og religiøse leder, ayatollah Ali Khamenei. Foto: Det iranske presidentkontoret / Zuma Press Wire / NTB
– Det er ikke lenger mulig å forklare krisen som et midlertidig problem eller utelukkende skylde på ytre faktorer. For mange iranere fremstår økonomisk sammenbrudd, politisk undertrykkelse og manglende framtidsutsikter som deler av samme systemkrise, sier Khoshnood.
– Dette betyr at selv om protestene kan variere i intensitet, vil misnøyen bestå.
Ifølge eksperten presses det iranske regimet nå på tre fronter samtidig:
– Regimet står derfor overfor en situasjon der økonomisk styring, politisk legitimitet og sikkerhetskontroll alle er under samtidig press, noe som historisk sett øker risikoen for feilvurderinger og ustabilitet over tid.
STRENGE LOVER: En kvinnelig student i den iranske hovedstaden Teheran skal ha blitt arrestert etter å ha kledd av seg på universitetsområdet, angivelig i protest mot strenge kleskoder. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet
Høy risiko
– Hvordan vurderer du risikoen demonstranter nå utsetter seg for, og hvor langt tror du regimet vil la dette utvikle seg før de eventuelt slår det ned?
– Risikoen for demonstranter er høy og reell. Protester mot myndighetene i Iran kan føre til arrestasjoner, fengsling, tortur og mange henrettelser, sier Khoshnood.
Khoshnood beskriver myndighetenes foreløpige respons som målrettet og kalkulert, med selektive arrestasjoner fremfor kontinuerlig massevold.
– Strammer grepet
– Dette skyldes trolig et ønske om å unngå hendelser som kan fungere som nye katalysatorer for mobilisering.
Hvor langt regimet vil la dette utvikle seg, avhenger også av om protestene begynner å true regimets kjerneinteresser:
– For eksempel gjennom omfattende streiker i nøkkelsektorer eller tegn til splittelser i sikkerhetsapparatet. Før slike terskler nås, er det sannsynlig at myndighetene vil fortsette med punktvis, men hard, undertrykkelse, sier Khoshnood.
DØDSSTRAFF: Bruken av dødsstraff i politiske saker har blitt et stadig tydeligere virkemiddel for å skremme befolkningen til taushet i Iran, ifølge Khoshnood. Foto: Morteza Nikoubazl / Reuters / NTB
– Presidenten er moderat og har forståelse
Dagbladet har også snakket med seniorforsker emeritus og tidligere direktør ved Nupi, Sverre Lodgaard.
Han peker også på den store uforutsigbarheten om den økonomiske utviklingen som myndighetene og befolkningen i Iran nå står overfor.
– Generelt er den iranske økonomien i svært dårlig forfatning, og sanksjonene fra utlandet kommer på toppen av det hele, sier Lodgaard.
SENIORFORSKER: Sverre Lodgaard, seniorforsker emeritus og tidligere direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Han er også spent på hva USA og Israel kan komme til å gjøre ut av situasjonen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Han trekker paralleller til urolighetene i 2019. Da var det også økonomien som var bakgrunnen, og store demonstrasjoner spredte seg til en rekke byer og landsbyer.
– Da ba ledelsen revolusjonsgarden om å gjøre det som måtte gjøres, sier Lodgaard.
– Kan regimet bruke makt nå?
– Presidenten er en moderat politiker som har sagt at det er forståelig at folk er opprørt. Han nører ikke opp under opprøret ved å være tverr.
Masoud Pezeshkian er blitt omtalt som en mer reformvennlig president etter at hans forrgjenger, Ebrahim Raisi, døde i en helikopterulykke i 2024.
ANGRIPES: Her angripes den statlige iranske TV-stasjonen IRIB under en nyhetssending. Reporter: Anabelle Bruun / Dagbladet
Kronprins-alternativ: – Ønsker dem bedre
Khoshnood og Lodgaard trekker frem alternativer til dagens regime.
– Det som har blitt stadig tydeligere, er at slagord til støtte for monarkiet og kronprins Reza Pahlavi nå høres over hele landet, i svært ulike sosiale og geografiske sammenhenger, sier Khoshnood.
Dette betyr, ifølge eksperten, ikke at det finnes en samlet politisk enighet, men det signaliserer en tydelig ideologisk bruddlinje:
Stadig flere uttrykker åpent støtte til alternativer som ligger helt utenfor regimets egen politiske og historiske rammeverk.
KEISER-SØNN: Irans siste sjah, eller keiser, Muhammed Reza Pahlavi, flyktet i 1979 under den iranske revolusjonen. Han døde i Egypt året etter. Hans arving, sønnen Reza Pahlavi, bor nå i eksil i USA. Derfra oppfordrer han sine tilhengere til å kjempe for regimeskifte gjennom ikkevoldelig sivil ulydighet. Foto: Abdul Saboor / Reuters / NTB
Lodgaard viser også til sønnen til Sjah Palavi, Reza Pahlavi, men legger til at han ikke har stor støtte i Iran.
– Det er en aktør som ikke har all verdens støtte i landet. Jeg ønsker det iranske folket bedre enn gjeninnsettelse av sjahen, sier han.