– Kriminaliteten er så grenseoverskridende nå at vi kan ikke tenke land for land, sier Justisdepartementet.

STÅR UTENFOR: Norge, som ikke er medlem av EU, mangler flere verktøy som ville gjort det enklere å etterforske på tvers av landegrenser. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Den norske desken hos Eurojust i Haag i Nederland – Rudolf Christoffersen og Knut Jostein Sætnan – slo i november alarm i Dagbladet:

Norge, som er utenfor EU, får ikke tilgang til en rekke viktige verktøy som ville gjort det enklere å innhente bevis i utlandet.

I en tid hvor kriminaliteten blir mer grenseløs, både fysisk og via internett, er Eurojust-representantene alvorlig bekymret for Norges mulighet til å etterforske disse sakene. 

Som Dagbladet tidligere har omtalt har Europol kartlagt 821 kriminelle nettverk som truer store deler av Europa, og 75 prosent av dem er aktive i flere land.

Derfor reiste statssekretær Joakim Sevrin Tranvåg Øren og Gunn Karin Gjul i Justis- og beredskapsdepartementet til Haag for å ha møter med Europol og Eurojust tidligere denne måneden. 

– Vi har snakket om trendene vi ser dominerer i Europa. Kriminaliteten er så grenseoverskridende nå at vi kan ikke tenke land for land. En trend hos oss er også en trend i andre land, sier Øren til Dagbladet.

SATTE SEG PÅ FLYET: Joakim Sevrin Tranvåg Øren i Justisdepartementet dro til Haag for å høre om utfordringene. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Gir noen begrensninger

Han understreker viktigheten med Norges tilstedeværelse i både Europol og Eurojust med tanke på utviklingen vi ser med kriminelle nettverk og organisert kriminalitet.

En av trendene disse jobber tett med nå, er violence as a service. 

Norge har en statsadvokat og en politiadvokat i Eurojust, og åtte personer – fra Kripos, PST, Økokrim og Tollvesenet – i Europol.

– Vi snakket om utfordringene de opplever fordi vi står utenfor EU og at det gir noen begrensninger. Fra operasjonelt nivå ønsker de samme muligheter som de andre landene. Men så er jo dette et politisk spørsmål, sier Øren.

Det er særlig to instrumenter som trekkes fram – E-evidensdirektivet og European Investigation Order (EIO). 

E-evidens gir EU-land mulighet til å be om tilgang til elektronisk bevismateriale direkte fra en tjenesteyter i et annet medlemsland. En EIO er en ordre for å be om bevisinnhenting som erstatter rettsanmodningen.

– Vi har tatt kontakt med EU for å se på mulighetene for å knytte oss til disse instrumentene. Vi er opptatt av at norsk politi og påtalemyndighet har så gode arbeidsforhold som mulig og de samme verktøyene som andre. Det er viktig å få den tilbakemeldingen fra våre folk i Eurojust. Det vi prioriterer og er opptatt av, er det samme som de er opptatt av. Vi må bare opprettholde kontakten med EU og de andre medlemslandene. Regjeringen ønsker å få dette til, sier Øren.

SLO ALARM: Sambandsstatsadvokat Rudolf Christoffersen og sambandspolitiadvokat Knut Jostein Sætnan i Eurojust advarte om manglende verktøy. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet

– Kriminelle tar ikke hensyn

Liaison prosecutor i Eurojust, Rudolf Christoffersen, sier at de opplevde møtet med Justisdepartementet som svært nyttig.

– Vårt inntrykk var at de hadde stor forståelse for de utfordringene norsk politi og påtalemyndighet ville møte ved å stå utenfor EU-verktøyene, sier han.

Han utdyper:

– Uavhengig av om man er for eller mot norsk EU-medlemskap, så må norske myndigheter arbeide for å sikre at norsk politi og påtalemyndighet har tilgang til effektive judisielle verktøy i kampen mot alvorlig grenseoverskridende kriminalitet som rammer norske borgere. De kriminelle tar ikke hensyn til grenser, derfor er vi avhengig av et godt samarbeid med andre land, sier Christoffersen.

HAR SENDT ANBEFALING: Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ønsker at Norge får tilgang til flere EU-instrumenter i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har også anbefalt at Norge får tilgang.

– Norge er allerede tilsluttet flere nyttige EU-instrumenter, som for eksempel arrestordresystemet (parallellavtalen) og en viktig konvensjon om rettslig samarbeid (EUs konvensjon av 29. mai 2000). De siste åra har det kommet til enda flere viktige instrumenter, som Norge foreløpig ikke er tilsluttet. Riksadvokaten har overfor Justis- og beredskapsdepartementet anbefalt en tilslutning til flere av disse instrumentene, sier Maurud.