Faren for krig og trusler preger nyttårstalen til statsministeren. Den åpner i Høyblokka, selve åstedet for det alvorligste terrorangrepet i Norge i moderne tid.

– Høyblokka er et symbol på vårt demokrati og vårt fellesskap, men 22. juli 2011 ble denne bygningen også et symbol på smerte og tap for hele nasjonen, innleder Jonas Gahr Støre nyttårstalen.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.

I Jonas Gahr Støres tankegang er det en seier å ta Høyblokka tilbake. Andre vil peke på at det nye regjeringskvartalet er det verste eksempelet på offentlig sløsing i nyere tid, med en – foreløpig – prislapp på 53,5 milliarder kroner – eller tolv millioner per arbeidsplass.

Det symboliserer også en blindsone i nyttårstalen, nemlig behovet for nyskaping, norsk eierskap og økonomisk vekst – og ikke et ord om den trusselen som ligger i at mange av landets dyktigste eiere er presset ut av landet av en feilslått skattepolitikk.

Riktignok fremhever han norske fordeler som god økonomi, små forskjeller, høy tillit og et levende demokrati med høy valgdeltakelse, men det er i forbifarten og eksempler på noe som er bra, ikke utfordringer.

Forbereder oss på krig

Ifølge nyttårstalen er en største oppgaven å skape trygghet i en urolig verden, med tollmurer, ekstremvær og en russisk angrepskrig støttet av Kina, Iran og Nord-Korea.

– Det er krig i Europa. Så – ja, vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge, sier Jonas Gahr Støre.

– Samtidig vil jeg si: Norge truer ingen. NATO truer ingen.. Og vår vurdering er at Russland ikke ser seg tjent med en væpnet konflikt mot Norge, et NATO-land.

Samtidig peker han på hybrid krigføring, desinformasjon, spionasje og sabotasje som kan true industrianlegg, olje- og gassinstallasjoner og bankene.

– Det finnes med andre ord mange former for trusler i dagens verden. Og skillet mellom krig og fred er ikke like klart som før. Det betyr at vi – hver og én av oss – må gjøre mer for å forsvare tryggheten, med egne ressurser og i samarbeid med andre land, heter det i talen.

Hva står ikke i talen?

Svakheten i talen er at den er kjemisk fri for politikk, og hva regjeringen har tenkt å gjøre med truslene. Klimaendringene er ikke noe stort poeng. Algoritmer og digitale trusler nevnes, men løsningen er vi alle må være mer på vakt – «ikke bare som stat men som foreldre, besteforeldre, søsken, venner, kolleger og lærere», som det heter.

– Det er i de små, nære handlingene vi skaper den store tryggheten: Når vi følger med på barn og unges liv på skjermen – og aksepterer det irriterende varselet om å endre passord, er oppfordringen fra statsministeren.

– Hver gang du gjør ditt lille bidrag, blir tryggheten for oss alle større. For når vi passer på hverandre – da passer vi også på landet vårt, er budskapet.

Slår ring om norske verdier

I årets tale er Jonas Gahr Støre opptatt av norsk kultur og norske verdier. Herrelandslaget i fotball og damelandslaget i håndball nevnes spesifikt, men også kulturutrykk som Pørni, Riddu Riddu og Tons of Rock.

– Det norske fellesskapet er et skjold som beskytter de norske verdiene. Fellesskapet er også vår bro til nye perspektiver, ideer og fortellinger – som vårt samfunn og vår kultur trenger, heter det i talen – som her minner om Asle Tojes omdiskuterte tale om behovet for å forsvare den norske nasjonaliteten.

– Mitt budskap i dag er: Et sterkt fellesskap er fundamentet for et sterkt forsvar av Norge i årene foran oss, er budskapet til Jonas Gahr Støre.

En tradisjonell tale

Det er vanskelig å bli opprørt over Jonas Gahr Støres oppfordringer til oss alle om å passe på hverandre, og å forsvare de norske verdiene som ligger i kulturutrykk og folkestyret. Nyttårstalen er heller ikke tradisjonelt et tidspunkt for å lansere reformer.

Men der Kongens tale skal samle nasjonen, er det mer rom i statsministerens tale for å si noe viktig, og kanskje forberede oss på hvilken retninger regjeringen har tenkt å føre landet videre?

Det mest håndfaste er gjenoppbyggingen av Høyblokka.

Men det er som nevnt også et talende eksempel på det som ikke står der; nemlig at vi har blitt en nasjon som lever høyt på et stort oljefond, som har over 700.000 i arbeidsdyktig alder uten for arbeidslivet, som sliter med dårlige skoleresultater, store utfordringer i eldreomsorgen og en offentlig sektor som stadig eser ut.

Hva regjeringen har tenkt å gjøre med det, får vi ikke vite i nyttårsalen.

Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.