De bodde sammen. Ble en del av hverandres familier.
I dag kjemper de om hundredeler i verdenscupen og forbereder seg til et OL rett rundt hjørnet.
Men grunnlaget ble lagt sammen, på Oppdal, for mange år siden.
Oppdal 2012:
En 15 år gammel Thea Stjernesund har nettopp flyttet hjemmefra for å følge drømmen om å bli så god alpinist som mulig.
UNG: Thea Stjernesund sammen med trener på Oppdal skigymnas Hallgeir Vognild.
Foto: Privat
Ganske raskt fester blikket seg på én i bakken.
En litt sjenert gutt. Ikke en som tar rommet. Men skiene skinner av nypreppet voks, og teknikken er så god at det er umulig å ikke legge merke til.
– Jeg husker veldig godt første gangen jeg møtte Timon. Han var en ganske liten gutt – en del mindre enn meg, sier Stjernesund lattermildt.
UNG OG LOVENDE: Timon Haugan viste tidlig stort talent innen alpint.
Foto: Privat
– Det er rundt tretti kilo siden, i hvert fall, skyter Timon Haugan inn.
– Men han kjørte sykt bra på ski. Det la jeg merke til med én gang, fortsetter Stjernesund.
I en hektisk periode med verdenscuprenn på løpende bånd og et OL på trappene, tar alpinistene seg likevel tid til en prat med TV 2.
Der forteller de to landslagsalpinistene om det som ble begynnelsen mot veien til toppen.
– Timon hadde skiferdighetene. Jeg hadde dem ikke på samme måte, men jeg hadde en ekstrem treningsvilje. Jeg jobbet beinhardt, sier hun.
For den lokale Oppdal-gutten Haugan var ikke fysikken helt på plass ennå. Teknikken etterlot derimot ingen tvil om talentet.
– Jeg husker jo at kulturen på Oppdal tidvis var ganske useriøs da vi begynte. Det var mye festing og drikking, husker Timon Haugan, før han legger til:
– Jeg og Thea var helt motsatte.
For på Oppdal skigymnas var miljøet lite, men i gruppen Haugan og Stjernesund havnet i, var ambisjonene store.
– Vi hadde en trener som var veldig tydelig på at den lille gruppa skulle jobbe hardt sammen. Vi ble utfordret – og vi ville det så veldig. Man merket hvor motivert den andre var, og det gjorde at man pushet hverandre litt ekstra, forteller Stjernesund.
TRENER: Hallgeir Vognild blir beskrevet av både Timon Haugan og Thea Stjernesund som en ekstremt viktig brikke for at de lyktes, både sportslig og i tiden på Oppdal.
Foto: Privat
Ambisjonen om å bli best ble et felles prosjekt – og det forente dem på en spesiell måte.
– Vi ble veldig «close»
For Timon Haugan og Thea Stjernesund ville bli best.
– Vi var veldig selvengasjerte. Det ga et enormt eierskap til det vi holdt på med. Når jeg ser tilbake på det jeg og Timon gjorde, var vi kanskje litt ekstreme, smiler Stjernesund.
STUDERER: Timon Haugan og Thea Stjernesund brukte mange timer foran skjermen for å studere alpint og teknikk, med mål om å bli enda bedre.
Foto: Privat
Drivkraften gjorde dem raskt nære – men også kompromissløst konkurrerende.
– Vi ble veldig «close» fordi vi begge var så ivrige. Begge ville det så utrolig mye, mimrer Haugan.
KONKURRANSE: De to forteller at det var mye intern konkurranse – noe de fortsatt husker godt den dag i dag.
Foto: Privat
– Jeg gjorde jo alt for å slå Timon på trening, sier Stjernesund.
– Det var et par økter hvor du slo meg. Og det hatet jeg, ler Haugan.
– Det merket jeg, svarer Stjernesund.
– Jeg var ikke alltid så hyggelig mot deg. Det var brutalt. Men det var gode tider, sier Haugan.
Med det fulgte også mange timer sammen – langt utover trening.
VM: Maria Therese Tviberg t.h. og Thea Louise Stjernesund på medaljeseremoni etter at de tok henholdsvis gull og bronse i parallellslalåm kvinner under VM i alpint 2023 i Courchevel, Frankrike.
Foto: Lise Åserud / NTB
– Vi delte jo ting med hverandre, erfaringer, og det var bare generelt godt å være med noen som vil akkurat det samme som deg, meddeler Haugan.
Selv om Stjernesund bodde på hybel og Haugan hjemme hos moren sin, ble det raskt en vane at hun var hos ham. Nesten hver dag.
– Herregud, jeg spiste jo nesten alle middagene hos familien til Timon. Så jeg fikk i meg bra med næring der, ler Stjernesund.
MIDDAG: Thea Stjernesund og Timon Haugan tilbrakte mye tid sammen også utenfor trening, ofte rundt middagsbordet.
Foto: Privat
– Thea kom veldig nært både meg og familien min. Mamma ble veldig glad i henne og ville at hun skulle komme på besøk hver dag, sier Haugan.
– Det ble litt sånn at jeg var i huset selv når Timon ikke var der. Jeg ble veldig god venn med moren hans. De ble en familie for meg der oppe, forteller Stjernesund.
– Hun er mamma nummer to
– Moren til Thea og mora mi ble også veldig gode venner. Hun kom ofte opp til Oppdal, fylte opp kjøleskapet og tok seg av datteren sin. Da ble jeg også godt kjent med henne, sier Haugan.
Det tette miljøet utenfor bakken gikk hånd i hånd med utviklingen på ski, og plutselig var begge inne på Europacuplaget.
Med opprykket fulgte en ny hverdag, med hyppige samlinger øst i landet.
– Jeg fikk et nært forhold, ikke bare til Thea, men også til moren hennes. Jeg husker hun sa til meg: «Når du kommer inn på Europacuplaget, så skal du bo hos oss.»
Det tilbudet takket han ja til.
– Og da bodde jeg hos Stjernesund-familien i tre år, smiler Haugan.
Foto: Privat
– Jeg tror det utgjorde en enorm forskjell. Det å komme hjem til et hjem betyr mye – både for prestasjon og trivsel, sier Stjernesund.
– Jeg var veldig heldig som fikk den muligheten. Det var første gang jeg flyttet hjemmefra etter Oppdal, men det føltes som å komme til et nytt hjem. Like trygt og godt som det jeg var vant til. Jeg har mye å takke familien til Thea for. De tre årene der hadde enormt mye å si, jeg hadde ikke vært like god i dag uten dem, erkjenner Haugan.
VANT: Timon Haugan er i storform om dagen og vant verdenscuprennet i Val d’Isère. Han kan takke tiden hos Stjernesund-familien for mye av dagens suksess.
Foto: OLIVIER CHASSIGNOLE / AFP / NTB
For begge vokste vennskapet langt forbi skibakken – familiene ble en del av fundamentet rundt dem.
– Ja, jeg har ekstramamma i Sissel, mammaen til Timon, smiler Stjernesund.
– Jeg kaller Kaysa for mamma nummer to. Det er mammaen til Thea, istemmer Haugan.
Støtter hverandre
Det begynner å bli noen år siden tiden på Oppdal – og siden årene hjemme hos Stjernesund-familien på Europacuplaget.
Vennskapet har likevel bestått.
FEIRER: Thea Louise Stjernesund og Timon Haugan feirer på pallen under parallelløvelsen i VM i alpint i Méribel i 2023.
Foto: JEFF PACHOUD / AP
– Hvordan er vennskapet i dag?
– På renndager og etter resultater har det alltid vært viktig for meg å sende en melding. Enten det var dritbra, eller en skikkelig tung dag. Bare vise at man er der. Det synes jeg er viktig – og det føler jeg alltid har vært der mellom oss, sier Thea Stjernesund.
Timon Haugan nikker anerkjennende.
– Det handler om å vise støtte, uansett hvordan det går.
Så får de et siste spørsmål:
– Hva er det beste med hverandre?
– Det beste med Timon er at når han først bestemmer seg for noe, så gir han seg ikke før han får det til, sier Stjernesund.
Foto: Giovanni Auletta / AP / NTB
– Det beste med Thea er den ekstreme stå-på-viljen og driven hennes. Det er ingen som legger ned mer arbeid enn Thea, sier Haugan.
Foto: Robert F. Bukaty / AP / NTB
Mens de gir hverandre ros, men også ærlige tilbakemeldinger, er det som om de er litt tilbake der det startet – på Oppdal.
– For min del kunne jeg ikke vært noe annet sted. Jeg skulle være der – på gruppe med Timon. Det var meningen. Det var sånn det skulle være, avslutter Stjernesund.