STAVANGER (POLITIFORUM) Vi sitter samlet i et møterom på politistasjonen i Stavanger. Rundt bordet sitter de som til daglig har ansvaret for å bekjempe U18-kriminaliteten i Stavanger og Sandnes.

Politiforum er «invitert» hit på tampen av et år som har vært svært innholdsrikt for avsnittet. 

I mars ble fire personer siktet for å ha planlagt å drepe sønnen til en politileder i Sør-Vest. To av de siktede er tenåringer. 

En nå 16-år gammel gutt fra Stavanger skal ifølge Kripos ha brukt krypterte meldingstjenester til å rekruttere drapsmenn til den svenske gjengkrigen.

Mens en 18-åring fra Stavanger sitter fengslet i England – siktet for å ha planlagt drap og for ulovlig oppbevaring av våpen.

Dette er bare noen av de alvorlige sakene som involverer ungdom fra Rogaland dette året. 

Og samme dag som vi befinner oss på politistasjonen i Stavanger, pågriper to betjenter en gutt på en videregående skole i nærheten. Han blir knyttet opp mot en skyteepisode i Stavanger, hvor flere luftvåpen ble beslaglagt.

Tall fra 2024 viser at kun Oslo Politidistrikt hadde flere alvorlige straffesaker begått av personer under 18 år, men for de som skal bekjempe denne kriminaliteten, har utviklingen vært ekstraordinær i 2025.

– Det blir grovere og grovere. Evnen og viljen til å begå grov vold er drastisk økende. Dessverre, sier avsnittsleder for U18 i Stavanger, Erik Schau Ydstebø.

Det viser også tallene per 16. oktober 2025:

Statistikken viser blant annet flere tilfeller av drapsforsøk og grove ran – noe som skiller 2025 fra tidligere år. I tillegg er det et økt bruk av våpen som kniver og gasspistoler. 

– Vi ser tendenser til mer evne og vilje til å få tak i reelle skytevåpen, sier Ydstebø.

Fra 1. januar til 1. september 2025 var det 263 personer under 18 år i Stavanger og Sandnes som hadde begått et lovbrudd. 58 av disse var involvert i mer enn to straffesaker, mens 12 personer har vært involvert i fem eller flere straffesaker. 

– Det vi ser går igjen, er at det er flere mistenkte i de fleste voldssaker. Det er sjelden det er én eller to, sier Ydstebø.

Også den økende volden mot offentlige tjenestefolk bekymrer Ydstebø:

– Det sier litt om respekten og holdninger. Samtidig sier det veldig mye om hva operative tjenestefolk må håndtere. Det skjer ofte straffbare forhold overfor våre folk i førstelinjen. Terskelen for å faktisk anmelde et barn enten for ukvemsord eller vold er allerede høy, men når du likevel ser en økning, så sier det ganske mye om hvilke forhold de jobber under.

VÅPENBESLAG: – Det er spesielt at et barn kan være i besittelse av noe sånt, sier Erik Schau Ydstebø når han viser frem våpnene de har beslaglagt. I tillegg til kniven er dette softgun og gasspistoler.
Foto: Marie von Krogh

Rekrutterer sårbare ungdommer gjennom gaming

Flere av sakene nevnt i starten av denne artikkelen inneholder bestilt kriminalitet kalt crime as a service (CaaS) eller violence as a service (VaaS). 

Disse begrepene brukes om kriminalitet som blir bestilt. Ofte er det unge gjerningspersoner som utfører handlingene etter å ha blitt rekruttert via internett. 

Politiets trusselvurdering for 2025 peker på dette som et av de mest sentrale temaene knyttet til samfunnstruende kriminalitet.

– CaaS og VaaS kom som et ordentlig smell for Sør-Vest Politidistrikt i februar. Det er en helt ny dimensjon i det arbeidet vi gjør for å forebygge rekruttering til kriminalitet, sier Ydstebø. 

Ungdommer rekrutteres ofte gjennom sosiale medier som Snapchat, Instagram og Tik Tok. 

Men de kriminelle er hele tiden ute etter måter å unngå politiet.

– En vanlig metode er at de rekrutterer ungdommer som vi ikke kjenner fra før, fordi de skal gå under radaren til politiet. De går inn på gamingplattformer på dagtid og ser hvem som spiller, for å finne de som er utenfor samfunnet. Det bekymrer meg, sier avsnittsleder for det forebyggende arbeidet, Siri Torbjørnsen. 

Rekrutteringen kan komme fra både store og små aktører.

– De store aktørene er ekstremt potente. Du har blant annet Foxtrot-nettverket. Det er jo grupperinger som bruker vold for den minste ting, sier Ydstebø.

Fra sosiale medier og gamingplattformer sørger de kriminelle oppdragsgiverne for å få ungdommene over på krypterte meldingstjenester som Signal, Discord og Telegram. Der foregår den detaljerte beskrivelsen av oppdraget.

REKRUTTERES VIA MOBILEN: Mange unge bruker store deler av fritiden sin på mobilen og kan komme i kontakt med folk som har skumle hensikter. Dette er et illustrasjonsfoto fra byterminalen i Stavanger.
Foto: Marie von Krogh

Kriminelle fra beste vestkant

Martine Meslo er påtalejurist for U18-avsnittet. Hun peker på nettopp sosiale medier som den mest sentrale årsaken til den økende volden. 

– De bruker det store internett og kan se videoer og snakke med folk. Mye av planleggingen foregår over internett. Selv de mindre alvorlige lovbruddene planlegges via sosiale medier, sier Meslo. 

Og hun ser at noen er ekstra utsatt enn andre for påvirkning gjennom sosiale medier:

– Man ser det særlig på ungdom som er i sårbare posisjoner. De har gjerne behov for institusjonsopphold, hvor de naturlig nok har mye kommunikasjon med hverandre.

Ydstebø stemmer i: 

– Det er vår ungdom. Det er våre barn. Det er våre gutter og jenter som vi har hatt et søkelys på fra tidligere. Og så blir det en større eskalering. De er et lett bytte når du snakker om sårbare barn, sier Ydstebø. 

PÅTALEJURIST: Martine Meslo er bekymret for utviklingen blant de unge.
Foto: Marie von Krogh

De som blir forledet til å påta seg oppdrag eller gjøremål blir stadig yngre. 

– De er av en sårbar karakter. Det handler om sosioøkonomiske faktorer, utenforskap, å falle ut av skolen, å falle ut av idretten, stigmatisering og mye mer, sier Ydstebø og legger til:

– Det er veldig kynisk og kriminelle aktører ser det som effektivt. 

Statistikken over anmeldte for alvorlige forhold under 18 år viser at 16-åringer var den mest anmeldte aldersgruppen i Stavanger i 2024. Faktisk ble over dobbelt så mange 16-åringer anmeldt i fjor sammenlignet med 2021, 2022 og 2023 til sammen. 

15- og 14-åringer ble nest mest anmeldt. Også et fåtall 12-åringer ble anmeldt i 2024, men dette tallet var høyere i 2022. 

Selv om denne måten å bedrive kriminalitet er relativt ny for politiet i Stavanger, så trekker Torbjørnsen frem at det på ingen måte er nytt på internasjonal basis: 

– De bruker jo den samme metoden i de mexicanske kartellene og sånn. 

Politiforum har tidligere skrevet om ungdomskriminaliteten på Oslo øst, hvor det i stor grad er andre og tredje generasjons innvandrere som er bosatt. Disse er også i flertall hva gjelder ungdomskriminalitet i området. 

I Stavanger er situasjonen en litt annen: 

– I Stavanger opplever vi ikke at det er primært andre og tredje generasjons innvandrere. Det er faktisk et kjempespenn. Det gjør det ekstra vanskelig å vite hvem som potensielt kan bli rekruttert. Flere av de kriminelle ungdommene kommer fra «beste vestkant», sier Ydstebø. 

ALLTID BEREDT MED TELEFONEN I HÅNDA: Siri Torbjørnsen leder det forebyggende arbeidet til U18-avsnittet i Stavanger.
Foto: Marie von Krogh

Krever øremerkede midler

Avsnittslederen er ikke i tvil om hva som trengs for å kunne hindre flere tilfeller av CaaS og VaaS: 

– Det må komme øremerkede midler til ungdomsetterforskning- og forebygging! Det er en utvikling vi ikke er skodd for å håndtere.

For slik situasjonen er i dag, har ikke U18-avsnittet tid og ressurser til å prioritere de som er på vei inn i alvorlig kriminalitet. De får ikke gjort den nødvendige forebyggingen til å være i forkant, for ressursene rekker kun til de mest alvorlige sakene.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joakim Øren, sier de «skal sikre at barn og unge som bryter loven møtes med raske og treffsikre reaksjoner»:

– Vårt mål er – i tett dialog med fagmiljøene – å ta grep som virker og som både beskytter barna det gjelder og samfunnet.

Han peker på en rekke grep: I desember 2025 besluttet Barne‑ og familiedepartementet å gi ekstra midler til én-til-én-oppfølging for ungdom i fire kommuner, deriblant Stavanger.  I tillegg tester regjeringen ut et nytt forsterket institusjonstilbud for barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

– Det er også foreslått strengere straffer for ulovlig befatning med kniver og våpen, og flere tiltak som øker politiets og barnevernets handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen for det, sier Øren. 

– Må se det i et større perspektiv

Fra 2025 har Regjeringen satt av 600 millioner årlig til politiet,  spesifikt for innsatsen mot kriminelle nettverk (KN), organiserte gjenger og organisert kriminalitet.

De har ikke Ydstebø og hans team sett noe til. 

– Vi trodde og håpet at det skulle gå noe til U18 etterforskning og forebyggende avsnitt. I hvert fall litt. Vi mener at man må se det i et større perspektiv. Kriminelle nettverk rekrutterer ungdom, sier Ydstebø. 

Politiforum har spurt Thor Magne Løge, leder for felles enhet for etterretning og etterforskning i Sør-Vest Politidistrikt, om fordelingen av disse midlene: 

– Vi har fordelt tildelte KN-midler i henhold til føringene som fulgte med tildelingen, og i tråd med Nasjonal Policy for styrket innsats mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Fordelingen har vært til behandling i distriktets ledergruppe. Ressurser som går inn i KN-satsingen har vært svært involvert i samtlige CaaS/VaaS-saker i politidistriktet.

AVHØR PÅGÅR: Fra venstre: Politibetjent Anders, etterforskningsleder Linda Fjällstrøm Jakobsen (Stavanger) og påtalejurist U18, Martine Meslo, følger et avhør av en ungdom som akkurat er innbrakt.
Foto: Marie von Krogh

Ressursmangelen skaper en ond sirkel der manglende forebygging fører til at flere begår alvorlig kriminalitet. Begått ungdomskriminalitet etterforskes heller ikke så raskt at det har en forebyggende effekt.

Oslo politidistrikt Enhet Øst to har siden mai hatt to ansatte som kun jobber sivilt ute blant ungdommen. Det skulle forebyggende i Stavanger også gjerne gjort. 

– Det blir det ikke tid til, for vi er nødt til å bistå og prioritere andre gjøremål, sier Torbjørnsen. 

Politimester i Sør-Vest, Hans Vik, svarer følgende på ressursmangelen: 

– Det er svært viktig å prioritere innsats mot unge som er på vei inn i alvorlig kriminalitet. Samtidig er det også andre alvorlige saker som vi ikke kan se bort fra. Dette er en evig balansegang som er krevende på alle nivå. Vi disponerer de ressursene vi får så godt vi kan, og jeg synes U18-avsnittet i Stavanger får mye ut av ressursene de har fått.

Overgår fristen gang på gang

For saker der gjerningspersonen er under 18 år, sier Straffeprosessloven § 249 annet ledd at påtaleavgjørelse som hovedregel skal skje innen 42 dager etter at vedkommende er ansett som mistenkt eller siktet. 

– Den fristen overholdes i de aller færreste sakene sånn som ting er nå. Det er i stor grad fordi vi ikke er nok folk og det er frustrerende. Dette er unge mennesker og det er tungt å ikke kunne gi dem et svar på utfallet av saken og hva som vil skje med dem. Det er veldig belastende for dem og er igjen med på å skape en negativ utvikling. Så det er definitivt noe vi er veldig bekymret for, sier Meslo. 

Ydstebø peker på viktigheten av å gripe inn tidlig for å vende ungdommene tilbake på rett spor: 

– For å snu den onde spiralen må sakene etterforskes. Og de må etterforskes hurtigere. Vi har flere ganger gitt gode innspill til våre ledere på hvordan vi skal strukturere og organisere etterforskningen hos oss. Vår ledelse er med på dette, men det vil gå på bekostning av andre. Man må ta fra et annet saksfelt for å styrke oss. Det går ikke. Vi kan ikke ta folk fra førstelinja for å sette de inn i en etterforskning. Det går ikke.

LYDHØR UNDER AVHØR: Avhørene strømmes og følges av betjenter i et annet rom.
Foto: Marie von Krogh

Som en del av satsningen på større innsats mot kriminelle nettverk har regjeringen innført hurtigdomstol for gjerningspersoner under 18 år i politidistriktene Agder, Oslo og Øst. 

I Statsbudsjettet foreslår regjeringen å bruke ytterligere 44,6 millioner for å få en raskere behandling av sakene, samtidig som de foreslår å utvide tiltaket til Sør-Vest politidistrikt i 2026. Målet er å innføre ordningen i hele landet i løpet av regjeringsperioden. 

– Hurtigdomstol er fantastisk. Det er et kjempemiddel for å få dem inn til tidlige interveneringer, men det hjelper ikke dersom etterforskningen ikke er ferdig og tilrettelagt for påtale. Så vi henger jo ennå bakpå og får ikke tatt i bruk de midlene som politikerne har ønsket at man skal gjøre. Og det er jo beklagelig, sier Ydstebø. 

Tall fra august viser at det ikke bare er politiet i Stavanger som sliter med å få unna sakene i tide. 

I et møte med justisminister Astrid Aas-Hansen la tingrettsdommer Åsa Bech i Oslo tingrett frem tall som viste at antall saker med unge under 18 år hadde økt med 42 prosent, antallet tiltalte økt med 73 prosent og dager til hovedforhandling økt fra 82 til 164 i første halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. Altså en økning på hundre prosent.

– Dette skyldes en stor økning i saksmengden det siste året, en økning det ikke har vært mulig å forutse. Straffesakskjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet, og akkurat nå er det svakeste leddet politiet og domstolene, sa Aas-Hansen den gang, ifølge Advokatbladet. 

RIGGET FOR ØKT BEMANNING: Etterforskningsleder Linda Fjällstrøm Jakobsen (Stavanger) med U18-etterforsker Marit Christensen i bakgrunnen. På dette kontoret jobber U18, men ikke alle plassene er fylt opp. De har plass til flere folk.
Foto: Marie von Krogh

Inndragelse av verdisaker har gitt suksess

Noe av det som har gitt gode resultater i Stavanger og Sandnes, er inndragning av verdisaker fra kriminelle. Det kan være alt fra våpen, jakker, penger eller mobiler. 

– Verdiene i seg selv er en statusfaktor. Du risikerer at de bare går og stjeler en ny jakke, men terskelen blir høyere, for de vet at den kan bli inndratt og at politiet vet hva de driver med, sier Meslo.

For politiet og påtalemyndigheten skal det i dag være utfordrende å inndra verdier fra kriminelle, ettersom det bygger på det strafferettslige kravet om bevis ut over enhver rimelig tvil.

Da er det gode nyheter at Regjeringen nå foreslår at det åpnes for inndragning dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en verdi stammer fra lovbrudd.

– Inndragning av telefonen er det de hater mest. Det er ikke bare for dem å skaffe seg en ny iPhone. Det setter en standard. De snakker videre med sine venner om at det fikk en konsekvens. Man tenker ikke så langt når man sitter på internett. Konkrete konsekvenser kan ha en forebyggende effekt også på andre. 

Sikring og gjennomgang av elektroniske spor er også viktig i saker hvor politiet har hjemmel til å ransake innholdet.

Samtidig er det svært tidkrevende arbeid og de har ikke ressurser til å gå i gjennom så mye de ønsker. 

– Det er ikke sjelden du jobber med ekstremt store databeslag. Det må en enkelt etterforsker, eller en enkelt forebygger, gå gjennom fysisk fra A til Å for å dekke informasjonsmengden, sier Ydstebø. 

I fjor sommer så Sandnes og Stavanger potensialet for et vesentlig tettere samarbeid, fordi mange av sakene gikk veldig på tvers av byene. Sammen har de to byene i underkant av 300.000 innbyggere. Nå samarbeider de for å unngå at nye ungdommer blir rekruttert. 

– Storbyprosjektet viser at samhandling fungerer, sier Ydstebø, som også er leder for prosjektet. 

Han skulle gjerne sett at flere i Sør-Vest Politidistrikt jobbet sammen på denne måten når det gjelder ungdomskriminalitet:

– 79 prosent av relevant utvalgte kategorier i politidistriktet skjer sør for Boknafjorden. Det området burde vært underlagt en egen ledelse og hatt en mer funksjonell styring. Det ville gjort det lettere å få oversikt over de involverte partene og aktuelle straffesakene tidligere. Per i dag er det flere mindre enheter som håndterer sakene på egenhånd, noe som gjør at U18 etterforskningen ikke blir effektiv nok.

For på spørsmål om hvilke grep som bør gjøres fremover, er lederne samstemte.

– Samarbeid. Tverrfaglig samarbeid, sier de nærmest i kor. 

Politimester Vik  er enig i at flere med fordel kunne jobbet sammen på denne måten.

– Jeg håper og tror at vi gjennom kontinuerlig forbedring av tjenesten vår skal få til det innenfor de rammene som gjelder.

ÅPEN FOR SAMARBEID: Avsnittleder Erik Schau Ydstebø lukker ikke døren for nye samarbeid, både innad i etaten, men også fra andre aktører.
Foto: Marie von Krogh

Vil endre taushetsplikten 

Skolen er også et ledd i dette samarbeidet. Annenhver uke har politiet møte med skolene. 

Da legger politiet fram straffesaker som har kommet inn de siste to ukene og forteller hvem de er bekymret for og hvor det bør gjøres tiltak.  

– Når vi da legger fra oss disse navnene, så kan enkelte på skolene si «ja, vi har jobbet med han i noen år». Hadde vi da visst det for noen år siden så hadde kanskje ikke den straffesaken havnet hos oss.

Skolene varsler nemlig politiet kun når det er frykt for noens helse og liv. 

– Det er gjerne en veldig vanskelig vurdering for lærerne, for utgangspunktet er at de ikke skal si noe. Mange frykter å bli stilt strafferettslig ansvarlig, fordi de potensielt har sagt noe i feil sak, sier Meslo. 

De har meldeplikt til barnevernet, og eventuell oppmøteplikt ved avhør hos politiet. 

– Men da er vi jo for sene igjen, sier Torbjørnsen. 

Det kan det bli en slutt på.

Justisdepartementet har nylig satt ned en ekspertgruppe som skal utrede informasjonsdeling og samarbeid mellom ulike instanser. De skal se på taushetsplikten skolen har i dag, og Torbjørnsen og etterforskningsleder  Linda Fjällstrøm Jakobsen var nylig på et møte med departementet hvor dette var tema. 

Hun ser en stor verdi i at skolen kan dele mer informasjon til politiet og dermed sørge for at de ligger i forkant. 

– Vi er avhengig av at de deler informasjon med oss om ungdommer de er bekymret for, ungdom som har slutta på skolen eller plutselig går rundt med dyre klær, sier hun og legger til:

– Det å jobbe for barnets beste er jo på en måte grunnregelen. Hvis barnets beste er at vi setter oss ned og samhandler, så kan vi egentlig bruke det ganske vidt. Men fordi folk er usikre, så trenger vi en lovendring med tanke på taushetsplikten.