Nora Ulrikke Andersen Statsviter og skribent
Publisert:
2. januar 2026 kl. 14:05
Oppdatert:
2. januar 2026 kl. 14:05
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
I perioden 2019–2023 har 1 300 studentboliger i Trondheim blitt solgt til utenlandske investorer. Fire eiendomstransaksjoner har vært nok til at danske og amerikanske eiendomsfond eier boliger i studentbyer som Persaunet, Nardo, Steinan og Falkenborg, i tillegg til utleieboliger for studenter i Midtbyen og Ila. Det dreier seg om målrettede investeringer fra profesjonelle aktører som forvalter eiendom verdt flere hundre milliarder kroner globalt.
De aktuelle investorene i Trondheim er det danske selskapet NREP og Bo Coliving, som eies av det USA-baserte eiendomsfondet Heitman, med selskapsstrukturer i Delaware (kjent som et skatteparadis).
Til sammen kontrollerer disse aktørene rundt tre prosent av studentboligmarkedet i Trondheim. Bo Coliving har selv uttalt at de ønsker å vokse videre i Norge og ser etter flere studentboliger å kjøpe.
Isolert sett kan det høres beskjedent ut, men utviklingen er likevel prinsipiell. Studentboliger har blitt attraktive nettopp fordi de representerer lav risiko og stabil avkastning. Studenter kommer hvert år, etterspørselen er forutsigbar, og boliger i en kunnskapsby som Trondheim fremstår som en trygg plassering for kapital som søker sikkerhet i urolige tider.
Spørsmålet er derfor ikke først og fremst om disse aktørene er «gode» eller «dårlige» eiere. Det mer grunnleggende spørsmålet er hva som skjer når boliger som er avgjørende for unges tilgang til utdanning, i stadig større grad behandles som finansielle objekter i et internasjonalt investeringsmarked.
Integrering handler om mennesker, ikke tall Fra rakettfri nyttårsaften til mer plantebasert hverdagsmat
Studentboliger er ikke bare en vare blant andre. De er en del av byens sosiale infrastruktur og legger føringer for hvem som har råd til å studere, hvor mye studenter må jobbe ved siden av studiene, og hvor sårbart studentlivet blir i møte med et presset leiemarked.
I 2023 eide Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (SiT) rundt 14 prosent av studentboligene i Trondheim. Resten befinner seg i det private markedet. Når en økende andel av disse boligene kjøpes opp av internasjonale fond, flyttes også beslutningsmakten bort fra byen og fra studentenes egne organisasjoner.
Leienivå, standard og prioriteringer bestemmes i større grad av avkastningskrav enn av lokale behov. Det er ikke nødvendigvis dramatisk over natten, men over tid kan det endre både prisnivå og maktbalanse i studentboligmarkedet.
Det er grunn til å være ærlig om at internasjonal kapital ikke investerer i studentboliger av idealistiske grunner. De investerer fordi markedet er stabilt og lønnsomt, og fordi avkastningen er forutsigbar. Når bolig i økende grad blir en finansiell plassering, er det alltid en risiko for at hensynet til sosial funksjon taper i møte med kravet om maksimal avkastning.
Utviklingen i Trondheim bør derfor tas på alvor som mer enn en lokal eiendomshistorie. Den sier noe om hvordan Norge gradvis åpner sentrale deler av velferds- og utdanningsinfrastrukturen for globale kapitalstrømmer, uten en tydelig politisk diskusjon om hva som bør være markedsstyrt, og hva som bør forbli et offentlig ansvar.
Studentboliger er ikke bare et sted å bo. De er en forutsetning for at kunnskapsbyen Trondheim skal fungere, sosialt så vel som økonomisk, og for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av klassebakgrunn.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!