Da TIF Vikings U16-lag skulle i gang med sesongen igjen etter julepausen, dukket det opp et problem. Isen i «Badekaret» var plutselig borte.
– Vi fikk beskjed om at hallen ville være stengt i minst halvannen uke, sier lagets trener, Erik Nilsen.
– Vi visste at minst to, kanskje fire, kamper ville bli berørt, i tillegg til treningene. Da var det bare å kaste seg på telefonen for å finne løsninger, sier Nilsen.

Les også
Føler seg dømt på historikk: – Det har ødelagt våre karrierer
Kunne blitt dyrt
For Tuva Rørvik Mohr, Marinah Nilsen og Amalie Rugtvedt, kom frykten for at planene i romjulen skulle falle i grus.
– Vi trenger å ha isen her, det er like viktig som at de som spiller fotball har baner å spille på. Vi var usikre på om vi fikk spilt i det hele tatt. Det er mange andre lag som også trenger istiden, sier Nilsen.
Jentene er vant til å måtte flytte fra hall til hall, men det er Bergenshallen som er deres hjemmebane. Som for alle idrettslag betyr tilhørigheten mye. De forteller at det å flytte kampene har praktiske konsekvenser.
– Vi trives bedre her. Det er flere ting som gjør det vanskelig andre steder, sier de.

Fredag var det hektisk aktivitet for å få isen på plass igjen.
Foto: Emil Weatherhead Breistein
Til slutt løste det seg. Etter hektisk telefonvirksomhet fra klubben, ble kampene lørdag og søndag flyttet til Iskanten.
– TIF Viking var allerede på ballen da vi fikk bekreftet at isen var borte. Martin skal ha mye ros for at han tok seg tid midt i ferien til å organisere istid på Iskanten, og for dialogen med Ski.
Nilsen forteller at avlysning kunne blitt dyrt.
– Vi hadde stått med et voldsomt økonomisk ansvar overfor Ski om vi ikke fikk det til. Flybillettene deres var jo allerede bestilt, sier han.

Les også
Mistet «hele» laget. Nå stormer juniorene mot opprykk.
Føler seg nedprioritert
Til slutt fikk de flyttet kampene relativt raskt. I stedet for Badekaret, skulle kampene spilles på Iskanten.
– Det er vi vant til, vi er kloke av skade. Vi vet at dersom vi skal få noe gjort, må vi gjøre det selv.
Med et begrenset antall haller i byen, er det knapt nok istid til å få kabalen til å gå opp som det er. Da en av byens få isflater gikk ned for telling, kunne det fort blitt katastrofalt.
– Hadde det vart lenger, hadde det vært helt krise. Man finner løsninger, men de er ofte ikke ideelle. Det er enormt sårbart for utviklingen av en idrett i Norges nest største by, som absolutt bør klare å utvikle lag som henger med i toppen.
Jentene på laget frykter at når det har skjedd én gang, kan det skje igjen.
– Det er alltid en mulighet for det. Det har skjedd i andre haller vi har besøkt, men vi er redde for at det kan skje igjen.

Denne beskjeden møtte laget i Bergenshallen.
Foto: EIRIK HAGESÆTER
Selv føler de at kommunen ikke bryr seg om dem.
– Det virker som de bryr seg mer om andre idretter og andre ting enn oss. At de ikke tar oss like mye på alvor, siden det rammer færre. Men for oss betyr det alt, selv om det ikke går ut over like mange som det hadde gjort om det hadde skjedd med en fotballbane.
Alle tre begynte med hockey etter at fedrene, som selv spilte, tok dem med i ishallen. Det er ingen tvil om hva sporten betyr for dem.
– Det betyr alt, egentlig. Det er alt vi driver med, så det er enormt viktig for oss.
Årsaken
Idrettsdirektør i Bergen kommune, Torbjørn Iversen, forklarer at årsaken var en sikkerhetsventil som slo seg av.
– Utjevningstanken har en sikkerhetsventil som skal slå seg inn dersom det for eksempel blir for høyt trykk. Den har trøblet over tid, og her var det den som slo seg av, sier han.
Uhellet skjedde første juledag, men feilen ble først oppdaget ved en sjekk rundt klokken 09 2. juledag. Tidligere har kommunen hatt stikkvakter for å sjekke anlegget i perioder det har vært stengt, men i vår ble ordningen avsluttet.
– Tidligere har vi hatt vakter fra 08 til 10, men selv med dem på jobb hadde ikke isen blitt reddet, siden det skjedde rundt klokken 16, påpeker Iversen.
Arbeidet med å legge ny is medfører ekstra kostnader, hovedsakelig knyttet til bemanning.
– Det er full sving der fra i dag, og fullt trykk gjennom helgen. Det blir merket opp, malt sirkler og lagt reklame før isen bygges fra mandag. Det jobbes to skift, og kveldsvakten er doblet, så vi må ha inn ekstra folk.

Reklameseilene ligger klare i hallen.
Foto: EIRIK HAGESÆTER
Nøyaktig hvor mye dette vil koste er foreløpig usikkert, men kritikken om at ishockey blir nedprioritert sammenlignet med andre idretter, er han ikke enig i.
– Vi prioriterer det akkurat like høyt som all annen aktivitet. I løpet av et år er Bergenshallen et av idrettsanleggene vi har bredest bemanning på, og vi ønsker selvfølgelig at alle skal få så gode forhold som mulig. I de ni årene jeg har jobbet i Idrettsetaten, har det vært svært lite nedetid i Bergenshallen til tross for utdatert og gammelt anlegg, så jeg vil skryte av jobben de ansatte gjør der.
Iversen understreker at målet er at alle idretter skal ha så gode anlegg som mulig hele tiden, men at uforutsette ting skjer.
– De eldre anleggene er selvfølgelig mer rammet enn de nyere, men både innenfor ishockey, svømming og andre idretter må man noen ganger dessverre stenge ned på grunn av tekniske utfordringer.

Les også
Bestemte seg for å realisere drømmen: – Vil ble best i Bergen