Kort fortalt

  • TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» belyser et ukjent rettssystem og en norsk kvinnes 17-årige fangenskap i Bolivia.
  • Serien bygger på hendelser fra 2008 da tre norske jenter ble arrestert med kokain i Cochabamba.
  • Madelaine Rodriguez er fortsatt fanget i en juridisk limbo, mens de andre lever fritt i Norge.
  • Bolivias rettssystem er preget av korrupsjon, politisk innblanding og lange saksbehandlingstider.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» setter søkelys på et rettssystem mange nordmenn knapt visste eksisterte – og viser hvorfor en norsk kvinne fortsatt er «fanget» i Bolivia 17 år etter.

Serien, som hadde premiere i jula, bygger på de dramatiske hendelsene i 2008 da tre norske jenter ble tatt med kokain i bagasjen på flyplassen i Cochabamba og arrestert av bolivianske myndigheter. 

FRA SERIEN: «Flukten fra Bolivia» hadde premiere på TV 2 i jula. Foto: Privat

I Norge er vi vant til en rettsstat der du enten blir frikjent, dømt eller slipper ut. 

I Bolivia er situasjonen en helt annen, forklarer Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye overfor Dagbladet.

I RETTEN: Madelaine Rodriguez (t.v.) og Stina Brendemo Hagen under andre dag av rettssaken i Cochabamba i 2010, der de var siktet for forsøk på å smugle 22,4 kilo kokain til Norge. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Sitter bom fast

Hva de trodde reisen handlet om, og hvem som visste hva, er ulikt forklart av alle tre.

To av jentene, den såkalte Lillesand-kvinnen og Stina Brendemo Hagen, har lenge levd fritt i Norge.

Madelaine Rodriguez sitter derimot bom fast i Cochabamba i en juridisk mellomtilstand – selv om hun ble løslatt mot kausjon i 2016.

Årsaken er at dommen ikke er rettskraftig. 

Vegard Bye, norsk Latin-Amerika-ekspert, samfunnsøkonom og tidligere diplomat, sier til Dagbladet at Bolivia er et svært komplisert samfunn, spesielt når det gjelder politikk, juss og narkotika.

Vegard Bye

Vegard Bye
Vegard
Bye

Latin-Amerika-ekspert, samfunnsøkonom og tidligere diplomat.

Mens lokalbefolkningen helt lovlig knasker i seg kokablader, risikerer kokainsmuglere voldsomme straffer.

– Kokablader er en integrert del
av den indianske kulturen i Bolivia og er fullt lovlig. Det er vanlig å tygge
kokablader i hverdagen, og dyrking av koka er i seg selv en akseptert og legal
virksomhet. Myndighetene skiller tydelig mellom koka brukt til innenlandsk,
kulturelt bruk og koka som foredles til kokain, forklarer Bye.

TRADISJON: Et barn selger kokablader langs veien i Yungas-regionen i Bolivia. Foto: Environmental Images / Universal Images Group / REX / Shutterstock

Betent tema

Bye har jobbet i en årrekke med politikk, demokrati, menneskerettigheter og rettssystemer i Latin-Amerika, blant annet gjennom Utenriksdepartementet, FN-systemet og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han var
sjef for FNs Menneskerettskontor i Bolivia da disse jentene ble tatt, men fikk ikke kjennskap til saken før han reiste fra landet. I jobben fulgte han rettsapparatet i landet på nært hold. 

MØTE: Madelaine Rodriguez i Cochabamba, Bolivia, som er løslatt mot kausjon i Cochabamba i Bolivia. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

– Cochabamba er en av regionene med størst koka-produksjon i Bolivia, sier han.

Da Lillesand-kvinnen, Stina Brendemo Hagen og Madelaine Rodriguez ble tatt i 2008, var kokablader et svært betent tema.

REALITY-FORTID: «Flukten fra Bolivia»-skuespilleren røper hvordan realitydeltakelsen hun helst vil glemme, landet hennes drømmerollen. Reporter: Sanne Holt. Video: Celine Næss Andreassen/ Rød Løper/ «Flukten fra Bolivia»/ TV 2/ «Grenseløst forelsket»/ Discovery

– På den tiden saken oppsto, var Evo Morales president i Chapare, sør i Cochabamba fylke. Han
hadde bakgrunn som fagforeningsleder for koka-bøndene, og det var en sterk og
åpen konflikt mellom Bolivia og USA. USA ønsket å sprøyte og fjerne
koka-plantene, noe som i Bolivia ble oppfattet som grove overgrep mot fattige
bønder og lokal kultur, sier Bye.

– I 2008 fungerte det bolivianske rettsapparatet relativt
greit, selv om det ikke var perfekt. Siden den gang har systemet gradvis blitt
mer korrumpert og langt mer politisert.

Dette er Bolivia-saken:

  • I 2008 ble tre norske kvinner arrestert på flyplassen i Cochabamba i Bolivia, mistenkt for å ha smuglet kokain i bagasjen.

  • Kvinnene ble fengslet av bolivianske myndigheter og satt i varetekt i rundt halvannet år.

  • Madelaine Rodriguez og Stina Brendemo Hagen ble begge dømt til 13 år og 4 måneders fengsel i april 2010. Seinere ble dommene redusert til 10 år og 8 måneder, før de igjen ble oppjustert til 13 år og 4 måneder.

  • Lillesand-kvinnen ble fullt frikjent av Oslo tingrett i 2011.

  • Hagen og Lillesand-kvinnen lever nå fritt i Norge.

  • Madelaine Rodriguez ble i 2016 løslatt mot kausjon, uten at saken fikk en rettskraftig dom.

  • Fordi dommen aldri ble endelig avgjort, fikk hun utreiseforbud og måtte bli værende i Bolivia.

  • Hun har siden vært pålagt å oppholde seg i Cochabamba og kan ikke reise hjem til Norge.

  • Ifølge eksperter skyldes situasjonen hvordan det bolivianske rettssystemet fungerer, med svært lange saksbehandlingstider.

  • I Bolivia kan saker bli liggende i årevis uten endelig dom, selv etter løslatelse fra fengsel.

  • Rettssystemet er preget av mangel på dommere, offentlige forsvarere og ressurser.

  • Internasjonale rapporter har også pekt på korrupsjon og politisk innblanding som vedvarende problemer.

  • TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» hadde premiere i jula.

Vis mer
Vis mindre

Interne konflikter

Domstolene anses i dag som lite
transparente, ifølge ham, og dommere kan både avsettes og utnevnes på politisk grunnlag.

– Det er også interne konflikter mellom dommere, noe som bidrar til at saker kan
bli liggende fast i lang tid.

Bye sier at «alt» som har med kokain å gjøre utløser sterke interesser og maktkamper.

– Det er et så utrolig giftig spørsmål, sier han.

SOM EN LANDSBY: Bakgården i San Sebastian-fengslet i Cochabamba, der alle tre ble innsatt. Foto: Valerio Bispuri / NTB

Det er ikke uvanlig at en sak stopper opp, slik som i Rodriguez’ tilfelle, og det er ikke godt å si når hun får en avklaring.

– Dommere
kan bli avsatt og utnevnt etter politiske premisser, og dette har blitt et
økende problem. Rettssystemet er lite transparent, og det forekommer konflikter
mellom dommere, sier Bye.

Og videre:

– Som følge av dette kan saker bli liggende i dødvann over lang
tid. Det er heller ikke uvanlig at personer først sitter i fengsel, deretter
løslates mot kausjon, men samtidig ilegges utreiseforbud, slik at passet blir
beslaglagt og saken stopper opp.

2009: Madelaine Rodriguez på forisda av Dagbladet i desember 2009. Foto: Faksimile

Statuerer et eksempel

Det ble stor oppstandelse da den norske trioen ble tatt på flyplassen i Cochabamba.

– Når utlendinger, som disse tre jentene, blir tatt med store
mengder kokain, er det derfor viktig for bolivianske myndigheter å slå hardt
ned og statuere et eksempel, sier Bye.

INNRØMMER: Emil Gukild røper at han gikk på en pinlig smell allerede i sin første scene som skuespiller. Reporter: Sanne Holt. Video: «Flukten fra Bolivia»/ TV 2/ Celine Næss Andreassen/ Rød Løper

Han forklarer at det handler om prestisje, og om å signalisere
at landet tar narkotikakriminalitet på alvor, og at ansvaret ikke ensidig
ligger hos produsentlandene.  

– Latinamerikanske land hevder at hovedproblemet bak
kokaintrafikken ligger hos de landene der stoffet etterspørres, både i USA og i
stigende grad i Europa, inkludert Norge.

Stort problem

Korrupsjon har vært – og er – et betydelig problem i det bolivianske rettssystemet, særlig i saker som berører narkotika.

– Kombinasjonen av politisk
innblanding, økonomiske interesser og manglende åpenhet gjør at saker kan
trekke ut i tid eller stoppe helt opp. Dette er ikke et enkelttilfelle, men et
strukturelt problem som preger det bolivianske rettsapparatet, avslutter Bye.

I SERIEN: Jakob Oftebro og Emil Gulkild i «Flukten fra Bolivia». Foto: TV 2

Har advart

I saker som den Madelaine Rodriguez havnet i, peker internasjonale rapporter på strukturelle svakheter i det bolivianske rettssystemet. 

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har i flere år advart om at politiske reformer og sterk statlig kontroll har svekket domstolenes uavhengighet, særlig i alvorlige straffesaker som gjelder narkotika.

Da Dagbladet møtte Madelaine Rodriguez i Bolivia i 2019, fortalte hun at det er vanskelig å forstå hvorfor de andre involverte i saken lever frie liv.

– Det er rett og slett umulig å fatte hvorfor jeg er blitt gjort til syndebukk nummer én i denne saken. Jeg har gjort noe dumt, det vet jeg, og det benekter jeg ikke. Selvfølgelig skulle jeg straffes, men hvorfor sitter jeg igjen her når de andre går fri? 

– Det er jævlig urettferdig. Jeg er den eneste som faktisk har tatt ansvar for handlingene mine. Jeg har aldri bedt om å bli lurt ut av Bolivia, eller noe annet ulovlig. Likevel er det jeg som sitter igjen her.