* Heikki Bjørklund Pallto ble drept med 45 knivstikk av svenske Makaveli Lindén. * Moren, Inger-Marie Bjørklund, mottok sjokkmeldingen mens hun var på danskebåten. * De pårørende beskriver sorgen og traumet etter drapet. * Drapsmannen ble dømt til psykisk helsevern i Norge, men risikerer strengere straff i Belgia.
Vis mer
– Jeg var på danskebåten og feiret bursdagen min da jeg fikk beskjeden, begynner Inger-Marie Bjørklund (58).
Jeg hadde spilt quiz, så telefonen var på lydløs. Plutselig oppdaget jeg ni ubesvarte anrop. Fem av dem var fra dattera mi og resten fra politiet.
«Her har det skjedd noe», tenkte jeg og ringte.
Men uti vannet var det så dårlig dekning at jeg bare hørte Marika hylgrine at Heikki var død.
Foto: PRIVAT
Men hvordan? Fortsatt visste ikke Inger-Marie at svenske Makaveli Lindén denne morgenen hadde hørt stemmer i hodet som sa at han skulle rane noen.
Lindén bestemte seg for å høre på stemmene og banket på døren til sønnen hennes, Heikki Bjørklund Pallto (24) på Majorstua.
Iført maske og hansker presset han en kniv mot 24-åringens nakke, mens de gikk fra rom til rom for å finne verdisaker.
Foto: Politiet
15. oktober 2018 ble sønnen bundet til en stol, og da han ble funnet, var han stukket 44 eller 45 ganger, ifølge en senere dom.
– Det føltes som å miste halve hjertet, sier Inger-Marie i dag.
Det var forferdelig på danskebåten, med alle folkene rundt meg, som dansa og lo. Så jeg måtte opp på dekk for å få være aleine litt.
I mellomtiden hadde samboeren min fått oppgradert lugaren til et rom med TV. Der ble jeg sittende hele natta og se på nyhetene, mens jeg spiste rekesmørbrød og drakk cola.
Det kom hele tiden på skjermen at Heikki var knivstukket og nå var en mann på flukt.
Foto: Tore Kristiansen / VG
Neste morgen ble jeg kjørt til politikammeret på Grønland. Det var først et informasjonsmøte og så et avhør. Jeg var så sliten og redd, men husker at de spurte om jeg hadde mistanke om hvem som kunne ha drept ham. Det fikk meg til å begynne å kjøre mitt eget hue på det samme spørsmålet:
Hvem har drept verdens snilleste sønn, som ikke gjorde en flue fortred?
Vitner har uttalt at Makaveli Lindén har vært forandret sammenlignet med 2–3 år tilbake i tid, at han har «sagt konstige saker», vært amper, stirrende og verbalt aggressiv mot fremmede. Han har gitt uttrykk for at han var forfulgt. Døgnet for handlingene opplyser han at han har brukt kokain og Rivotril, dette i forkant av de påklagde handlinger.
Utdrag fra dommen, 5. november 2020.
– Jeg fikk snart se et overvåkningsbilde av drapsmannen på TV, sier Inger-Marie.
Det var tatt på T-banen, og han hadde på seg joggebuksen til bestekameraten til Heikki.
De to hadde kjent hverandre siden barnehagen og gikk på skolen og fotballen sammen. Nå bodde de i samme kollektiv, og det var han som fant Heikki drept.
Jeg tenkte bare: Det må være en syk mann som har gjort dette, for hvis du knivdreper en tilfeldig gutt, og tar på deg klærne til kameraten hans etterpå og flykter av gårde: Da er du kald som is.
Etter hendelsene i tiltalebeslutningen reiste Lindén til Stockholm og deretter sydover i Europa, hvor han 24. oktober 2018 ble pågrepet i Dijon i Frankrike. Tiltalte er mistenkt for ran og drap av en 59 år gammel kvinne i Belgia den 20. oktober 2018.
Utdrag fra dommen.
– Naboer og venner kom på døra med hvite orkideer og brus og kringle, gryterett og rundstykker.
Noen gråt og ga meg en klem. Andre tente en sigarett. Så kom bisettelsen, og det var det tøffeste. Heikki lå i en åpen kiste, med den fineste dressen sin på. Han var så pen der han lå.
Jeg la bamsen hans, Pelle Kanin, oppi kisten sammen med sokkene han brukte som barn, mens bestevenninna mi fra Trøgstad holdt meg i hånda hele tiden.
Det er nok det nærmeste jeg har vært å gå inn i psykose.
Da kirketjeneren spurte meg: Går det bra? svarte jeg ja. Men egentlig holdt det på å gå i svart for meg.
Foto: Thomas Andreassen / VG
Heikki planla å få barn med kjæresten sin, men ble i stedet gravlagt ved kapellet på Mysen. Jeg kjøpte gravstein fra Polen, for der kostet den en tredel av prisen. Det er akkurat samme gravstein som moren min fikk, men Heikki sin er svart, med sølvskrift på.
Jeg festet et Liverpool-emblem til den, for det var favorittlaget hans.
Jeg festet også et diplom til stenen, som han fikk på jobben etter å ha blitt kåret til månedens selger. Jeg ble så glad på hans vegne, for han var jo en kremmer, og det er jeg også.
Jeg satt også en postkasse på grava, for da kan folk skrive det de føler når de er der. Jeg skriver aldri lange avhandlinger, bare at jeg har tatt bort litt løv og «savner deg gutten min. Klem mamma».
Jeg jobba med rusmisbrukere i 25 år, og jeg pleide å si til dem: Gå tur, drikk vann og snakk om følelsene dine.
Etter drapet prøvde jeg å overføre det til mitt eget liv. Jeg snakket mye med bikkja mi mens jeg gikk tur:
«Det er det samme hvor vi går, bare vi går».
Jeg gikk i pyjamas om morgenen og nattkjole om kvelden og gråt. Men det fikk meg til å sove bedre.
Jeg har bursdag 17. oktober, og Heikki hadde bursdag 23. oktober, men ble drept 15. oktober. Det var rettssak i oktober 2020. Alt har altså skjedd i oktober.
Før jeg skulle vitne, blandet jeg Lavender Serenity, som jeg fikk av psykogen, med eteriske oljer. Dette smurte jeg på pulspunktene på halsen og håndleddene, så det skulle roe meg, så jeg ikke måtte bruke tabletter.
Jeg satt bare halvannen meter unna drapsmannen.
Jeg tenkte at det var viktig at jeg fikk fortalt ham hvor fin gutt Heikki var, og jeg husker at han gråt etter at jeg hadde snakket.
– Det han gjorde, var ren ondskap, sier Inger-Marie.
Jeg er vernepleier, med videreutdanning i rus og psykiatri. Jeg tenker at noen av våre rusmisbrukere har personlighetsforstyrrelser som ikke kan kureres med medisin. Og alle som ruser seg velger det selv og må ta konsekvensene av det.
Mange av disse utvikler også sykdom. Så da jeg fikk vite at han ble dømt til psykisk helsevern fordi han var utilregnelig, gjorde det meg forbanna. Var det liksom han som skulle få hjelp nå?
Retten legger avgjørende vekt på de sakkyndiges vurderinger og finner det ikke sannsynlig at psykosen var rusutløst. Retten har etter dette kommet til at tiltalte ikke var tilregnelig på handlingstidspunktene, slik at tiltalte blir straffri.
Advokat Øystein Storrvik påpeker at spørsmålet ble grundig gjennomgått av både sakkyndige og retten.
– Jeg mener ettertiden har vist at utilregnelighet var en riktig vurdering, sier Storrvik.
Statsadvokaten i Belgia har annen mening, fortalte nylig TV 2. Etter at svenske Makaveli Lindén ble utlevert til Belgia, har sakkyndige vurdert ham som tilregnelig da han drepte en kvinne, mens han var på flukt fra Norge.
Når saken kommer opp for retten før sommeren, risikerer han maksstraffen på 30 års fengsel.
– Bare du kommer litt utenfor Norden, har de et litt annet syn på tilregnelighet. Det er ikke så bomull der, mener Inger-Marie.
– Etter begravelsen sluttet mange å hilse på meg, men det er helt vanlig i Norge.
Mange tror at det er som å miste et barn i krybbedød eller en bestemor på 89 år, men et drap er helt annerledes.
Jeg savner fortsatt Heikki hele tiden. Jo mer sliten jeg er, jo sterkere er sorgen. Da kan jeg høre på spesielle sanger, for eksempel: «Nå er du en engel» av Rune Rudberg.
I oktober gikk jeg 16.4 mil i skogen. I november pakket jeg ned hele leiligheten jeg bodde i, så da ble det bare 12 mil.
Med på flyttelasset var russeluen til Heikki og Hello Kitty-vekkerklokken hans. Det skal få plass i den nye leiligheten.
– Hva tenker du om drapsmannen i dag?
– Jeg er ikke lenger sint på ham. Jeg har gått til psykolog i over tre år, og hun ga meg et råd: Tenk minst mulig på ham. Tenk heller på de fineste minnene du har om Heikki i de årene han fikk leve.
VG har de siste to ukene skrevet flere saker om drapsmenn som var utilregneligeutilregneligePersoner som ikke kan holdes ansvarlige for sine handlinger på grunn av alvorlig psykisk lidelse eller annen tilstand som påvirker deres evne til å forstå hva de gjør. i gjerningsøyeblikket.
Tilsammen 127 mennesker er blitt drept av psykisk syke drapsmenn i Norge siden år 2000, viser en VG-kartlegging.
Norges mest kjente rettspsykiaterrettspsykiaterEn psykiater med spesialkompetanse i forholdet mellom psykisk helse og juss, Randi Rosenqvist, uttalte i VG forrige uke at halvparten av drapene kanskje kunne vært unngått.
Les også
Naina Helén Jåma
Fotojournalist
Kontakt Naina Helén Jåma