Kort fortalt

Rørosmeieriet ble etablert av Tine-ansatte i 2001 – og gikk fra randen av konkurs til å nå ha populære produkter.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund sier at etterspørselen nå er så høy at de sliter med å produsere nok.

Mangelen på råvarer skyldes blant annet diskusjoner om fôrtilskuddet Bovaer og økende interesse for ren mat, i tillegg til at det ikke er nok økologiske bønder i Norge.

Lund frykter tomme hyller i 2026 og oppfordrer til politisk handling for å fremme økologisk produksjon.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

– Vi lå på hoggestabben, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om situasjonen tidlig på 2000-tallet. 

Det som den gang var Tine sin avdeling på Røros hadde vært truet av nedleggelse flere ganger i løpet av nittitallet. 

Da brettet et knippe ansatte opp ermene for å redde meieriet i byen to og en halv time sør for Trondheim. 

TRØNDERMEIERI: Rørosmeieriet ligger sør for Trondheim. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

I dag er produktene til det som ble Rørosmeieriet tilsynelatende så populære at det er vanskelig for dem å holde tritt med forbrukernes ønsker. 

– Det er nesten litt for vilt, sier meieribestyrer Trond Lund. 

(Minst) fire faktorer

Han sitter med Dagbladet i kafeen hos Rørosmeieriet, sammen med kommersiell leder Kristin Bendixvold. 

VILL VEKST: Men meieribestyrer Trond Lund og kommersiell leder Kristin Bendixvold frykter at folk likevel vil møte tomme hyller. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

Døra ut til vinterkulda (som omsider kom, etter dystre utsikter) går opp og igjen, turister og lokale er innom for å handle. De ansatte er for lengst på jobb, mange av dem starter i 03-04-tida.

De har tidligere meldt om glisne hyller. Og nå mangler de rett og slett råvarer, melder de da Dagbladet er på besøk i jula. 

– Vi har brukt opp den tilgjengelige økologiske melka i hele Norge, forklarer han. 

Situasjonen skyldes trolig flere ting: 

  • Det er ikke nok økologiske bønder i Norge. 
  • Stadig flere nordmenn har fått øynene opp for «rene» produkter – og kjøper derfor mer fra produsenter som Rørosmeieriet.  
  • Forbrukerne har fått med seg diskusjonen om fôrtilskuddet Bovaer. 
  • Og de vil unngå ultraprosessert mat. 
  • Det som før ble sett på som «religiøse» eller sære trender er nå mer stuereint for flere – så flere vil kjøpe produktene deres. 

Situasjonen bekreftes også av Norsk Melkeråvare, som eies av Tine. 

– Etterspørselen etter økologisk melk har vært større gjennom 2025 enn det som opprinnelig ble meldt inn av behov fra de ulike meieriaktørene høsten 2024, bekrefter Johnny Ødegård.

Han er leder i Norsk Melkeråvare, som er en del av Tine og har ansvaret for all håndtering av melk i Norge. 

Tomme hyller

Det tar 18-24 måneder – opp mot to år – å legge om fra konvensjonell til økologisk produksjon. 

– Hvordan kommer forbrukerne til å merke dette, da? 

– De vil møte tomme hyller. Det har allerede vært glisne hyller i noen måneder. Det kommer til å bli tomt, sier Lund i Rørosmeieriet.

EGNE HYLLER: Også inne hos Rørosmeieriet selger de egne produkter. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

– Dere frykter at det blir utsolgt i 2026? 

– Ja, det kan fort skje. 

– Og dere må bare sitte stille og se på? 

– Vi prøver å påvirke politisk. Få flere til å legge om til økologisk produksjon. 

Gammeldagse bønder

Norsk melkeråvare hadde allerede varslet om «en viss underdekning i 2026», forklarer Ødegård i Norsk Melkeråvare.

– Etterspørselen etter økologisk vare svinger fra uke til uke og akkurat nå i ukene rundt jul og årsskiftet har det vært nok. Vi har gjort flere tiltak gjennom året for å øke tilgangen, blant annet gjennom økte pristillegg. 

Hos Rørosmeieriet mener Trond Lund og kollega Kristin Bendixvold at deler av problemet er at mange bønder «holder fast ved gamle produksjonsformer» og ikke ønsker å legge om til økologisk drift. 

PÅ VEI INN: Trond Lund viser fram meieriet. Her er han på vei inn i fabrikken. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

– Ja, det er enkelte. Du kan jo si det slik at det du kan er det tryggeste. Skal du endre er det forbundet med risiko. Samtidig har jeg aldri opplevd så stor vilje, generelt, til å ville legge om.

– Endringsvillige

Norsk Melkeråvare er ikke enig i den framstillingen. 

– Vi synes bøndene er både endringsvillige og markedsorienterte. Det er mange engasjerte bønder som er positive og vurderer omlegging, men omlegging tar altså tid, sier Johnny Ødegård.

– Dette vil løse seg, men det tar tid å legge om, sier han.

Norges bondelag, som representerer over 60 000 bønder, kaller beskjeden om tomme økologiske hyller for «en gladsak». 

– Jeg har vært bonde i 15 år og kan ikke huske at etterspørselen har vært liknende dette. Dette er en ny situasjon for oss, vi har jobbet for å få flere forbrukere til å velge økologisk. Så det er en gladsak at vi har klart å snu den trenden, sier nestleder Bodhild Fjelltveit.

Én vil avta, én vil ta av

Lund og Bendixvold tar på verneutstyr og etter nøysom håndvask og iført sterilt tøy får Dagbladet lov til å komme inn i fabrikken. 

BEHOLDER GAMLE TRADISJONER: Lund viser fram fabrikken der de produserer meieriproduktene sine. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

Det tar en uke fra de får inn fløte til de har ferdig smør, og det har de ikke tenkt til å endre på.

– Vi har aldri ønsket å endre på de opprinnelige prosessene for å effektivisere. Det tar den tida det tar, sier meieribestyrer Lund. 

Diskusjonen om ultraprosessert mat vil bare fortsette, tror Lund. 

VIL HA «REN MAT»: Og da er det mange som går til nettopp Rørosmeieriet, som bare produserer økologisk mat og drikke. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

– Den bølgen er mye mer varig og større enn Bovaer-diskusjonen. Når det gjelder Bovaer er forskere og forbrukere uenige. Når det gjelder ultraprosessert-diskusjonen er forskere og forbrukere enige. Så den diskusjonen kommer til å vare lenger, tror jeg.

– Urolig tid

Skal det bli nok økologisk melk til alle, må regjeringen gjennomgå rammevilkårene for hele den økologiske driftsformen helt på nytt, slik at det ikke er like vilkår for økologisk og konvensjonell drift. 

– Rammevilkårene styres av dem som har lyst til at alt skal være som det har vært tidligere, mener Lund.

Dagbladet har spurt landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) om hva de mener om situasjonen og påstandene, og hva de planlegger for tida som kommer.

– Vi har gjennomført offensiv politikk for å forsterke den norske matproduksjonen, inkludert den økologiske, svarer han i en e-post og fortsetter: 

– Dette er viktig både for matsikkerheten i ei urolig tid, og for å møte folks etterspørsel etter ren og god mat fra Norge. Økte tilskudd og økte inntekter til økologiske melkebønder er blant disse tiltakene. Dette vil gi effekt, og den løpende produksjonen av økologiske meieriprodukter vil forsterkes ytterligere, sier Ap-politikeren. 

Flere vil ha «rene» produkter:

Også produsenter som Kolonihagen hadde en volumvekst på 21 prosent da de ble intervjuet av MatvareWatch i mars 2025. Omsetningen av økologiske varer generelt i dagligvarehandelen økte med 7,8 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Landbruksdirektoratet. 

Vis mer
Vis mindre

I 2026 kan melkeprodusentene levere en prosent over kvoten de har, ifølge matministeren. 

– Melk og meieriprodukter generelt er i medvind om dagen. Salget av norske meieriprodukter, både økologiske og konvensjonelle, har økt de siste åra. Veksten har flere årsaker, men det er klart at meieriprodukter treffer godt på forbrukernes ønske om naturlig, ren og næringsrik mat.

BER OM HJELP: Trond Lund snakker mye med politikerne selv, og forsøker å påvirke. Foto: Therese Doksheim Skaug / Dagbladet

Hos Rørosmeieriet håper de på endringsvilje framover. 

– Konvensjonell og økologisk drift er to ulike driftsformer og forbruker oppfatter dette som to ulike produkter, mener Lund.

Kanskje vil situasjonen være bedret i 2027/2028. Da må det skilles mellom ulike typer melk. 

– Melk er ikke lenger bare melk. Om 20 år kan vi sikkert si at det har skjedd ting, men at det tok 15 år for mye, sier Lund.