Glem rolige januarkvelder – det nye året kaster ikke bort tiden. Ifølge astronomiformidlerne Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard får vi en spektakulær start på 2026 allerede den 3. januar.
Denne dagen sammenfaller tre ulike himmelfenomener: En supermåne, en «supersol» og toppen av meteorsvermen Quadrantidene.
For det blotte øye vil kanskje fullmånen stjele mest oppmerksomhet.
– Denne dagen er det fullmåne samtidig som Månen er relativt nær oss i sin bane. Det betyr at Månen er større og mer imponerende enn vanlig, opplyser Sannes og Ødegaard i en pressemelding.
Samtidig som vi ser opp på en supermåne, befinner Jorden seg på sitt nærmeste punkt til Solen i sin bane. Dette fenomenet gjør at solskiven vil fremstå 3,4 prosent bredere enn den gjør i juli, når vi er lengst unna. Vi får dermed både en «supersol» og en supermåne på samme døgn.
Lysende stjerneskudd
Som prikken over i-en inntreffer også årets første meteorsverm, Quadrantidene, samme kveld.
Svermen er kjent for å ha et kortvarig, men intenst maksimum. I år er tidspunktet beregnet til rundt klokken 22 den 3. januar. Astronomene kommer likevel med en liten advarsel til de som håper på et lysshow:
– Siden det i år er mye lys fra superfullmånen, vil mange stjerneskudd bli usynlige.
Til tross for det sterke månelyset er det fortsatt håp for tålmodige skuelystne. Man kan forvente å se omtrent 10 lyssterke meteorer i timen når svermen er på sitt mest aktive.
Startskuddet for et aktivt år
Selv om januar byr på en intens start, er dette bare begynnelsen på det Sannes og Ødegaard beskriver som et svært innholdsrikt astronomiår.
Senere i vinter kan vi vente oss en planetparade der fem planeter kan ses med det blotte øye, og til sommeren – nærmere bestemt 12. august – får vi tiårets største solformørkelse i Norge. I tillegg er Solen inne i et aktivitetsmaksimum, noe som betyr gode sjanser for nordlys gjennom hele vinteren.