Dødsfallet i skiskyting

Svarene fra Italia trekker ut. Men norsk toppidrett har mer å svare for.

TOPPIDRETTEN MÅ KONTROLLERES: Forvirringen rundt det tragiske dødsfallet i skiskyting viser at den norske toppidretten uansett forklaringene på denne saken, trenger mer kontroll. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB

DEN italienske etterforskningen av skiskytter Sivert Guttorm Bakkens plutselige død blir naturlig nok langvarig. 

Selv om det ikke er påvist noen sammenheng mellom dødsfallet og bruk av høydemaske,  er det uansett utfallet av de videre undersøkelsene i Italia nødvendig for norsk idrett å få avklart rammene for kunstig høydetrening.

Altså en generell gjennomgang av hvordan bruken av slike teknologiske verktøy må kontrolleres framover.

For en ting er sikkert etter en ufattelig vond tid for idrettsstjernene og idrettssjefene også utenfor Bakkens nærmeste krets:

Norsk toppidrett trenger mer ekstern kontroll av hvilke midler som blir brukt for å vinne alle de internasjonale medaljene.

Uten den tryggheten, er all denne norske VM -og OL-suksessen ingen ting verdt.

MENS etterforskningen pågår, må det understrekes at det ikke er noen kjent sammenheng mellom Bakkens død og bruk av høydemaske. Likevel gjenstår det uklarheter rundt denne saken med direkte linjer inn til resten av norsk toppidrett.

Som for eksempel:

Hvem er det som eventuelt har hjulpet Bakken og andre skiskyttere med et treningsopplegg med høydemasker?

Hvordan har resultatene og erfaringene fra denne treningen blitt delt med resten av landslagsutøverne?

Har Olympiatoppen sentralt kjent til denne bruken?

Bak disse og flere lignende kontrollspørsmål ligger selvsagt undringen om denne treningen er i samsvar med Olympiatoppens retningslinjer for simulert høydetrening.

Det snakket skiskytternes ledere på rekruttlandslaget selv litt om på NRKs Dagsrevy i går kveld, men her kan bare en ny uavhengig kommisjon gi et troverdig svar.

FOR den nødvendige kommisjonen er det mye å ta tak i. Treningsgjengen til Bakken har vært på Lillehammer med antatt tett kontakt med det forskermiljøet på Universitetet Innlandet som lenge har vært sentrale rådgivere om kunstig høydetrening til norsk og internasjonal sykling. Fagkunnskapen der er ansett som så viktig at den fremste forskeren er blitt hentet til sykkelsportens største lag.

De siste årene har dette miljøet gjennomført et prosjekt styrt av «Norges laboratorium for dopinganalyse» ved Oslo Universitetssykehus.

Det gode formålet med dette prosjektet har vært å avdekke hvordan høydesimulering kan vises på dopingprøvene.

Altså stoppe dopingsvindel maskert som lovlig bruk av høydesimulering.

DETTE er i utganspunket et prinsipielt vrient prosjekt. I praksis samarbeider dopingjegerne da med de utøverne de er satt til å kontrollere. Det virker som en dristig rolleblanding.

Dagbladet har uansett fått tilgang til protokollen for dette samarbeidsprosjektet mellom universitetene i Oslo og på Lillehammer, og den framstår helt grei.

Her har godt trente anonyme idrettsutøvere mellom 18 og 35 år blitt testet med oksygenmetning ned mot 75 prosent; noe som tilsvarer rundt 3000 moh, og svarene blir altså brukt til å bedre norsk dopingkontroll.

Ikke noe spesielt faglig utfordrende ved det, og definitivt et viktig formål.

SELVE prosjektet ble avsluttet for litt over en måned siden. Det sentrale spørsmålet for norsk idrett er om erfaringene fra dette arbeidet underveis er blitt brukt til andre mer omfattende treningsopplegg for norske skiskyttere gjennom  Olympiatoppen Innlandet eller personlige kontakter.

Det spørsmålet er foreløpig også ubesvart.

ALL forvirringen de siste ukene viser hvordan toppidretten mangler  kritisk blikk utenfra.

Norges Skiskytterforbund har sendt motstridende meldinger om bruk av høydemaskene i sin egen sport og toppidrettssjef Tore Øvrebø har feilinformert om et påstått felles register over brukere som ble nedlagt for flere år siden.

Dette mens toppledelsen i Norges Idrettsforbund har vegret seg for å komme inn i saken, fordi eliteidretten vår er blitt mer og mer vant til å lede seg selv uten ekstern kontroll.

Denne mangelfulle styringen kan ikke fortsette i en toppidrett som både nasjonalt og internasjonal ofte har vært i gråsoner og over grenser for å oppnå best mulig resultat.

DET å få en bedre demokratisk kontroll på eliteidretten vår, blir en direkte utfordring for idrettspresident Zaineb Al-Samarai.

Så blir det opp til neste Idrettsting å gi felles rammer som sikrer at treningshverdagen blir tryggest mulig for de norske idrettsstjernene.

I mellomtida må den sentrale idrettsledelsen gi fortløpende svar på de uavklarte spørsmålene om den daglige bruken av verktøy for såkalt «simulert» høydetrening.

Mest mulig åpenhet om denne bruken, er en første forutsetning for å gjenopprette storsamfunnets tillit til den norske toppidretten.

Om en drøy måned er det også vinter-OL der internasjonale medier på nytt vil stille spørsmål om hvordan Norge oppnår så ekstremt gode resultater.

ALLTID BEST? I fire vinter-OL på rad er Norge blitt beste nasjon, men hvordan vil utenlandske medier beskrive medaljene våre nå? Her fra innmarsjen i Pyeongchang i 2018 med skiskytteren Emil Hegle Svendsen som flaggbærer. FOTO: REUTERS/Damir Sagolj.

I DEN forbindelse er det greit å starte med å rette opp i begrepsforvirringen rundt denne betegnelsen på racet for å vinne flest mulig medaljer internasjonalt.

Begrepet «simulert» ble innført i debatten da krefter i norsk toppidrett jobbet for å oppheve dette særnorske forbudet mot kunstig høydetrening.

Det er mer presist å kalle dette «manipulert» høydetrening, for å understreke forskjellen mellom dette og den naturlige høydetreningen som Johannes Høstflot Klæbo og andre norske skiløpere nå har så god effekt av.

ELLER som olympiamester Vebjørn Rodal så treffende sa det mens han forgjeves jobbet for å holde på norsk toppidretts egenart ved å si nei til slik manipulasjon:

– Poenget er at du søker opp en passiv manipulasjon som gjør at du ønsker å være i bedre form når du våkner om morgenen enn da du gikk og la deg kvelden før. Derfor har dette vært etisk problematisk, påpekte OL-mesteren rolig midt i en opphetet debatt.

Den ettertanken er det verdt å ta med seg når den norske idrettsbevegelsen nå får sjekket om de aller beste får den trygge treningen som de trenger.