Etter en uke med omfattende protester i Iran er minst 16 mennesker drept, og demonstrasjonene har spredt seg til over 40 byer. Samtidig truer Donald Trump med å gripe inn.
Mange har deltatt i protestene. Bildet er tatt 29. desember. Foto: AP / NTB
Oppdatert søndag 4. januar kl. 15:47
- Minst 16 drept under protester i Iran, som har spredt seg til over 40 byer.
- Demonstrasjonene startet med butikkstreik mot landets svake økonomi.
- Donald Trump truer med å gripe inn for å støtte demonstrantene.
- Irans øverste leder, ayatollah Khamenei, advarer mot utenlandsk innblanding.
Vis mer
Det som startet som butikkstreik i protest mot Irans kollapsende økonomi, har utviklet seg til landets største protester på tre år.
Minst 16 mennesker har mistet livet i løpet av den siste uken, ifølge menneskerettighetsgrupper som Reuters har snakket med.
Samtidig melder rettighetsorganisasjonen HRANA HRANA En iransk menneskerettighetsorganisasjon som rapporterer om brudd på menneskerettigheter i Iran.at 582 personer er arrestert.
Et stort antiisraelsk banner med bilde av en palestinsk stridsmann og slagordet «Den uendelige motstandens stemme» på persisk og hebraisk ble reist på Palestinaplassen i Teheran 31. desember 2025. Israels etterretningsorgan Mossad kom samme dag med en direkte oppfordring til det iranske folk om å fortsette protestene, og uttalte at de støttet dem «på bakken», ettersom demonstrasjonene sprer seg i Teheran og andre iranske byer. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB
De mest intense sammenstøtene har funnet sted vest i Iran, men det har også vært protester i hovedstaden Teheran.
Lørdag kveld demonstrerte grupper på 50 til 200 unge mennesker på syv steder i hovedstaden, melder det statlige nyhetsbyrået Fars.
– Død over diktatoren, ropte demonstrantene.
Butikkeiere og handelsfolk protesterer i gatene mot de økonomiske forholdene og den svekkede iranske valutaen i Teheran 29. desember 2025. Noen butikkdrivere stengte forretningene sine denne dagen i protest mot de økonomiske vanskelighetene og kraftige svingningene i den iranske valutaen, rapporterer iranske medier. Protesten følger lignende demonstrasjoner dagen før. Foto: HANDOUT / AFP / NTB
Protestene startet for en uke siden da butikkansatte streiket i protest mot den svake økonomien.
Ifølge AFP har demonstrasjonene siden spredt seg til minst 40 byer, hovedsakelig i den vestlige delen av Iran.
Folk går forbi stengte butikker etter protester mot valutakollapsen i Teherans store basar, Teheran, Iran, 30. desember 2025. Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB
Det har også vært protester i Teheran, sentrale deler av landet og i Baluchistan, melder Reuters.
I Malekshahi, et kurdiskdominert område med rundt 20.000 innbyggere, skal demonstranter ha forsøkt å storme en politistasjon. Ett sikkerhetsmedlem og to angripere ble drept, ifølge det statlige nyhetsbyrået Fars.
Trump truer med tiltak
Protestene kommer på et sårbart tidspunkt for Iran, med økonomien i ruiner og økende internasjonalt press.
Siden det iranske nyttåret i mars har landet hatt en inflasjon inflasjon En økonomisk situasjon der prisene på varer og tjenester stiger, noe som fører til at pengenes verdi reduseres.på over 36 prosent, og valutaen rijal har mistet rundt halvparten av sin verdi mot dollaren.
En kunde handler i et supermarked i et kjøpesenter i Nord-Teheran, 28. september 2025. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB
Internasjonale sanksjoner knyttet til Irans kostbare atomprogram er blitt gjeninnført, og regjeringen har slitt med å sikre stabil tilgang på vann og strøm over hele landet.
Samtidig varsler internasjonale finansinstitusjoner at en resesjonresesjonEn resesjon er en periode der økonomien går dårlig. Landet produserer mindre, flere mister jobbene sine, og folk og bedrifter bruker mindre penger. Det regnes ofte som en resesjon når økonomien krymper i minst to kvartaler på rad. kan inntreffe allerede i 2026.
USAs president Donald Trump har truet med å komme demonstrantene til unnsetning dersom de møter vold.
Fra 2020: President Donald J. Trump, sammen med visepresident Mike Pence, møter seniorrådgivere i Det hvite hus tirsdag kveld 7. januar 2020 i situasjonsrommet i Det hvite hus, for et videre møte om Den islamske republikken Irans rakettangrep på amerikanske militærbaser i Irak. Foto: Shealah Craighead/The White Hous
– Vi er låst og lastet og klare til å gå, sa Trump fredag ifølge Reuters, uten å spesifisere hvilke tiltak han vurderer.
Advarselen førte til trusler om gjengjeldelse mot amerikanske styrker i regionen fra høytstående iranske tjenestemenn.
Irans øverste leder, ayatollah ayatollah Ayatollah er en religiøs tittel brukt i sjiamuslimsk islam, spesielt innenfor tolvskismen, som er den dominerende retningen i Iran. Tittelen gis til lærd person med omfattende kunnskap i islamsk teologi, lovverk (sharia), filosofi og tolkning av religiøse tekster.
En ayatollah anses som en autoritet innen religion og kan gi veiledning til troende, samt avgi religiøse uttalelser (fatwaer). Den høyeste graden blant disse lærd er «storayatollah» (marja), som noen sjiamuslimer følger som sin åndelige leder i religiøse spørsmål.Ali Khamenei, sa at Iran «ikke vil gi etter for fienden».
Dobbel tilnærming fra myndighetene
Iranske myndigheter har forsøkt en dobbel tilnærming til protestene – de erkjenner den økonomiske krisen og tilbyr dialog med demonstranter, samtidig som de møter mer kraftfulle uttrykk for misnøye med vold, skriver Reuters.
Iranere holder bilder av Irans øverste leder, Ali Khamenei, mens de deltar i markeringen av seksårsdagen for dødsfallet til den tidligere Quds-styrkekommandøren i Irans Revolusjonsgarde (IRGC), Qasem Soleimani, i Teheran, Iran, 1. januar 2026. Soleimani ble drept 3. januar 2020 i et målrettet amerikansk luftangrep på flyplassen i Bagdad, Irak. Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA / NTB
Irans øverste leder, Khamenei sa lørdag at selv om myndighetene ville snakke med demonstranter, skulle «opprørere settes på plass».
Lokale iranske medier gir ingen fullstendig oversikt over protestene, og de statlig kontrollerte mediene har ofte tonet ned dekningen.
Samtidig flommer sosiale medier over av videoer fra protester, men de er ofte umulig å verifisere, skriver AFP.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.