Det sier politiker Roger Hegland (Arbeiderpartiet) i Skien og viser til kutt i budsjett for 2026 som ble bestemt av posisjonspartiene.

Stikkordet er «MIKS» som står for «mangfold, inkludering, kultur og samhold».

Kommunen omtaler det som et lavterskeltilbud for barn og unge i grunnskolene i Skien. I dette inngår dans, musikk, teater og visuelle kunstfag.

Inkluderer

– Hvorfor er du og partiet bekymret?

– MIKS er et unikt prosjekt som har blitt utviklet i Skien, sier Roger Hegland. – Prosjektet har klart å kombinere inkluderingsarbeid i skolene på en helt unik måte ved bruk av musikk og teater – og det å sammen gjennom skoleåret jobbe mot et felles mål som er å ha en forestilling på den stor scene i Ibsenhuset i en fullsatt sal.

– Det er cirka 300 elever som da lager en helt unik forestilling ved hjelp av ansatte ved kulturskolen.

– Å forebygge koster penger

Hegland merker seg at posisjonen klart uttrykker at nå skal det strammes til økonomisk.

– Jeg frykter at kuttene vil føre til negative sider på andre deler som igjen vil føre til økte kostnader. Forebygging og gode oppvekstvilkår koster penger.

Håper – men tror ikke

– Hva er det viktigste med MIKS?

– Det er mange elever og deres familier som har fått sitt første møte med praktiske estetiske fag. Og det er et gratis tilbud som gjør at mange som ellers kanskje ikke hadde hatt muligheter til å gå på kulturskolen av økonomiske grunner nå blir introdusert og kanskje blir inspirerte til å satse videre senere i livet.

– Kan dette kompenseres på noen måte?

– Rektorer på kulturskolen sier det ikke er mulig å kompensere for et kutt på 800 000 til MIKS. De ansatte jobber jo ikke dugnad på skolene gjennom et helt år. Mulig de må søke og håpe på noen statlige midler, men vanskelig å planlegge for selvfølgelig.

Hegland håper på at det som er satt i gang for skoleåret 2025–2026 kan sluttføres.

– Men det ser dårlig ut for fortsettelsen.

– Nødvendig

Emilie Schäffer (Høyre) leder oppvekstutvalget (Hegland er med her) og er en av de som representerer posisjonen.

Hun peker på at det er nødvendig å foreta tøffe økonomiske prioriteringer ut fra de inntektene og utgiftene kommunen har. Videre:

– Vi heier alle på MIKS, derfor har vi sagt at vi håper kulturskolen kan ta dette innenfor egne rammer neste år. Det vil si forsøke å omprioritere. Men også der er det stramme rammer, så vi forstår det dersom kulturskolen mener det ikke lar seg gjøre, og det er synd.

16 millioner mindre fra staten

– 800 000 kroner er ikke stort i budsjettsammenheng – hvorfor er dette nødvendig?

– Innenfor oppvekstfeltet mister kommunen cirka 16 millioner kroner i statlige overføringer fordi vi blir cirka 80 færre barn i kullet neste år. Det medfører at vi skal drifte skoler, barnehager, helsestasjoner, barnevern og annet med mindre penger. Det medfører igjen at det blir enda tøffere å tilby lovpålagte tjenester i våre skoler, barnehager og i de andre enhetene, sier Schäffer.

– Vi har derfor sagt at vi også i årene framover dessverre må gjennomgå skole- og barnehagestrukturen i kommunen.

– Og vi må bruke de pengene vi har til rådighet på best mulig måte slik at de kommer flere barn til gode og flere klarer å fullføre videregående skole og komme ut i jobb. Skoler og barnehager har nå svært, svært stramme rammer.

– For oss er det viktig å gi tilfredsstillende tilbud innenfor det som er kommunens lovpålagte oppgaver, mens vi da må se på det som ikke er lovpålagte oppgaver når rammene er stramme.