- Utenriksminister Eide advarer om potensielt eskalering av konflikter i Venezuela.
- Han kritiserer USAs angrep på Venezuela som brudd på folkeretten.
- Trump har sagt USA skal styre landet på ubestemt tid. Eide mener det er uklart hvordan dette vil foregå.
- Uttalelser fra Trump om Cuba, Colombia og Grønland skaper også bekymring, registrerer utenriksministeren.
Vis mer
– Det kan potensielt bli maktkamper, vold og konflikter. Derfor blir det viktigst for Venezuela å få plass et styre som er forankret i folket, og sørge for at dette ikke eskalerer og fører til at regionen blir enda mer konfliktfylt, sier Barth Eide til VG.
USAs president Donald Trump har sagt at USA skal styre Venezuela på ubestemt tid, frem til det er en «trygg, ordentlig og fornuftig» maktovertagelse.
– Det er veldig uklart hva som menes med at USA skal styre, for det er så langt ikke tatt noen grep for å sikre amerikansk nærvær i Venezuela, og det er heller ikke uplassert soldater, sier Eide.
Dette har skjedd
- Natt til lørdag lokal tid gikk USA til angrep på Venezuela. Det ble meldt om eksplosjoner flere steder i landet.
- Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone ble fanget av amerikanske spesialsoldater, og fraktet ut av landet.
- Sent lørdag kveld norsk tid landet de i New York hvor de skal stilles for retten, trolig mandag.
- Donald Trump har uttalt at det nå er USA som skal styre i Venezuela. Samtidig er Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez utnevnt som landets fungerende president.
Vis merUt mot visepresidenten
Per nå er det visepresident Delcy Rodríguez som er utnevnt som fungerende president.
En stund så det ut til at Trump-administrasjonen ville forsøke å samarbeide med henne om å styre landet, selv om hun var del av Maduros administrasjon og har krevd hans løslatelse.
Søndag sier imidlertid Trump til The Atlantic at hvis Rodriguez «ikke gjør det rette, vil hun måtte betale en svært høy pris, sannsynligvis høyere enn Maduro».
USAs president Donald Trump og Venezuelas fungerende president, tidligere visepresident Delcy Rodríguez.
Trump har også uttalt at han ikke har troen på at fredsprisvinner Maria Corina Machado kan styre Venezuela.
I forbindelse med fredsprisen, var opposisjonslederen i Norge i desember. Hun har støttet Edmundu Gonzales, som ved forrige valg i Venezuela ble utpekt som den reelle valgvinneren.
– Stiller Norge seg bak Machado som ny leder i Venezuela?
– Norge bestemmer hvem som styrer i Norge, og ikke i andre land. Dermed peker vi ikke på personer. Men det hadde vært naturlig å ta utgangspunkt i det forrige valget fra 2024.
María Corina Machado, opposisjonsleder i Venezuela. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Utenriksministeren har, i likhet med en rekke eksperter, vært tydelig på at det amerikanske angrepet mot Venezuela ikke er i tråd med folkeretten.
At prinsippene om folkeretten skal opprettholdes av alle land i praksis, skal Norge være tydelige og konsekvente på, også når det gjelder USA, sier Eide.
– Hvis vi mener at folkeretten skal gjelde for alle, må det være en norm å si fra når også nære venner og allierte bryter disse prinsippene. Hvis ikke undergraves selve prinsippet om folkeretten, og det vil legges merke til, ikke minst i det globale sør. For eksempel er de fleste vestlige land, med god grunn, svært tydelige på at Russlands angrep mot Ukraina er et brudd på folkeretten.
– Men skal vi være troverdige, må vi være konsekvente, understreker Eide.
USA angrepet flere steder i Venezuela lørdag, deriblant hovedstaden Caracas. Foto: JOSE ABREU / AFP / NTB
Eide forklarer at det amerikanske angrepet mot Venezuela strider mot maktforbudet maktforbudet Ifølge maktforbudet i FN-pakten, er det forbudt å bruke militærmakt mot en annen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet, med unntak av selvforsvar og dersom det foreligger hjemmel i FNs sikkerhetsråd.i FN-pakten.
– Det er en militæroperasjon mot en suveren stat.
Også det å arrestere et annet lands statsoverhode, uavhengig av hva man mener om dem, er brudd på statsimmuniteten, sier han videre.
Amerikanerne har derfor ikke rett til å gripe inn i Venezuela militært, selv om Maduro for lengst har mistet sin demokratiske legitimitet, sier Eide, og viser til at Maduro ikke ville akseptere utfallet av valget i 2024.
– Det er all grunn til å ta avstand fra det autoritære Maduro-regimet, og Norge, USA og mange andre land i Latin-Amerika mener han burde ha gått av. Men det må ikke blandes med suverenitetsprinsippetsuverenitetsprinsippetSuverenitetsprinsippet betyr at en stat bestemmer selv innenfor sine egne grenser, og ikke er underlagt andre land..
Trump holdt pressekonferanse om angrepet, der han sa at USA midlertidig ville styre Venezuela. Her med utenriksminister Marco Rubio. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB
– Av den grunn, vil det bli aktuelt for Norge å reagere sterkere på folkerettsbruddet i forbindelse med USAs angrep mot Venezuela?
– Flere land, deriblant Norge, har nå uttalt seg om viktigheten av å etterleve folkeretten. Norge kan ikke løse alle situasjoner internasjonalt, men det vil bli aktuelt å snakke med andre land og allierte, deriblant EU og Norden.
I etterkant av USAs angrep mot Venezuela er det flere som påpeker at Trump kan komme til å bruke hard makt hard makt Hard makt er en stats evne til å påtvinge sin vilje over andre gjennom tvang, primært ved bruk av militærmakt (trusler om vold/krig).for å oppnå amerikansk dominans også andre steder i verden.
Lørdag kom Trump med uttalelser rettet mot Cuba og Colombia, og sa blant annet at sistnevntes leder bør «passe seg».
Colombias president, Gustavo Petro. Foto: LUIS ACOSTA / AFP / NTB
– Hva med uttalelsene til Trump om Cuba og Colombia? Vil Norge respondere tydeligere på det?
– Her er det ikke brukt eller direkte truet med bruk av makt. Det vi ser her er nok en tydeliggjøring av den amerikanske sikkerhetsstrategien, som Trump kom med før jul, der det snakkes mer om amerikansk involvering på den vestlige halvkuleden vestlige halvkuleNord- og Sør-Amerika, sier Eide.
– Men nå har det jo skjedd et angrep mot Venezuela. Endrer det situasjonen?
– Vi sier jo nettopp tydelig fra om at folkeretten må gjelde i alle saker, og det er et prinsipielt signal. Men det er ikke noe tvil om at det er bekymringsfullt dersom dette skulle spre om seg.
Foto: Tore Kristiansen / VG
– I etterkant av USAs angrep i Venezuela, er det flere som også viser til Trumps uttalelser om å «ta over» Grønland. Det er del av Danmark, som er Norges nære naboland. Har situasjonen der endret seg, tror du?
– Jeg registrerer at det er noe bekymring rundt dette i Danmark nå, og det kommer blant annet frem i danske medier. Men det er ikke noe jeg vil spekulere i. Venezuela og Grønland er to veldig forskjellige saker. Men la det ikke være noen tvil om at Norge stiller seg fullt og helt bak kongeriket Danmark, avslutter utenriksministeren.
Det amerikanske konsulatet i Nuuk, Grønland. Trump har flere ganger tatt til orde for at han vil ta amerikansk kontroll over øya, som tilhører Danmark. Foto: JULIETTE PAVY / AFP / NTB