Eksperter ved den anerkjente, britiske tankesmia Royal United Services Institute (Rusi), mener Russland kommer til å trappe opp hybridkrigføringen i 2026.
Vladimir Putin og den russiske ledelsen skal ha gamblet på at USA ville påtvinge Ukraina en fredsavtale eller stoppe å forsyne Ukraina, skriver forskerne William Dixon og Maksym Beznosiuk.
Dette har, ifølge forfatterne, ikke fungert og nå står Europa mer samlet enn de gjorde tidligere. Som svar på den mislykkede strategien, mener de at Putin vil ty til hybridkrigføring fordi økonomien stadig blir verre og de konvensjonelle styrkene svakere.
– Vladimir Putin går nå inn i en tid med maksimal fare. Vi må ikke forberede oss på et Russland i gjenreisning, men på et Russland i desperasjon: 2026 vil bli den hybride eskaleringens år, skriver de.
Les også: – Putin kan ikke jatte med i det uendelige
Putins egen felle
I Russland-sammenheng snakkes det ofte om en sosial kontrakt der styresmaktene leverer på et eller flere områder i bytte mot at innbyggerne ikke blander seg i politikken. Tidligere omhandlet denne «kontrakten» økonomien.
Men i senere år den blitt forsøkt omskrevet til en idé om at Russland er under angrep, og at Putin og co. beskytter russerne. Artikkelforfatterne mener Putin har gått seg inn i et hjørne når myndighetene tilsynelatende ikke leverer tilsvarende kontrakten.
– Fellen Putin nå har lagt for seg selv er psykologisk. Et regime som rettferdiggjorde sin autoritære modell med løftet om å gjenreise russisk storhet, kan ikke erkjenne et strategisk nederlag uten å risikere politisk sammenbrudd, skriver de.
– For Russland er ikke eskalering bare et alternativ, det er en nødvendighet, konkluderer de.
Vil du se neste video?
Nordmann angrepet på stranda0:46
Reaksjonen sier alt: Søndag 28. desember holdt president Volodymyr Zelenskyj og president Donald Trump en pressekonferanse om progresjonen om å få til en fredsavtale mellom Ukraina og Russland. Der kom Trump med et utsagn som fikk den ukrainske presidenten til å reagere.
Som svar på utfordringene, vil Russland lene seg mer hybridkrigføring mot Vesten og spesielt Europa i 2026, spår forfatterne. Dette mener de vil skje på tre måter.
- Direkte sabotasje. Angrep på våpenfabrikker og forsyningslinjene som leder til Ukraina.
- Informasjonskrigføring. Særlig rettet mot landene som holder valg i 2026.
- Tvangsdiplomati. Fortsatte og hyppigere krenkelser av Nato-luftrom. Også fortsatt bruk av atomvåpentrusler.
SABOTASJE: Finske soldater gikk om bord i et russisk skip i romjula i 2024. Skipet var mistenkt å ha forårsaket et kabelbrudd i Finskebukta. Siden har det vært langt færre slike hendelser.
Foto: AFP / NTB
Putins hauks Norge-planer
Uansett utfall av krigen i Ukraina vil Russland forsøke å påvirke Vesten, inkludert Norge, gjennom påvirkningsoperasjoner, sier hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth.
– De vil nok drive aktiviteter som skal så frykt blant oss. I Norge tror jeg vi vil merke det gjennom forsøkt sabotasje, trusler og andre virkemidler mot den maritime sektoren, sier Røseth til Nettavisen.
I Russland er mannen som hvisker Putin i øret angående det maritime tidligere sjef for det russiske sikkerhetsrådet, Nikolaj Patrusjev.
– Patrusjev er en hauk som demoniserer Vesten og vil nok benytte seg av skyggeflåten til å drive hybrid krigføring, sier Røseth.
ØYNENE PÅ NORGE: Tidligere sjef for FSB og det russiske sikkerhetsrådet har nå et ansvar for Russlands maritime interesser.
Foto: Kirill Kudrjavtsev (AFP / NTB)
Skadeskutt militær
Rusi-forfatternes premiss for økt russisk hybridkrigføring er at det russiske forsvaret sliter med å gjøre større fremskritt på slagmarken i Ukraina.
– Med en konvensjonell militær verktøykasse som krymper raskt, og med Vestens økende industrielle kapasitet, blir hybrid krigføring ikke bare overkommelig rent økonomisk, men nødvendig. Moskvas eneste reelle verktøy for å påføre kostnader og opprettholde illusjonen av offensiv kapasitet, skriver forfatterne.
Les også: Zelenskyj: Ønsker sikkerhetsgarantier i mer enn 15 år
Motgiften er, ifølge forfatterne, at Europa fortsetter å støtte Ukraina. Sanksjoner, ukrainske angrep dypt inne i Russland og våpenstøtte gjør krigen svært kostbar for Russland, argumenterer de.
– Samtidig er dette en smertelig langsom prosess som også påfører ukrainerne store menneskelige lidelser, skriver de.
Rusi-forskerne ber også europeiske myndigheter gjøre mer for å avskrekke Russland fra slike hybride angrep. De foreslår for eksempel å gjøre det mer tydelig hva som bryter med Natos retningslinjer for hva som defineres som et angrep.
– Dagens tilnærming, hvor hver hendelse behandles som isolert, skaper et vakuum som Moskva ikke bare kan utnytte, men må utnytte fremover, fastslår de.
DØMT: En tysk-russer ble i oktober dømt til seks års fengsel for å ha spionert på tysk kritisk infrastruktur til fordel for Russland.
Foto: Michaela Stache (AFP / NTB)
– To scenarioer
Tom Røseth ser for seg to mulige scenarioer den dagen krigen i Ukraina tar slutt. Det ene innebærer et Russland som anser Ukraina-krigen som en suksess.
– Med følelsen av suksess og med en vedvarende forståelse av Europa som hovedmotstander, er en normalisering mellom Russland og Europa lite sannsynlig. I den situasjonen vil de ha frigjort ressurser til å gjennomføre massive hybride operasjoner mot Vesten.
Det andre er et Russland som sitter igjen med en taps-følelse:
– Da kan man få en periode med mulige interne problemer i Russland. Det kan føre til at de kanskje har mindre ressurser til å gjøre ting utenlands, men man kan også få et ganske desperat Russland. Det er nok en større utfordring med et selvsikkert Russland, sier Røseth.
ØKT AKITIVTET: Tom Røseth ser for seg at Russland vil rette hybridkrigføringen mot særlig en norsk sektor.
Foto: Vetle Ravn Viken
Færre angrep 2025
Til tross for gjentatte drone-observasjoner ved flyplasser i Europa, deriblant på Gardermoen, har antallet hybride angrep sunket i 2025 sammenlignet med året før, hvis man ekskluderer nettopp dronene.
Det viser tall fra det Universitetet i Leiden i Nederland, sitert av France 24. Universitetet kartlegger russiske hybride angrep i Europa, og en av forskerne bak stiller seg bak påstanden om økt aktivitet i 2026.
– Hvis fredsforhandlingene går i vasken, tror jeg vi vil se flere hybride operasjoner, sier Bart Schuurman som forsker på politisk vold.
Vil du se neste video?
Zelenskyj reagerer på Trump-utsagn1:03
Under president Vladimir Putins årlige oppsummering av årets pressekonferanse fikk britiske BBC muligheten til å stille presidenten spørsmål. BBCs Russland-korrespondent, Steve Rosenberg, fikk stilt flere kritiske spørsmål til den russiske presidenten.
I Norge har man sett drone-aktivitet rundt militære installasjoner og flyplasser, men sluppet unna billigere enn danskene eller tyskerne. Røseth mener at en årsak kan være at Norge ikke oppfattes som like fiendtlig i Moskva.
– I Russland lages det lister over hvor ille vestlige land er. Vi blir nok ansett som et uvennlig land, men som det likevel går an å ha et konstruktivt samarbeid med, forklarer etterretningseksperten.
Actionserie-hendelse
Det franske nyhetsbyrået omtaler en hendelse fra denne høsten som like gjerne kunne vært en scene fra en hvilken som helst spionfilm.
Det russiske dissidenten og regimekritikeren Vladimir Ostjetsjkin sto nemlig og lagde mat hjemme i den franske badebyen Biarritz da han så en rød prikk bevege seg på tvers av veggen.
ATTENTATFORSØK: Et attentatforsøk mot Rheinmetall-sjef, Armin Papperger, ble avverget.
Foto: Ronny Hartmann (AFP / NTB)
Den røde prikken stoppet til slutt på ham selv og han kastet seg på gulvet mens familien gjorde det samme. I oktober ble fire personer arrestert for attentatforsøket.
I 2024 ble et attentatforsøk mot sjefen for den tyske våpengiganten Rheinmetall avverget etter at tyske og amerikanske etterretningstjenester avslørte planene.
I PSTs trusselvurdering for 2025 slo de fast at de anså det som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2025. Neste vurdering kommer tidlig i 2026.
Les også: Trump: – Vi har gjort store fremskritt