Selv bakerste mann på tribunen skal føle at Norge er et lag. 

TIL VM: Landslaget feirer seieren i VM-kvalifiseringskampen i fotball mellom Norge og Italia på San Siro.Foto: Lise Åserud / NTB

Det er så banalt, så tilsynelatende enkelt, så åpenbart. 

Og så viktig. 

I 2025 kvalifiserte det norske fotballandslaget for herrer seg til VM. Det var første gang på 28 år. I en sak hos NRK mente kroppsspråkekspert Ingrid Lian å vite hva som skiller 2025-landslaget fra tidligere års utgaver. Hva det var som gjorde at vi endelig nådde det målet Norge har slitt med i så mange år. Hun kunne se det på kroppsspråket, sa hun. 

Hun kunne se samholdet i laget. 

Mandag kveld skal landslaget hylles på Rådhusplassen i Oslo 17.45. 18.30 vil Erling Braut Haaland og co. komme ut på balkongen mot Rådhusplassen for å motta folkets hyllest.

Det første eksempelet hun trakk fram var Martin Ødegaard under 3-0-seieren mot Italia i sommer. Kristoffer Vassbakk Ajer hadde slitt med lite spilletid hos Brentford hele våren. Men under Italia-kampen spilte han stødig, og da han forpurret et italiensk angrep med en klokkeren sklitakling, stoppet Martin Ødegaard opp, satte foten på ballen og applauderte lagkameraten med armene over hodet. «Han viser tydelig med kroppsspråket at han er fornøyd med innsatsen til lagkameraten. Alle ser det. Bakerste mann på tribunen ser det også», sa Ingrid Lian om Ødegaards applaus.

Det burde være åpenbart, men det er ikke alltid vi er så flinke til det her i Norge: Å gi anerkjennelse til noen som har gjort en ekstra innsats. 

Et annet eksempel forskeren trakk fram som et tegn på samholdet i landslaget, er hvordan Leo Østigård oppfører seg på benken. Selv om han ikke får spille, er han med og heier fram de andre på laget. «Han støtter de som skal starte, og klarer å håndtere det, selv om det åpenbart må være tøft for han», sa forskeren til NRK. 

Han setter laget først. 

«Vi har ingen idioter på laget. Vi har et veldig, veldig bra miljø», sa Alexander Sørloth på en pressekonferanse i oktober. 

Noen av verdens beste fotballspillere, som tjener millioner på millioner av kroner i måneden, drar de andre med seg og setter egoet til side når de spiller som et lag. 

I nyttårstalen sin snakket kong Harald om lagånd, om gleden av å være sammen med mennesker som får til noe i fellesskap. Også han nevnte lagånden landslaget, men han trakk også fram lagånden i kor, korps, idrettslag, borettslag og vennegjenger. Han snakket om hvordan vi alle som en burde komme oss ut og stille opp, selv om det kanskje koster litt. Han snakket om verdien av det han kalte hverdagsdemokratiet.  «Vårt beste sivile vern både i fred, krise og i verste fall krig, er en befolkning som står sammen, og som er villig til å bidra – hver på sin måte. Både med hode, hjerte og hender. Med tid og med krefter. Velkommen på laget, hver og en», sa kong Harald. 

Selv bakerste mann på tribunen skal føle at Norge er ett lag.