– Amerikanerne «driter» i Nato-avtalen. Situasjonen er prekær.
Det sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), til
Dagbladet på spørsmålet om Trumps nyligste Grønland-trusler er reelle.
Natt til mandag gjentok president Donald Trump at USA «trenger Grønland». Uttalelsen kom under et intervju i kjølvannet av det amerikanske angrepet på Venezuela lørdag 3. januar.
I intervjuet, gjort av The Atlantic, gjør han det klart at Venezuela kanskje ikke er det siste landet som blir gjenstand for amerikansk innblanding.
– Vi tror ikke det skjedde
– Prekær situasjon
Neumann mener helgas angrep viser at USA bryter
med den liberale verdensordenen og ideen om at statsoverhodet har immunitet. Samtidig mener han at begrepet «Vesten» er i ferd med å råtne, at Trump ikke bryr seg om egne allierte og at barrierene mot å behandle Europa dårlig dermed faller.
– Det er et nakkeskudd på Nato fra amerikansk side. Åpen aggresjon mot et alliert land. Det er ikke småtteri.
Ivar Brynild Neumann
Ivar Brynild
Neumann
Direktør ved Fridtjof Nansns Institutt.
FNI-direktøren mener det er stor sannsynlighet for at man vil se amerikanske troppeforflytninger
i områdene rundt Grønland de neste månedene. Samtidig tror han ikke Danmark vil svare med militærmotstand mot «storebror».
– 2026 er året amerikanerne tar til seg Grønland, sier
Neumann.
Han mener det er snakk om et når, og ikke hvis, Nato rakner og at Danmark bør prise seg lykkelige over at de er en del av EU – som foreløpig har vist sterk støtte til både Danmark og Grønland.
– Dette er ikke tida for å ikke være med i EU. Norge må inn og situasjonen er prekær.
ANGREP: Under en pressekonferanse gikk president Donald Trump i detalj om hvordan angrepet i Venezuela ble gjennomført. Video: Reuters / AP.
– Det er rart
Utenriksminister Espen Barth Eide sier til Dagbladet at det er et annet alvor nå.
– Da dette falt sammen med snakket om Canada, ble det kanskje oppfattet som mer løst, men han har vært konsistent med henblikk på Grønland i ett år nå, sier han.
UiO- og Nupi-forsker Marianne Riddervold forklarer at det er vanskelig å forstå hva USA egentlig vil. Hun peker på at Grønland er en del av den vestlige halvkule, det området som er definert som det viktigste for USA både utenriks- og sikkerhetspolitisk i den nasjonale sikkerhetsstrategien.
– Det som gjør det rart er at uansett om det handler om sikkerhet eller tilgang til naturrsessurser og mineraler, så kan USA få tilgang til det. USA har hatt opp til 17 militære baser på Grønland tidligere og kan trolig få så mange de ønsker, forteller Riddervold til Dagbladet.
Hun poengterer at det bare er én militærbase i bruk per dags dato.
Marianne Riddervold
Marianne
Riddervold
Forsker ved Nupi.
– Det ligger noe mer enn bare tilgang og militær sikkerhet her, og det er det vi sliter med å forstå.
Riddervold tror det kan være et ønske om kontroll over områdene rundt USA.
TRUER GRØNLAND: USAs president kommer igjen med trusler mot Danmark og Grønland, forskere tror det handler om noe mer enn naturressurser og sikkerhet. Reporter: Vegard Krüger
– Så kan det virke som om det ligger et ønske om å utvide USAs geografiske område.
Hun tror likevel det er et langt stykke fra det ønsket til å faktisk gjøre noe aktivt eller militært for å få kontroll.
– Ville ikke overlevd
Dersom et slikt angrep skulle finne sted, ser også hun mørkt på Nato-alliansen.
– Hele poenget med alliansen er at man står samlet i å forsvare seg mot andre. Særlig da Russland. At man skulle forsvare seg mot den viktigste aktøren i alliansen ville forandret Nato helt.
– Nato-alliansen ville ikke overlevd slik vi kjenner den i dag.
Nupi-forskeren forklarer at det ikke bare er Nato-traktaten som i teorien skal forsvare Grønland, selv mot egen alliert, men at også EU har en slags artikkel 5. Artikkel 42.7 sier at de andre EU-landene er forpliktet til å beskytte Grønland, dersom øya blir angrepet.
– Men i praksis har Europa ikke noe å stille opp med mot USA.
– Bør virkelig være bekymret
En krig i Europa mot USA kunne Europa rett og slett ikke vunnet, slår Riddervold fast.
– Jeg tror heller ikke vi kommer dit. Folk må ikke gå rundt og være redde for det. Jeg ser ikke for meg at det kommer til å skje, legger hun til.
Da Trump natt til mandag kom med nye Grønland-uttalelser sa han at samtalene om øya vil fortsette «om 20 dager».
Peter Viggo Jakobsen, lektor ved Forsvarsakademiet i Danmark, stiller seg kritisk til hvor realistisk akkurat det er.
– Man kan ikke stole på Trump når han setter en dato. Jeg oppfatter dette først og fremst som et taktisk grep for å få Danmark, Grønland og Nato til å stresse over hva som kan skje om 20 dager eller om to måneder. Hensikten er å legge press på Danmark for å tvinge fram en løsning som på en eller annen måte imøtekommer Trumps krav.