Uønsket fisk tilbys norske turister

Kypros:

Dragefisk har spredt seg fra Rødehavet til Middelhavet og truer med å utslette lokale fiskebestander. Fiskerne tar opp kampen ved å tilby den til restauranter.

Katten har i hvert fall lyst på dragefisken som serveres på restauranten til Stefanos Mentonis i den kjente turistbyen Larnaka på Kypros. Her kan også norske turister stifte bekjentskap med den i utgangspunktet uønskede arten, men som visstnok skal smake fortreffelig. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Den kypriotiske fiskeren Photis Gaitano løsner rutinert de giftige piggene til en dragefisk fra garnet og kaster det eksotisk utseende dyret i en bøtte med is. For noen år siden ville bøtta stort sett bare vært fylt opp av lokale fiskeslag, som pagell, mulle eller havabbor.

Men varmere klima gir varmere hav, som dragefisk, opprinnelig fra Rødehavet, setter pris på. Den har til og med kommet seg så langt nord som til Det joniske hav, hvor italienske myndigheter har bedt publikum om å fotografere og rapportere observasjoner.

Fisken med de karakteristiske røde og oransje stripene og antennelignende, giftige pigger, truer nå med å utslette lokale fiskebestander og ødelegger levebrødet til de rundt 150 profesjonelle fiskerne på Kypros.

Dragefisk, med sine karakteristiske oransje og røde striper, stammer opprinnelig fra Rødehavet. Varmere klima har ført den til Middelhavet, der den gjør stor skade. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Kulefisk også et problem

Det østlige Middelhavet har også de siste årene fått stifte bekjentskap med en annen invaderende fisk fra Rødehavet: sølvkinnet kulefisk.

Den er kjent som en alteter med kraftige kjever som biter gjennom fiskegarn og ødelegger fiskernes fangst. Heller ikke den har noen naturlige fiender utenfor Kypros, noe som gjør at bestanden eksploderer.

I motsetning til dragefisken kan kulefisken være svært farlig å spise. Den har den farlige nervegiften tetrodotoksin i kroppen. Hvis den skal inntas, må den tilberedes av erfarne kokker som vet hva de gjør, som i Japan, der fisken faktisk anses som en delikatesse.

Fisker Photis Gaitanos får stadig dragefisk i fangsten. Nå forsøker han å bekjempe den fremmede arten ved å tilby den til restauranter som en delikatesse. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Fallende inntekt

De nye fiskeartene har vært dårlig nytt for fiskere som Gaitanos. Han forteller at det er over to år siden han fanget en mulle, som tradisjonelt har vært en svært populær og velsmakende fisk.

– Jeg har drevet med dette yrket i 40 år. Inntekten vår, spesielt siden disse to fremmede artene dukket opp, har blitt dårligere hvert år. Det er nå et stort problem som påvirker fremtiden til fiskerne, sa han.

Den Almindelige Kommission for Fiskeri i Middelhavet (GFCM) har fastslått at i havet her, som varmes opp rundt 20 prosent raskere enn det globale gjennomsnittet, har forekomsten av invaderende arter økt gradvis – spesielt i den vestlige delen.

Modeller viser at varmere hav som følge av klimaendringer kan føre til at dragefisk vil spre seg kraftig over hele Middelhavet innen århundrets slutt.

Dragefisk er konkurransedyktig priset sammenlignet med andre, populære arter. På fiskemarkedet i Larnaca-havnen koster dragefisk mindre enn halvparten så mye som havabbor. Her på et fiskemarked i Larnaka på Kypros. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Mer attraktivt

EUs fiskerikommissær Costas Kadis, som selv er fra Kypros, fastslår at hyppigere og mer intense ekstremværhendelser, ofte knyttet til klimaendringer, kan gjøre Middelhavet mer attraktivt for fremmede arter.

Det rammer Europas fiskeindustri hardt. Samtidig som fangstene minker, skyter kostnadene i været fordi fiskeutstyret blir skadet av de nye inntrengerne og stadig må repareres.

– Det opprinnelige marine biologiske mangfoldet møter økt konkurranse og press, med konsekvenser for lokale økosystemer og næringer som er avhengige av dem, fastslår Kadis.

Noen EU-finansierte kompensasjonsprogrammer er innført for å hjelpe fiskere. Det siste, som ble iverksatt i fjor, betaler fiskere rundt 4,73 euro per kilo for å fange kulefisk for å kontrollere antallet. Kulefisken sendes deretter til forbrenningsanlegg.

Et annet prosjekt, Relionmed , som startet i 2017, har rekruttert rundt 100 dykkere til å drepe dragefisk rundt vrak, rev og marine verneområder. Kypros’ fiskeridepartement sier undersøkelser viser at hyppige nedslaktinger kan kjøpe tid for opprinnelige arter til å komme seg, men at det ikke er noen varig løsning.

Spiser opp problemet

En annen delløsning er altså å spise opp problemet. Lokale fiskere håper dragefisken vil slå an hos det fiskeelskende publikum etter en ny kampanje for å servere dragefisk som en delikatesse – uten de giftige piggene, selvsagt.

Kjente europeiske kokker og influensere har promoterte de nye og uønskede artene som et smakfullt alternativ til tradisjonelle fiskearter. Den anerkjente kypriotiske kokken Stavris Georgiou har blant annet laget sin egen oppskrift på dragefisk.

Kokken Stefanos Mentonis tilbereder gjerne dragefisken. Han har laget sin egen oppskrift, og mener fiskekjøttet er svært godt. Å spise den invaderende arten kan bidra til å bekjempe den – og gi fiskere verdifull inntekt. Foto: Petros Karadjias / AP / NTB

Mange greske tavernaer og fiskerestauranter har så smått begynt å introdusere fisken som et innslag på menyen.

En fordel er at dragefisk er konkurransedyktig priset sammenlignet med mer populær fisk som havabbor. På fiskemarkedet i Larnaka koster dragefisk mindre enn halvparten så mye som havabboren.

Norske turister

– Ved å innlemme invaderende arter som dragefisk i kostholdet vårt, kan vi gjøre denne utfordringen om til en mulighet for fiskerisektoren og samtidig bidra til å begrense miljøtrusselen forårsaket av disse artene, sier Kadis.

Stephanos Mentonis, som driver en populær taverna i Larnaka, som er et populært reisemål for norske turister, har satt dragefisk på sin meze-meny.

Nordmenn kan dermed også få sjansen til å spise – og kanskje være med på å holde arten i sjakk.

Fakta om invaderende arter

* Organismer som sprer seg utenfor sine naturlige leveområder, eller som utvider sin forekomst på en måte som fortrenger andre arter eller ødelegger deres habitat.

* Ofte generalister med få eller ingen naturlige fiender som derfor lettere kan utkonkurrere de lokale artene.

* Den viktigste årsaken til artsutryddelse etter habitatødeleggelse.

* Årsaken er menneskelige handlinger eller klimaendringer.

Kilde SNL

Vis mer
Vis mindre