– Det
var veldig mange følelser for meg de første dagene, så jeg har kanskje ikke
sittet igjen med de mest positive følelsene. For jeg fikk liksom «full blown» angst.

Jonas Lihaug (36) har nettopp sett første episode av årets «Farmen kjendis»-sesong på det store lerretet på Saga kino i Oslo når TV 2 møter youtuberen på seriens pressetreff.

Sammen med flere av deltakerne fikk han gjenoppleve et heftig angstfall fra innspillingen i fjor sommer.

Det var i en intervjusituasjon borte fra de andre kjendisene på gården at Lihaug knakk sammen i gråt.

– Man ser bare toppen av isfjellet i episoden. Jeg hadde angstanfall i 40 minutter der inne. Jeg var langt, langt nede, så det var en 40 minutter lang psykologtime for meg. 

ANGST: Jonas Lihaug har angst for åpent kamera. Foto: Skjermbilde / TV 2

ANGST: Jonas Lihaug har angst for åpent kamera.
Foto: Skjermbilde / TV 2

Følte seg utenfor

Til TV 2 forklarer 36-åringen at han har reflektert over hvorfor han ble rammet av den plutselige angsten. 

– Jeg slet med å finne min plass, og det trigget ganske mye følelser i meg. De fleste kjenner liksom fasadene til hverandre, og jeg satt med en følelse av at folk liksom ikke kjente meg for den jeg var. De kjente meg mer som en høylytt tullekopp. Som jeg også er, men jeg følte meg ikke sett. 

I tillegg hadde han vært sammen med kjæresten sin i bare to-tre måneder på dette tidspunktet, og kjente på et sterkt savn fordi han ikke fikk ha noe kontakt med henne.

– Med en gang jeg kom inn
dit, ble jeg veldig redd for at hun ikke visste hvor mye jeg savnet henne. Fordi
jeg hadde vært så pragmatisk i forkant. Jeg har aldri følt meg så isolert noensinne. Jeg har vært på
andre programmer, men da har du alltid litt mobiltid her og der. 

VARIERT GJENG: Det er mange sterke og ulike personligheter på gården. Foto: Anton Soggiu / TV 2

VARIERT GJENG: Det er mange sterke og ulike personligheter på gården.
Foto: Anton Soggiu / TV 2

– Sov ikke 

I «Farmen kjendis» forteller Lihaug at han først hadde angst da han var ti år og lærte om universet på skolen.

– Det er det mest tydelige, klare angstanfallet jeg har hatt. For da sov jeg ikke på mange dager. Det var jo tidlig å føle på en sånn type eksistensiell angst. Men jeg tror det ble bearbeidet og jobbet med på en så god måte at jeg prosesserte det i en alder av ti år. 

Han fortsetter:

– Men jeg husker veldig godt angstfølelsen fra den gang, så det ble veldig tydelig for meg at nå var det også angst. 

Lihaug er kjent som komiker og youtuber, og har gjerne vist offentligheten den mer tøysete siden av sin personlighet.

– Dette er kanskje en av de sidene ved meg som folk ikke kjenner så veldig mye til. Bak alt tullet og fjaset så er det veldig, veldig mye tenkning og ofte veldig mye negative tanker. Jeg vil si absolutt at jeg alltid har hatt mye negative tanker. 

UKJENT SIDE: Jonas Lihaug kjente tidlig i livet på angst. Foto: Marte Christensen / TV 2

UKJENT SIDE: Jonas Lihaug kjente tidlig i livet på angst.
Foto: Marte Christensen / TV 2

– Forsvarsmekanisme

I kinosalen under pressevisningen kunne latteren til Lihaug høres tydelig når scenene rundt hans angstanfall ble vist.

 – Latteren begynte mest med tanke på den lappeseansen med Kim (Kolstad, journ.anm.). For det husker jeg veldig godt, og jeg ble veldig preget av det. Men det skjedde egentlig etter at jeg hadde hatt hele angstanfallet. Så når jeg ler av det, så ler jeg fordi det er veldig komisk. At jeg blir lei meg fordi «Jens August» ikke takker for lappene. 

Han mener også at det å le av vanskelighetene kom av usikkerhet, og at det ble som en forsvarsmekanisme.

BLE BEDRE: Etter hvert fikk Jonas Lihaug bedre dager inne på Li gård. Foto: Anton Soggiu / TV 2

BLE BEDRE: Etter hvert fikk Jonas Lihaug bedre dager inne på Li gård.
Foto: Anton Soggiu / TV 2

– Det er helt sikkert noen i det ganske land som kommer til å synes at jeg er veik fordi jeg gråter på dag to av «Farmen», men jeg håper at det norske folk kan møte meg med åpne armer.

I dag er han glad for å kunne bidra med åpenhet rundt psykisk helse.

 – Jeg er glad for at jeg får være litt angstens ansikt der inne. Senere tok jeg det opp med gruppa. Fordi det er veldig viktig å snakke om de tingene som er vanskelig. Er det én ting jeg lærte av det jeg opplevde
som tiåring, og noen ting jeg opplevde på videregående, så er det at ingen av mine problemer, i hvert fall sånne typer
problemer, løser seg uten at man snakker om det.