Nils Heldal Bystyrerepresentant for SV

Publisert:
6. januar 2026 kl. 07:30
Oppdatert:
6. januar 2026 kl. 07:30

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.


Nils Heldal.
Foto: Håvard Haugseth Jensen

Så kom snøen, og sammen med den kom salt på veiene. Bra for buss og sykkel, kanskje. Dårlig for hunder. Det svir under potene. Som en lykkelig eier av en liten yorkshireterrier må jeg gå til innkjøp av potesokker. For små hunder finnes de som regel bare i rosa. Har ikke noe problem med å flanere ned Nordre med en barbiehund, men jeg velger først å angripe saltet, før jeg ender opp med julemarkedet.

Norge er på verdenstoppen i salting av vei pr. innbygger. Noe som ikke er rart all den tid vi ifølge Trondheim kommune ikke bare salter når det snør. Vi driver også med noe som kalles «preventiv salting». Altså, vi salter sånn i tilfelle rottefelle.

Vi blir klokere med årene, og ifølge forskning.no er salting av vei er mye mer miljøskadelig enn vi visste da vi startet med nedsaltingen.

Saltet gjør at alt som kan ruste, ruster mer, kjappere og får kortere levetid. Vi vet at saltet skader trær og busker, at det lekker ned i grunnvannet, forhindrer sirkulasjon av oksygen og påvirker økosystemer negativt. Men det nokså nye er at saltet (som vi selvsagt må importere, gjerne fra middelhavsområdet, med den CO₂-belastningen det medfører i transport) også har med seg mikroplast fra stedet det ble utvunnet. Så saltet er vitterlig en troika av en miljøbombe.

Både kommunen og Vegvesenet vet dette. Og alle sier de jobber for mindre salt. Men det går treigt. Så her kommer et bidrag til mindre salt, som også kan gjøre Jule-Trondheim til en destinasjon.

Akkurat som vår paraplygate ikke er unik, er ikke julemarkedet det heller. Paraplygata finnes i Bergen, Lisboa, London, Alicante og Barcelona for å nevne noen få byer, og julemarkeder i mindre eller større versjoner finnes over hele landet og i hele Europa. Det handler om søtsaker, bodsalg og pariserhjul. I Trondheim, som i Bergen, som i London.

Byrådsleder Reinskou uttalte til Adressa at han har som ambisjon å gjøre julemarkedet vårt om til en destinasjon. For å få til dette må vi supplere med noe som ikke er generisk.

La meg understreke «supplere». Vi beholder det vi har, men lager ett til på Erkebispegården. Vi kan utfordre Olavsfest til å arrangere, og vi kan la dette julemarkedet først og fremst handle om den kristne delen av julefeiringen. Litt rart å si det, men bare det grepet ville gjort dette julemarkedet ganske unikt i europeisk sammenheng. Vi kjenner alle igjen Coca-Cola-nissen, men nesten ingen kan navngi de tre vise menn. Det nærmer seg 2030 også, selv om det er 2031 vi burde ha feiret. Altså, året han ble helgen.

Siden det virker som vi ikke skal arrangere en pøkk i Granåsen i uoverskuelig tid, kan vi bruke lagringssnøen der til å lage sparktraseer i Midtbyen. De vil knytte de to julemarkedene sammen. Vi kjøper inn en haug med sparker, selvfølgelig av modellen Rapp, som kom fra Trondheim. Og vi låner dem bort til de besøkende på julemarkedet, slik at de kan sparke i skytteltrafikk mellom julemarkedene.

For at dette skal la seg gjennomføre, må vi gjøre Midtbyen sparkvennlig. Hvordan gjør vi det? Vi gjør Midtbyen om til en saltfri sone hele desember. Bra for miljøet, bra for julemarkedene, bra for potene og gull for Trondheim som destinasjon.

Da drar jeg til butikken for å kjøpe potesokker. Sees på Nordre.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!