PARIS: Ukraina ønsker seg britisk og fransk militær tilstedeværelse. Hva som vil bli Norges bidrag, er uavklart.
Statsminister Jonas Gahr Støre er i Paris i møte med «koalisjonen av de villige». Foto: Olav Olsen
Er vi virkelig på vei mot en fred i Ukraina? Dagens toppmøte i Paris skal få på plass ett av de to gjenstående og vanskeligste punktene, nemlig spørsmålet om sikkerhetsgarantier for Ukraina.
Dette er tiltak som skal sørge for at Russland ikke angriper Ukraina på nytt dersom partene blir enige om en fredsavtale eller våpenhvile.
Dagens møte er det første siden mars i fjor med 27 statsledere i «koalisjonen av de villige» som støtter Ukraina.
– Møtet bør fullføre prosessen om å formulere sikkerhetsgarantier, sa en tjenestemann ved president Emmanuel Macrons kontor.
Vil de klare å bli enige om en endelig plan som kan beskytte Ukraina, og som president Vladimir Putin vil godta?
Åpner for å bidra med norsk personale i Ukraina
På et pressetreff i forkant av møtet sier Støre:
– Venezula og Grønland påvirker stemningen, men Norge kommer til å bidra, sier Støre.
Han er tirsdag i Paris for å delta på møtet i den såkalte koalisjonen av villige land.
Det har vært jobbet nært mellom USA, Ukraina og Europa de siste ukene, kunne Støre informere. Det er spesielt to områder som fremheves som viktige.
– Det første er sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en mulig våpenhvile med Russland. Altså garantier som kan bidra til at Ukraina kan fortsette å leve i fred etter en slik avtale, og som krever engasjement fra USA og fra Europa. Der vi har kommet et betydelig skritt videre, sier Støre.
Han sier at hovedkomponenten i sikkerhetsgarantien må være at Ukraina ivaretar de ukrainske grensene.
– I tillegg til vil jeg si at USA siden november har gått aktivt inn og bekreftet at de stiller med sikkerhetsgarantier som er troverdige. (…) Vi har deltatt i planleggingen av hva som kan være en slik sikkerhetsgaranti. Det har vi deltatt på fra starten av. I dag vil vi bekrefte at Norge vil bidra konkret til det.
Det andre området som er viktig, er arbeidet med en gjenoppbyggingsplan for Ukraina, mener statsministeren.
– Ukraina har tatt store skader som følge av denne krigen med millioner av flyktninger. Det er store oppgaver for gjenoppbygging, sier Støre.
Han sier de nordisk-baltiske skal påta seg ansvaret med å bidra til oppbyggingen av en egen ukrainsk brigade inne i Ukraina.
– Så er det ikke utelukket at norske militære kan også trene ukrainske militære inne i Ukraina. Men forsvaret av grensen i Ukraina, de som står ved grensen der, det skal være den ukrainske militæret, og vi skal bidra til at de har kapasitet til det, sier han.
Fem viktige spørsmål for møtet
Hvordan skal en våpenhvile mellom Russland og Ukraina overvåkes?
Vis merHva skal Norge bidra med?
Ukraina ønsker seg militær tilstedeværelse fra sentrale europeiske land som en del av sikkerhetsgarantiene etter en våpenhvile. Det gjelder særlig atommaktene Frankrike og Storbritannia, har Volodymyr Zelenskyj sagt til avisen Kyiv Independent.
Også Norge kan få spørsmål om å bidra til en slik styrke. Statsminister Jonas Gahr Støre har foreløpig ikke svart ja eller nei til dette.
– Vi kommer til å bidra til Ukrainas forsvar og til de sikkerhetsgarantiene som gis. Om det er aktuelt med norske soldater, det har vi ikke avgjort, sa han i desember.
Soldater fra den franske republikkgarden ved Elyséepalasset i Paris i forindelse med dagens toppmøte om krigen i Ukraina. Foto: Michel Euler, AP/NTBHvem er med på Paris-møtet om Ukraina?
24 EU-land, det vil si alle EU-landene bortsett fra Ungarn, Slovakia og Malta.
Vis mer
Frankrikes president Emmanuel Macron er vertskap for møtet, sammen med britenes Keir Starmer og tyske Friedrich Merz. Her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Benoit Tessier, Reuters/NTBHva vet vi om sikkerhetsgarantiene?
Flere kilder har hevdet at det viktigste som har skjedd i fredsprosessen den siste måneden, er spørsmålet om nettopp sikkerhetsgarantier. Garantiene beskrives som «tre forsvarslinjer», sier anonyme franske kilder til Ukrajinska Pravda:
- Første linje er en sterk ukrainsk hær på opp til 800.000 soldater. Den loves langsiktig støtte fra «koalisjonen av de villige».
- Andre forsvarslinje er tilstedeværelsen av styrker fra europeiske land i Ukraina. De europeiske landene er villige til å sende 10.000–15.000 soldater til Ukraina dersom det blir en våpenhvile, ifølge tyske Die Welt. De skal hverken delta i kamphandlinger eller overvåke våpenhvilen.
- Tredje forsvarslinje skal i hovedsak USA stå for i form av en sikkerhetsgaranti som ligner på Natos artikkel 5Natos artikkel 5Artikkel 5 i Nato-pakten slår fast at et væpnet angrep mot et Nato-medlem skal sees på som et angrep mot alle. Hvert medlemsland er da forpliktet til å sette i verk «nødvendige» tiltak.. Tanken er at USA skal love å bidra med en «en koordinert militær respons» hvis Russland angriper igjen.
En eventuell våpenhvile skal overvåkes med droner og satellittovervåking.
Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner på vei til samtalene i Paris i dag. Utenriksminister Marco Rubio meldte avbud på bakgrunn av USAs angrep på Venezuela, noe som vekker bekymring blant europeerne. Foto: Michel Euler, AP/NTB
En fredsplan på 20 punkter er nå 90 prosent ferdig, hevdet Zelenskyj i julen.
Den inneholder også et punkt om at alle sanksjoner mot Russland gjeninnføres umiddelbart hvis det kommer et nytt angrep. Dersom Ukraina bryter våpenhvilen, oppheves alle garantier.
Det vanskeligste spørsmålet
Fra russisk side er flere av punktene allerede avvist kategorisk, blant annet planen om å utplassere styrker fra Nato-land i Ukraina.
Det vanskeligste spørsmålet, nemlig kravet fra Russland om at Ukraina oppgir de østlige fylkene Donetsk og Luhansk, er fortsatt uløst. Zelenskyj foreslo før jul at dette måtte opp til folkeavstemning.
– Ukraina bruker dette for å utsette en beslutning. En folkeavstemning vil kreve minst to måneder, sier en ukrainsk analytiker til avisen Telegraf.
Både han og flere andre kommentatorer mener det vi egentlig er vitne til, er diplomatisk spill av enorm betydning. Ukraina, Europa og Russland ønsker å unngå å få skylden dersom Trumps fredsprosess går i vasken.
– Målet er styrke og samle posisjonene til Europa og USA. Et slik press er eneste sjanse til å få russerne til å ta spørsmålet om våpenhvile og fred seriøst, sa Polens statsminister Donald Tusk.
Uansett hva som kommer ut av møtet, må mange av punktene først behandles i nasjonalforsamlingene til de ulike landene.
Kupjansk er en av flere ukrainske byer som er lagt i ruiner. Putin skrøt før jul av at byen var erobret, men i virkeligheten hadde ukrainske styrker gjennomført et motangrep og tatt tilbake det meste av den. Foto: Den ukrainske hæren, Reuters/NTB