Publisert:
6. januar 2026 kl. 17:06
Oppdatert:
6. januar 2026 kl. 17:06
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Jeg er innvandringsliberal. Ikke fordi jeg er naiv, men fordi jeg tror på menneskeverd, frihet og et samfunn som er sterkt nok til å inkludere. Nettopp derfor reagerer jeg når Tonje Brenna og andre sier at vi liberale må «skjerpe oss». For ja, vi må skjerpe oss. Men ikke slik hun antyder.
Å skjerpe seg er ikke å gjøre innvandring til et problem i seg selv. Å skjerpe seg er å ta ansvar for konsekvensene av politikken man fører. Det er å erkjenne at innvandring uten fungerende integrering ikke er solidaritet, det er uansvarlighet.
La oss begynne med det åpenbare: Integrering kan mislykkes. Vi trenger ikke spekulere, vi kan se på konkrete eksempler. Sverige er det mest nærliggende. Et land med gode intensjoner, høy moralsk selvtillit og lenge en nærmest grenseløs tro på at ting «ordner seg». Det gjorde de ikke. Resultatet kjenner vi godt dessverre. Segregerte bydeler, parallellsamfunn, gjengkriminalitet og en politisk pendel som har svingt hardt i motsatt retning. Ikke fordi svensker er blitt onde, men fordi tilliten til prosjektet brast.
Frankrike er et annet eksempel. Forsteder preget av utenforskap, arbeidsledighet og en stat som har vært til stede med politi, men fraværende med muligheter. Også der ser vi hva som skjer når inkludering reduseres til retorikk.
Dette handler ikke om å peke finger mot «innvandrere». Det handler om å peke på samfunn som ikke tok integrering på alvor.
Plutselig ble innvandring et brennhett tema. Hvorfor?
Og før noen sier «men Norge er ikke Sverige»: Nei, det er vi ikke. Men vi er heller ikke immune. Også her hjemme ser vi økende ungdomskriminalitet i enkelte områder, lave sysselsettingstall i enkelte innvandrergrupper og barn som vokser opp i vedvarende utenforskap. Dette er ikke tilfeldigheter. Det er varsellamper
Å påpeke dette er ikke høyrepopulisme. Det er realisme. Å det er desto viktigere at vi liberale erkjenner dette.
Derfor blir det for enkelt når Brenna og andre reduserer kritikken til et spørsmål om moral. Problemet er ikke at liberale «har vært for snille». Problemet er at vi som samfunn ikke har vært tydelige nok, konsekvente nok og forpliktende nok.
For integrering skjer ikke av seg selv. Den krever en liberal politikk som faktisk fungerer!
Vi trenger at språkkrav faktisk blir fulgt opp, ikke bare vedtas. Vi trenger å styrke integreringen, ikke kutte den, som Frp ønsker. Vi må være flinkere til å inkludere flere inn i arbeidslivet. Samtidig må skolen være arena der man skaper vennskap, trygghet og opplever mestring og fellesskap.
Vi burde styrke de sosiale arenaene og sikre inkludering. Britisk forskning fra London (Institute for Fiscal Studies) viste at når rundt 30 prosent av ungdomsklubbene ble stengt i løpet av 2010-tallet, økte kriminaliteten blant unge merkbart. Samtidig viste de at ungdom som mistet nær tilgang hadde 14 prosent større sannsynlig for å begå kriminalitet i årene etter nedleggelsen sammenlignet med de som fortsatt hadde tilbudet. Dette viser tydelig at kutt i tilbud til unge har klar sammenheng med økende ungdomskriminalitet. Samtidig er det viktig at vi har tydelige forventninger om deltakelse, likestilling og respekt for grunnleggende verdier.
Jeg vil være krystallklar: Dette er ikke en argumentasjon for strengere grensekontroll som et selvstendig mål. Å stenge grensene er ikke løsningen, det er en flukt fra det komplekse ansvaret som følger med å være et åpent, liberaldemokratisk samfunn. Det er vårt ansvar som fellesskap å sikre at innvandrere blir inkludert, integrert og en aktiv del av det norske samfunnet, på våre premisser, med vår respekt for menneskerettigheter, og med vår forankring i demokrati og likestilling.
Innvandring bringer med seg rikdom kulturelt, menneskelig og økonomisk, men denne rikdommen blir ikke automatisk realisert. Den krever investeringer i språk, arbeid, utdanning, helse, samfunnsdeltakelse og trygghet. Å snakke om utfordringer er ikke å gi etter for frykt, det er å vise respekt for virkeligheten og for de menneskene som ønsker å slå rot her.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!