Skrevet av Steinar Sørensen.
Debatten om fylkesgrensen popper opp med ujevne mellomrom og ulik styrke.
Evenesordfører Terje Bartholsen tar til orde for utredning om fylkestilhørighet for Evenes. Dessverre fikk han ikke eget kommunestyre med seg. Eller, kanskje like bra, for utredning om fylkestilhørighet for Evenes bør omfatte flere kommuner.
Ordføreren i Lødingen Hugo Jacobsen foreskriver kraftigere lut, og foreslår grensen flyttet til midt i Vestfjorden. Resepten støttes, kanskje med justeringer av doseringen.
Fylkesgrensen (tidligere amt) ble etablert i 1671 av danskekongen. Det har vært noen grensejusteringer etter dette, ikke minst som følge av regionreformen som ikke omfattet «vår» grense. Spørsmålet nå er om en grense etablert for over 350 år siden, for et helt annet formål, fortsatt er tjenlig. Sett med dagens øyne synes den nesten gått opp i fylla, men likevel som skrevet i stein.
Paradokset er at fylkesgrensen er mye eldre enn riksgrensen, som ble reetablert så sent som i 1905. Andre grenser er justert ble ganger, Ofoten var f.eks. en kommune da kommunene ble etablert da Formannskapslovene ble vedtatt i 1837, mens Lødingen strakte seg til svenskegrensen.
Mange statlige etater, vesen, tilsyn og tjenester ser at dagens fylkesgrense ikke er tjenlig for sin organisering, og er organisert på tvers av fylkesgrensen. Det samme gjelder flere IKS´er og samarbeidsorgan som friluftsrådet og regionrådet. Sistnevnte – Hålogalandsrådet – ble i sin tid stiftet nettopp som et avbøtende tiltak på de utfordringer som fylkesgrensen skaper.
Det hadde vært interessant med et interaktivt kart som viser alle organiseringer på tvers av grensen, utfordringen er gitt.
Fylkesgrensen er så langt ikke fredet, endring bør utredes og innbyggere involveres. Noe annet er rett og slett tafatt. Dette får vi til med god kunnskapstilgang, gjensidig respekt og god takhøyde. Og uten å la oss inspirere av Trump.
Så ordførere: Sett dere sammen med god tilgang på kaffe og toscakake. Vi slipper dere ut igjen når det er hvit røyk over taket.